Se video.
Magnetfeltet akselererer – vil få spektakulært nordlys i sør
Beboere i sør kan komme til å oppleve litt av et syn i fremtiden, men nordlyset i nord vil ikke være det samme.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Magnetfeltet beskytter jorden mot solvinder og solstormer. De kan danne nordlys ved at elektrisk ladede partikler kolliderer med gasser i jordas atmosfære. De magnetiske polene blir brukt i både sivil og militær navigering, men også i forbindelse med satellittkommunikasjon.
På mandag kom en fremskyndet ny oppdatering av Verdens magnetiske modell (WMM) ut i offentligheten gjennom USAs Nasjonale institutt for miljøinformasjon.
Den nordlige magnetiske polen skyter opp farten fra nåværende sted i nordlige Canada og i retning Sibir i Russland. Man vet ennå ikke hvorfor.
Hvert femte år oppdateres WMMs data om magnetfeltet, men det er blant annet i lys av den uventede akselereringen at oppdateringen kom tidligere enn planlagt. På sikt kan forflytningen av magnetfeltet få konsekvenser for nordlyset her til lands.
– Mange mener at endringen i magnetfeltet som vi observerer – og endringen i magnetismens intensitet – vil gjøre at vi kan få mye sterkere nordlys i Sør-Norge i fremtiden, sier Alv Egeland, professor emeritus ved Universitetet i Oslo, til Aftenposten, som var først med å skrive om saken i Norge.
Aftenposten skriver også at Nord–Norge vil få langt mindre nordlys.
– Maksimal forekomst vil da bli i Sør-Norge, men man vil fortsette å se noe nordlys i Nord-Norge, sier Egeland til avisen.
Statskanalen i Sverige, SVT, har snakket med Gerhard Shwarz, geofysiker ved SGU (Sveriges geologiska undersökning), om de siste endringene.
– Det er komplekse prosesser i jordens kjerne som man tror fører til at magnetfeltet beveger seg raskere. Dette kan føre til at polene erstatter hverandre. Men dette skjer ikke ofte. Det siste kjente polskiftet fant sted for 700.000 år siden, sier Gerhard Schwarz, geofysiker ved SGU, til SVT.
Han blir spurt om det er grunn til bekymring, der Schwarz sier at magnetfeltet kan svekkes, og at jorden da blir mer sårbar for solvind.
– Men det finnes ikke vitenskapelige bevis for at det skulle kunne påvirke klimaet eller det biologiske livet. Den tekniske infrastrukturen kan bli påvirket, som GPS–satellitter og strømnettet, sier Schwarz.
Jordens magnetfelt
Jordens magnetfelt består av to motsatte poler. En i nord, og en i sør. Og dette feltet, magnetosfæren, strekker seg langt ut i rommet fra jordens overflate. Feltets styrke har variert opp gjennom tidene. Men det var betydelig svakere i jordens ungdom, enn det det er i dag. Polene har også byttet side opp gjenoom tidene, senest for rundt 700.000 år siden.
Kilde: Nature Geoscience, NE, publisert av SVT.
Les også: Nordlys over store deler av landet
