Unge Høyre-leder Ola Svenneby: – De unge har jo grunn til å være bekymret

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen.

Vi møter Ola Svenneby i Høyres hus i Oslo. Lederen for Unge Høyre tar i mot oss i chinos, olaskjorte og hvite sneakers. På veggen bak ham tikker nedtellingen til stortingsvalget. Den viser dager, minutter og sekunder igjen til midnatt 8. september 2025.

– Før la jeg ikke så godt merke til den, for det var så lenge til. Nå stresser den meg, for valget nærmer seg, sier Svenneby.

Han tar en slurk av boksen med sukkerfri energidrikk, og viser oss rundt i lokalene. Inne i kontorlandskapene bugner det av Erna-effekter, tegninger og malerier. I valgkampavdelingen flommer det over av blå rekvisitter. Utenfor glasskontoret hans er kjøleskapet dekket av magneter fra steder som Malawi, Nord-Makedonia og Tsjekkia – reisemål Svenneby har besøkt i embeds medfør. Ved siden av står en liten utstilling med shotglass fra private reiser.

– Jens Stoltenberg er flink

350 meter unna Høyres hus troner Stortinget. Hvem som flytter inn der til høsten, med de sedvanlige nøkkel- og blomsterseremoniene, tok mange for gitt rundt nyttår. I hvert fall dem som bikker mot høyre i sitt foretrukne politiske landskap. Men Stoltenberg, som fikk sin avskjedshilsen «Morna, Jens!» av en ropende Siv Jensen etter valgseieren i 2013, kan bli jokeren i årets stortingsvalg. Etter at Jonas Gahr Støre hentet ham inn som finansminister, har høyrebølgen endret status fra en tsunami til en liten krusning på vannet. Situasjonen slik den er nå, kan beskrives med ett ord: Thriller.

Tallene fra Poll of polls åtte siste nasjonale stortingsmålinger etter at Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg gikk ut på Slottsplassen 4. februar, viser at dersom velgerne under 30 år fikk bestemme, ville Sylvi Listhaug blitt statsminister i Norge. Fremskrittspartiet ville for første gang i historien blitt Norges største parti med 30 prosent av stemmene. Høyre og Arbeiderpartiet ville kjempet om andreplassen med rundt 18 prosent hver. Skiftet mot Frp og borgerlig side blant unge er ikke spesielt påvirket av Arbeiderpartiets vekst i opinionen etter regjeringsendringene. Ifølge en uttalelse fra Gabriel Steinsbekk i Altinget, ser det ut til at velgerne under 30 år er de som i minst grad har gått tilbake til Ap og rødgrønn side, mens det er flest blant dem mellom 30 og 64 år.

– Jens Stoltenberg er flink, sier Ola Svenneby.

– Hva legger du i det?

– Han har en eksistensiell forståelse av politikk. Han er monoman og her mener jeg det utelukkende positivt. Han kjører de samme prosjektene hele tiden med gjennomføringsevne. Erna har det samme. Winston Churchill og Trump likeså. De største politikerne er monomant opptatt av et lands utfordringer. Og den er forutsigbar. For eksempel vet vi at Trump alltid snakker om handel, USA og USAs forhold til andre land.

– De unge i dag uttrykker en generell bekymring og en frykt for å arve et samfunn som går i gal retning. Og de har jo grunn til å være bekymret, sier Ola Svenneby. Foto: Ivan Kverme / Finansavisen

Svenneby, som har ledet Unge Høyre i fem år, er en mester i verbal kunst. Det er ingen tvil om hva han mener.

– Jeg er direkte. Jeg beundrer også Margaret Thatcher. Ikke politikken, men hennes gjennomføringsevne og tæl. Kåre Willoch er det også vanskelig å komme unna.

– Men Trump? Er han bra for den høyrebølgen som rir nå?

– Nei, på ingen måte. Han er i ferd med å ødelegge for den høyrebølgen vi ser nå. Han har gjort det vanskelig, for stadig færre vil identifisere seg med ham. Se bare på Canada og Storbritannia. Trump fører mest sannsynlig til at venstresiden styrker seg.

Høyres identitetskrise

Svenneby tar en ny slurk energidrikke før han uoppfordret fortsetter:

– Høyre har tidvis blitt oppfattet som for utydelige, og det har nok gjort at oppslutningen har vært lavere enn vi ønsker oss. Det har også kommet inn en kompetent finansminister på arbeiderpartisiden. Men utviklingen er allerede i ferd med å snu. Høyre styrker seg på målingene.

Jeg var skoleflink, men avmålt og usikker. Ikke kul, men snarere litt nerdete og arrogant

– Hva må gjøres?

– Nå har det vært mange diskusjoner om Høyre ligger nært Fremskrittspartiet eller Arbeiderpartiet. Det synes jeg er en avsporing. Høyre på sitt beste er et Høyre hvor vi har politiske diskusjoner basert på hvilke samfunnsutfordringer vi møter, og ikke strategiske hensyn. Over tid er det de som kommer med ekte svar på reelle utfordringer som blir størst. Folk stemmer på det som ligger dem nærmest, og der må vi ha gode svar. Det handler om å være villig til å gjennomføre politikk.

For å bokstavelig talt banke inn det budskapet, slapp Unge Høyre i mars låten «Ingen slagord», hvor Petter Haga, med artistnavnet Slam Dunk, legger vekt på at Høyre går for handlinger fremfor ord. Det russelåt-synges om å by opp til fest med Erna som går bananas og blir kanakas. Deler av teksten går slik: «Nå holder det. Fire år med skvip, nå må noe skje», og legger til at det med Høyre i regjering blant annet vil bli kortere helsekø, skattekutt og mindre skåling blant champagne-sosialister.

– De største politikerne er monomant opptatt av et lands utfordringer, sier Ola Svenneby. Foto: Ivan Kverme / Finansavisen

– Situasjonen i verden må lede ned til folks hverdag, slik at vi blir relevante i valgkampen. Den kommer til å handle om de nære ting som helsekø og skolegang. Først og fremst stemmer folk på sine interesser. Den høyrebølgen vi spesielt ser blant unge, handler ikke bare om oppslutning, men konservative verdier. De unge i dag uttrykker en generell bekymring og en frykt for å arve et samfunn som går i gal retning. Og de unge har jo grunn til å være bekymret. Vår viktige oppgave som politikere nå er å skape optimisme gjennom de svarene de håper på.

Ble bråvoksen på en uke

Den veltalende 28-åringen er født på slektsgården Svenneby i Våler i Solør, som niende generasjon. Odelen har han planer om å la gå videre til sin lillebror. Som 16-åring flyttet han til Oslo for å fortsette skolegangen.

– Jeg var skoleflink, men avmålt og usikker. Ikke kul, men snarere litt nerdete og arrogant, sier Svenneby og fortsetter:

– Det var stor forskjell på min oppfatning av meg selv og hvordan jeg ble betraktet utenfra. Jeg var nedfor og frustrert, og måtte sove på dagtid. Jeg brukte mye energi, sier han åpent. Det skulle gå mer enn fem år før han fikk svar på hvorfor.

Under pandemien kjedet jeg meg og kjøpte aksjer 23. mars i 2020. Da traff jeg Oslo Børs på bunnen

Men det var også på det tidspunktet hans politiske karriere startet. Han ble med en kompis på et møte i Unge Høyre på Hamar, og ble nærmest frelst der og da. Siden har han vært en sentral skikkelse i partiet.

– Jeg ble voksen på en uke, påstår han med smilehull så dype som Hornindalsvatnet.

Svenneby var med i TV2-serien «Boksen», og angrer ikke på det. Han kom godt ut, men vil ikke være med i flere realityprogrammer. Men TV-quiz kan han godt bli med på. Foto: Ivan Kverme / Finansavisen

Trump fører mest sannsynlig til at venstresiden styrker seg

Noen dager etter konfirmasjonen, som er en slags trailer til et voksenliv hvor alt ser seriøst ut med stivpyntede gjester, kom han ut av skapet som homofil. Kortversjonen var at det gikk tilnærmet knirkefritt. Det var heller ingen som hevet et øyenbryn i partiet – og det er ikke rart. Køen av homofile som har gått opp løypen før ham: Wenche Lowzow, Per Kristian Foss, Bent Høie og Henrik Asheim.

Det som derimot ikke gikk like knirkefritt, var jus-studiene i hovedstaden. Svenneby satt som 20-åring studiene på pause etter to år fordi han ikke mestret hverdagen. Han gikk til fastlegen fordi han husket at en helsesøster i en bisetning hadde nevnt fem år tidligere at han kanskje burde utredes for ADHD. Behandlingen han fikk, hjalp ham å få livet på rett kjøl igjen.

– Når du på plutselig handler tre aksjer i Norwegian eller utbasunerer at Greta Thunberg-generasjonen er død etter at dere vant skolevalget høsten 2023 – kan det hende at du har glemt å ta medisinen din da?

– Jeg skjønner hvilke situasjoner du sikter til. Jeg oppfattes nok som impulsiv fordi jeg er direkte, men sannheten er at jeg ikke er impulsiv i det hele tatt. Og den Greta Thunberg-uttalelsen fikk overraskende mye oppmerksomhet. Allerede dagen etter måtte jeg ta selvkritikk og innrømmet at form, formidling og timing var uheldig. Men substansen hadde jeg rett i – vi hadde lenge snakket om en ungdomsgenerasjon som egentlig aldri har eksistert.

– Men har du andre aksjer enn de tre aksjene i Norwegian?

– Under pandemien kjedet jeg meg, og kjøpte aksjer 23. mars i 2020. Da traff jeg Oslo Børs på bunnen. Det kom godt med da jeg senere kjøpte leilighet, sier Svenneby om sin bolig på Grünerløkka.

Sikkerhetspolitikk foran alt

Unge Svenneby ville aldri skolestreiket for en renere klode. Han viker ikke én tomme når han slår fast hva som står øverst på hans politiske agenda: Sikkerhetspolitikken må gå foran all annen politikk.

– Vi skal selvsagt bry oss om klimapolitikk, men en forutsetning for at Europa skal kunne redde verden er at vi har full kontroll og sikkerhet på eget kontinent. Og den harde sannheten akkurat nå, er at det har vi ikke.

Svenneby mener at deler av CO2-avgiften som oljenæringen betaler, bør gå direkte til Forsvaret. Eksempler på klimatiltak han ønsker å strupe, er statsstøtte til havvind og momsfritak for elbiler.

– Vi må beholde klimaindustriene som bidrar til å opprettholde et næringsliv med økt konkurransekraft, men gå bort fra de klimaprosjektene som utelukkende har som mål å redusere utslipp.

– Det hadde selvsagt vært megafett å være statsminister... Foto: Ivan Kverme / Finansavisen

Også integreringspolitikk står høyt på Høyrepolitikerens agenda. Han har foreslått å endre asylsystemet slik at beskyttelse ikke gis i Norge. Antall kvoteflyktninger vil han sette til null, og han ønsker å begrense familiegjenforening. Arbeidsinnvandringen, derimot, skal fortsette som før.

– Dagens asylsystem har kollapset, og samfunnets evne til integrering må være førende for innvandringspolitikken.

Han er redd for svenske tilstander:

– Alternativet vil være et stort utenforskap, der en økende andel av befolkningen står kulturelt, økonomisk og sosialt utenfor storsamfunnet. Sverige og Frankrike har fått enorme utfordringer. Vi vet ikke helt sikkert hva som fungerer, bortsett fra at antallet som skal integreres er helt avgjørende, sier han, og drar nok et usikkerhetselement opp av hatten. Den politiske wonderboy'en er virkelig på glid nå, og i DN skrev han et innlegg hvor han påpekte at det er lite sannsynlig med et flertall bestående av Høyre og Frp alene. Skepsisen til Frp er stor i deler av både Venstre og KrF. Redningen har vært et sterkt Høyre, som det borgerlige samarbeidet har sprunget ut av. En forrykkelse i balansen mellom partiene – med et stort og selvsikkert Frp og skeptiske sentrumspartier - vil skape usikkerhet på borgerlig side.

Dette var svar på at leder i Fremskrittspartiets Ungdom, Simen Velle, noen dager tidligere skrev et innlegg i samme avis, hvor han ba Svenneby slutte å frykte Frps vekst. «Den eneste konsekvensen av vår vekst er at Høyre må være Høyre og ikke en lightutgave av Arbeiderpartiet», påsto Velle.

– Hvordan er forholdet mellom dere nå?

– Privat har vi en god relasjon, men politisk jobber vi ikke strategisk sammen. Høyre og Fremskrittspartiet utfyller hverandre. Vi gjør det godt blant jenter med høy utdanning i byene, Frp blant gutter i yrkesfaglige utdanninger i mer rurale strøk.

Historisk vinner de sittende partiene

– Etter valget i 2013 satt Høyre og Frp alene i regjering. Er det realistisk at det kan skje igjen?

– Jeg vil ikke forskuttere hvem som ender opp i regjering med hverandre. Høyre er åpne for å sitte i regjering med alle partier på borgerlig side, og de peker også på oss.

– Ikke alle trodde det før Jonas tok med seg Jens ut på Slottsplassen…

– Jeg har aldri trodd at Høyre skulle vinne på walkover. Det er en fordel for oss at Arbeiderpartiet har medvind nå – det gir oss en tydeligere angrepsposisjon. Jeg er mer optimistisk nå enn jeg har vært tidligere, for nå vet jeg hvor Arbeiderpartiet står og hva vi konkurrerer mot. Og summen av Fremskrittspartiet og Høyre er fortsatt historisk høy.

Svenneby, som er nummer fem på Oslo-listen til høstens stortingsvalg, ville fått plass i nesten alle tidligere valg. Men statsministeren holder til i Regjeringskvartalet – ikke på Stortinget.

– Det hadde selvsagt vært megafett å være statsminister. Men jeg vet ikke om jeg hadde vært egnet. Eller om jeg egentlig hadde villet.

– Men hvis du fikk prøve én dag…

– Da ville jeg tatt for meg Forsvaret. De må øve mer, ikke mindre. I tillegg trenger de lønnstillegg, og øvelsene må gi pensjonsgrunnlag. Jeg tror ikke det ville kostet så mye heller.

Ved inngangspartiet i Høyres hus tikker nedtellingen videre. Valget er noen timer nærmere.