Flere profilerte politikere står i fare for å miste plassen på Stortinget etter valget

– Jobben som stortingsrepresentant er ikke akkurat som i en vernet bedrift. Bare de øverste kandidatene til Høyre, Arbeiderpartiet og til en viss grad Frp kan sove trygt om natten, sier Svein Erik Tuastad til ABC Nyheter.

Mandag 8. september går nordmenn til valgurnene. For de fleste av oss handler valgdagen om hvem som skal styre landet de neste fire årene.

For noen er det også et spørsmål om de beholder jobben eller ikke.

Målinger som Bergens Tidende og Adresseavisen nylig har gjennomført ville, dersom det også hadde blitt valgresultatet, betydd slutten på tiden som stortingsrepresentant for fire profilerte politikere: Kjersti Toppe (Sp), Sofie Marhaug (R), Sveinung Rotevatn (V) og Bjørn Arild Gram (Sp).

De er alle fire nestledere i sine respektive partier.

– Rødt og Venstre er vant med denne usikkerheten, sier statsviter Tuastad.

– For Senterpartiet er det annerledes. Dersom Senterpartiet for første gang på 100 år skulle ryke ut av begge Trøndelagsfylkene, som på målingen til Adresseavisen, vil det være et politisk jordskjelv, fortsetter Tuastad.

– Da spørs det om de klarer å holde seg rolige internt, noe de så langt har vært forbausende dyktige til i perioden med dårlige målinger, mener han.

– Det blir vanskeligere for henne

Hvor utfordrende det er for et parti å stå i fare for å miste kjente ansikter, handler litt om hvilken rolle politikerne er ment å spille i partiet, forteller Tuastad.

– Om de skal markere partiet i media eller være organisasjonsbyggere. Noen nestledere er jo også dyktige i mediegamet og har erfaring nok til å kunne fronte saker selv om de ikke er på Stortinget, sier statsviteren.

– Rotevatn tror jeg vil klare det, for eksempel. Det samme gjelder til en viss grad Sofie Marhaug, men hun har samtidig fått mye ut av stortingsvervet sitt mediamessig ved å bruke innsikter og saker i energikomiteen til å markere Rødt. Det blir vanskeligere for henne å få like mye mediaoppmerksomhet uten den posisjonen, fortsetter han.

Dersom valget skulle ende med at ingen av Senterpartiets nestledere får plass på Stortinget, trenger ikke det i seg selv å svekke partiet så mye, mener Tuastad.

– Intern uro i kjølvannet av et elendig valg vil være verre, sier han.

– Det ville vært annerledes med lederen utenfor Stortinget. Lederen trenger å være mer orientert om det som skjer på Stortinget og dessuten være innenfor medieboblen der, sier statsviteren.

Nestlederne har en litt annen rolle, understreker Tuastad.

– De skal være med på å ta viktige partibeslutninger internt og støtte organisasjonen. Partiet kan ha andre politikere som markerer de i media. I Høyre ble jo for eksempel Tina Bru nylig gjenvalgt som nestleder selv om hun ikke tar en ny stortingsperiode, påpeker han.

– Jeg har erfaring med det

Tuastad mener meningsmålingene i valgkampen fort blir selvforsterkende, og synes det er et systemproblem i demokratiet vårt.

– I stedet for saksinformasjon og vekt på forskjeller mellom partiene, blir det som når ut til velgerne om et parti gjør det godt eller dårlig. Det er jo ingen informasjon i det om hva partiene har tenkt å gjøre i den kommende stortingsperioden, som er det viktigste å nå ut med til velgerne med, påpeker statsviteren.

For Kjersti Toppes del, er det ikke noen ny posisjon hun nå befinner seg i.

– Jeg har erfaring med å frykte for stortingsplassen. Det er ikke første gang jeg er ute på målinger før et valg, sa Toppe til Bergens Tidende i slutten av mars.