
5,7 millioner år gamle fotavtrykk sår tvil om menneskehetens opprinnelse

Var Afrika likevel ikke menneskehetens vugge? En forskergruppe mener forsteinede fotavtrykk på Kreta kan tyde på noe annet.
– Jeg har aldri tidligere opplevd lignende kritikk, sier professor Per Ahlberg som har publisert sine forskningsresultater i 28 år.
Årsaken er en ny teori som den svenske professoren og åtte andre har publisert i et tidsskrift for geologer, PGA, denne sommeren. Her mener de at et førmenneske, en såkalt huminin, har laget de 5,7 millioner år gamle avtrykkene som er funnet på den greske øya Kreta.

De utfordrer dermed den dominerende teorien om at menneskeheten geografisk først utviklet seg og begynte å gå på to bein, i områder sør for Sahara.
For både alderen og den geografiske plasseringen av de forsteinede fotavtrykkene, er kontroversielle.
– Ut fra et biogeografisk perspektiv er ikke dette noen stor eller overraskende oppdagelse, sier Ahlberg som er professor i evolusjonær utviklingsbiologi ved Uppsala universitet, til ABC Nyheter.
– Hvis du tenker deg at det hadde blitt funnet en fossil antilope på Kreta, som tidligere kun var kjent fra Afrika, da ville ingen ha blitt overrasket eller opprørt. Men når det handler om et førmenneske blir enkelte forskere veldig opprørte og mener alvorlig at dette er umulig, fier han.
Eldre enn «Lucy»
De hittil tidligste fotsporene etter våre forfedre har vært datert som 3,7 millioner år gamle og er funnet i forsteinet vulkanaske i Tanzania. Den en meter høye «Lucy» (funnet i Etiopia på 1970-tallet) regnes til samme gruppe, Australopithecus, og regnes som et ledd på veien til det moderne mennesket.

Men professor Ahlberg argumenterer for at sporene på Kreta kan vise noe helt annet.
Disse er adskillig eldre enn sporene fra Tanzania, hele 5,7 millioner år gamle, og viser at de første humininer geografisk kan ha spredd seg helt til det sørøstlige Middelhav.
– Det er i strid med hva man tidligere har trodd, sier Ahlberg til SVT.
– Fotsporene gir ny informasjon om hvordan og når vi begynte å gå på to bein. Disse sporene er to millioner år eldre enn de berømte Laetoli-sporene, utdyper Ahlgren overfor ABC Nyheter.
Det er flere forhold som spiller inn. For så lenge siden eksisterte for eksempel ikke Sahara-ørkenen. Da strakte en stor savanne seg over nordafrika.
I tillegg hang øya Kreta sammen med fastlandet, og det er derfor ikke helt usannsynlig at tidlige mennesker kan ha vandret her.
Ahlberg og forskergruppen utfordres nå av sine kollegaer. Noen mener ikke engang at avtrykkene viser fotspor, og andre synes det er utrolig at slike spor ikke skal være oppdaget tidligere.
– Middelhavsområdet er et av de mest gjenomsøkte i verden, påpeker for eksempel Lars Werdelin, professor i paleantologi ved det Naturhistorisk museum i Strockholm, overfor SVT.
Primitive fotavtrykk

Men Ahlgren avfeier kritikken.
– Dette er helt åpenbart virkelige fotavtrykk, sier han.
Professoren mener avtrykkene stammer fra en huminin som er enda tidligere enn funnene fra Tanzania.
– Fotavtrykket er noe mer primitivt, sier han og viser til at fotsålen er kortere.
Et trekk som viser at det kan være snakk om oppegående fortidsmennesker, er plasseringen av stortåa. Denne skiller seg fra andre pattedyr som bjørn, men også fra aper som har en mer tommelfingerlignende tå.
Ahlgren mener kritikerne oppfatter menneskehetens opprinnelse som noe spesielt.
– Det omfattes av en slags skapelsesmytologi, også for mange av dem som forsker på dette, sier professoren.
I artikkelen i PGA viser forskerne også til funn i Bulgaria og Hellas, Graecopithecus, hvor moderne tannanalyse antyder at skjelettrestene kan komme fra en av menneskehetens forfedre.
Disse tannfunnene mener enkelte kan dateres enda lengre tilbake, hele 7,2 milllioner år gamle, og at det viser at menneskehetens vugge lå i Europa, ikke Afrika.