Den høyreekstreme gruppen Proud Boys har en sterk tilstedeværelse i virkeligheten. Journalist Vegard Tenold Aase tror ekstremister som tilbringer mye tid på nettet, er like farlige som dem. Foto: Noah Berger / AP
– «Keyboard warriors» er farligere enn organiserte ekstremister
Et viktig møtepunkt for høyreekstreme for å spre meninger og voldelige ideer, er internett. – Et økosystem skreddersydd for radikalisering, mener forfatter.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Det finnes en rød tråd mellom de fleste massedrap med en tydelig hatsk bakgrunn: Gjerningspersonene har tilbragt tid på forum og andre plattformer på nett, hvor de får både støtte og utløp for sine ekstreme holdninger.
Journalist og forfatter Vegard Tenold Aase tilbrakte seks år sammen med USAs nynazister for å skrive bok om det han opplevde underveis. Han har sett det som kanskje er det mest ekstreme av høyreekstremisme.
Han er ikke i tvil om at såkalte «keyboard warriors» er like farlige som organiserte ekstremister:
– På mange måter er de farligere. Alle massedrapsmennene har vært «keyboard warriors» før de ble «ekte warriors», sier han til ABC Nyheter.
– Drapsmenn tilhører felleskap
«Keyboard warriors» er et hyppig brukt navn på personer som får utløp for sine ekstreme holdninger på nettet - enten det er forum eller i kommentarfelt på Facebook.
Når det gjelder høyreekstrem terror de siste årene, har ikke gjerningspersonene vært en del av et organisert nettverk.
– Breivik, Roof, Tarrant, Robert Bowers, Crucius og så videre, er alle det vi tidligere ville kalt ensomme ulver, altså mennesker som har blitt radikalisert og som opererer utenfor etablerte grupper.
Journalisten mener det ikke lenger gir mening å si at de har blitt radikalisert på egenhånd. Internett har skapt et økosystem som er «skreddersydd for radikalisering», og at disse drapsmennene tilhører det fellesskapet, mener han.
– En viktig del av dette fellesskapet er forherligelse av vold, utveksling av ideer og metoder samt promoteringen av massedrap. Flere av de groveste terrorhandlingene i senere tid har blitt livestreamet over forskjellige plattformer og spredt blant brukere.
En subkultur på nett
Eviane Leidig er forsker ved Universitetet i Oslo sitt senter for ekstremismeforskning. Hun er delvis enig i at høyreekstreme «keyboard warriors» er farligere enn organiserte ekstremister.
Eviane Leidig er forsker ved Universitetet i Oslo sitt senter for ekstremisme. Foto: UiO
– Som vi har sett i Christchurch, El Paso og Halle, så er det noen veldig farlige konsekvenser av «keyboard warriors». Det er farlige offline-effekter av online-aktiviteten, forteller Leidig til ABC Nyheter.
Forskeren oppfordrer til å ta nettaktivititeten til høyreekstreme på nett på alvor, for de «utgjør en risiko for det demokratiske samfunnet».
– Det er en subkultur som formes på nettet. Disse brukerne finner en samhørighet med andre personer over hele verden, som glorifiserer vold. De er gode på teknologi og på å manøvrere seg på nettet for å forhindre å bli tatt av politiet.
Dette samfunnet av høyreekstreme «keyboard warriors» støtter hverandre i sine voldelige fantasier, forteller forskeren.
– Det er en tydelig trend at flere masseskyttere laster opp sine manifester på nettet og glorifiserer tidligere skyttere.
Les også : Halle-angriper erkjenner høyreekstremt motiv
– Folk som sitter og koker på egenhånd
Vegard Tenold Aase trekker frem Anders Behring Breivik som et stereotypisk eksempel på en «keyboard warrior». Breivik brukte mye tid på islamofobiske nettfora hvor han ga uttrykk for islamfiendtlige standpunkter, og publiserte som kjent et manifest på nett i forkant av Utøya-angrepet.
– Den nye inkarnasjonen av høyreekstremisme har i høy grad kommet fra den internett-subkulturen, sier journalist og forfatter Vegard Tenold Aase. Foto: Tone Knipperud
– Den nye inkarnasjonen av høyreekstremisme har i høy grad kommet fra den internett-subkulturen, gjennom nettsteder som gamergate og 4chan. Overlappingen mellom sånne folk og incel-bevegelsen, som også er en bevegelse med ekstremt stort potensiale for vold, er jo folk som sitter og koker på egen hånd.
Bakgrunn: «Incel»: – En farlig cocktail av selvforakt og kvinnehat
I Norge så vi det senest i august, da det kom frem at terrorsiktede Philip Manshaus hadde oppholdt seg på forumet EndChan, et underforum av det anonyme forumet 4chan.
Slike anonyme fora kan gi et farlig utgangspunkt for personer som brenner inne med ekstreme holdninger.
På forumet 8chan, et alternativ til 4chan hvor ingen ytringer ble moderert, var både mannen som drepte 49 mennesker i Christchurch på New Zealand og mannen som drepte minst 20 personer på et kjøpesenter i El Paso, aktive. Forumet ble stengt etter El Paso, og flere brukere flyttet over til EndChan - som Manshaus brukte.
Fjernes fra sosiale plattformer
Et tiltak som tas i bruk for å få bukt med spredning av høyreekstremisme på sosiale plattformer, er såkalt «no-platforming». Ved «no-platforming» blir de som sprer hatske kommentarer fjernet og bannlyst fra de sosiale mediene de benytter.
Tenold Aase påpeker at tiltaket bare fungerer til en viss grad, ettersom mange av brukerne finner hverandre igjen på nye plattformer. I stedet for å fjernes, flyttes de heller. Likevel har det en viss effekt:
– De blir kastet av en plattform, så finner de en ny. Men - samtidig fungerer det. Veldig mange av de profilerte høyreekstremistene er avhengige av inntekten de har kunnet få fra YouTube, PayPal, Patreon og sånne steder. Etterhvert som de har blitt sparket av disse stedene, har de ikke lenger så mange steder å snu seg til. De har ikke lenger noen måte å få en inntekt på.
Likevel synes Aase det kan være problematisk at opinionen får bestemme hvilke meninger som er tillatt å ha. Han har selv tilbrakt mye tid i de rødeste statene i USA, hvor det kunne bli skumle utfall dersom det gemene hop skulle få styre.
– Der er kvinners rettigheter til å bestemme over egen kropp dypt upopulære. Hvis de skulle få bestemme, ville veldig mange stemmer som kjempet for kvinners rett til selvbestemt abort bli lempet av. Derfor synes jeg det er litt skummelt at private aktører, som sosiale medieplattformer er, får lov til å bestemme.
Hvor mye skal ytringsfriheten tåle?
Et av de største motargumentene til å fjerne høyreekstreme fra sosiale medier, er at de benytter seg av sin ytringsfrihet. Men hva skal egentlig ytringsfriheten romme?
– Jeg tror ytringsfriheten blir brukt som strategi av høyreekstreme for å legitimere retorikken deres på nett. Selv om man kan sympatisere med noe av problematikken de tar opp, som sosiale og økonomiske problemer, bør det ikke kunne legitimeres med hatefulle ytringer, sier Leidig, og slår fast:
– Ytringsfrihet betyr ikke at de er fritatt fra konsekvensene av de ytringene.
I desember 2018 intervjuet ABC Nyheter Karoline Andrea Ihlebæk, daværende postdoktor i medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, om nettopp ytringsfrihet og no-platformingen. Den gang sa hun dette:
– Hele prinsippet for ytringsfrihet baserer seg på at ytringer best møtes med motytringer, ikke sensur. Men det er klart det er en utfordring hvis konspirasjonsteorier og ekstreme ytringer får dominere globale plattformer.
Les også : – Vi vil drepe deg, det er Proud Boys i et nøtteskall
