Pengebruken i langrennVegard Ulvang: – Vi vil bremse utviklingen

Vegard Ulvang, som er leder for langrennskomiteen i FIS, er bekymret.
Vegard Ulvang, som er leder for langrennskomiteen i FIS, er bekymret. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Går altfor fort i en retning som vi ikke ønsker, sier Vegard Ulvang. Han leder langrennskomiteen i Det internasjonale skiforbundet (FIS), og han er bekymret.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Seefeld, Østerrike (ABC Nyheter):

Vegard Ulvang står foran den digre norske traileren inne på smøreområdet i Seefeld. Den står ikke alene. Mange av de andre nasjonene, flere for hvert år, har også buss- eller trailerordninger, men ingen er så store som den norske.

– Traileren er stor og imponerende og er sikkert fin for de som har arbeidsplassen sin der, men samtidig symboliserer den en utvikling som går veldig fort, som vi ikke liker og som vi ønsker å bremse, sier Ulvang.

Han og hans komitemedlemmer er bekymret for at utstyrsjaget og smørehysteriet skal gjøre langrenn til en sport som bare de mest velstående har råd til å drive. De er så bekymret at det i oktober var tema på et komitemøte.

– Når mange land, kanskje alle, bruker større ressurser på smøreteamet til landslaget enn på rekrutteringsarbeid, så er det noe som er galt, mener Ulvang.

Oversikt: Program for Ski-VM i Seefeld 2019

De velstående dominerer

– Men det som kanskje er mest bekymringsfullt, er at denne utviklingen sprer seg nedover i årsklassene. Alle vil gjøre som eliten. Kretslag kommer til renn for yngre med eget smøreteam med masser av utstyr og leier store telt. Det ser proft ut, og det er dyrt. I én Oslo-klubb bruker de i løpet av en vinter smøreprodukter for 140.000 kroner fordelt på et 50-talls løpere som har minst et halvt dusin skipar hver. Det blir dyrt, og det virker ekskluderende, sier Ulvang som ser utslagene på resultatlistene fra renn for de yngre løperne:

Den norske smørebussen ruver i landskapet. (Foto: Stein Erik Kirkebøen)
Den norske smørebussen ruver i landskapet. (Foto: Stein Erik Kirkebøen)

– De blir i økende grad dominert av barn og unge fra de mest velstående delene av Oslo. Det blir lenger mellom unge løpere fra mer tradisjonsrike langrennsdistrikter med lavere lønnsnivå.

– Men en slik utvikling er jo en del av idrettens natur, det handler om å bli best og å få de små marginene på sin side, og da er det viktig å ha det nyeste nye og det dyreste dyre av produkter under skiene av årets modell. Er det ikke en slags toppidrettens naturlov dere prøver å kjempe mot?

– Jo, det er problematisk. Men samtidig er vi inne i en utvikling som har eskalert kraftig i de siste årene, og som gjør at stadig flere blir ekskludert fra idretten på grunn av økonomi. Vi må gjøre noe. Kanskje er det ikke mulig å stoppe utviklingen, men jeg tror det at vi setter fokus på den i seg selv har en positiv signaleffekt.

Reportasje: Svensken som har vunnet mer enn Marit Bjørgen

VIDEO: Alt du trenger å vite om ski-VM: Dette er Norges medaljehåp:

Komité skal vurdere tiltak

– Og så slår dere til og setter ned en komité?

– Ja. Den skal følge utviklingen i vinter tett, og forsøke å komme opp med tiltak som kan bremse kostnadseksplosjonen.

Rundt tusen par ski var buksert inn i den norske smørebussen da den ankom Seefeld. FOTO: Stein Erik Kirkebøen
Rundt tusen par ski var buksert inn i den norske smørebussen da den ankom Seefeld. FOTO: Stein Erik Kirkebøen

– Hva slags tiltak?

– Vi får se. Noe er allerede blitt diskutert, delvis etter mønster fra Formel 1 hvor begrensninger er innført for å dempe utgiftsøkningen noe. Vi kan legge strengere begrensninger på hvor mange smørere som får akkreditering, vi kan stenge konkurranseløypa slik at det blir mindre tilgang for testing, vi kan innføre merking av og begrensning på hvor mange par testski nasjonene kan ha med seg. Alt dette vil gjøre det umulig å teste 14 forskjellige fluorprodukter, det vil redusere behovet for smørere og senke utgiftsnivået.

– Vil disse tiltakene slå rettferdig ut?

– Det avhenger av øynene som ser. Alle nasjoner er naturlig nok opptatt av å få tiltak som tjener deres løpere. Eventuelle restriksjoner vil svi mest for de store.

Tilbakeblikk: Da langrennsløperne smurte skiene selv

Ønsker at Norge tar ansvar

– Hva er Norges rolle i denne utviklingen?

– Vi er en av de største innen langrenn. Vi er kanskje den viktigste drivkraften bak den uønskede utviklingen. Jeg håper Norge vil være store nok til eventuelt å gi avkall på noe av det forspranget vi har på smørefronten i et forsøk på å få idretten inn i på en sunnere, økonomisk kurs, sier Ulvang.

Han vet at han har en tøff kamp foran seg.

Og at utfallet av den kan bli avgjørende for langrenns fremtid.

Samleside: Her finner du alle sakene om ski-VM