Nå er Høyre størst på borgerlig side

– Jeg blir veldig glad. Dette er en skikkelig energiboost og vitamininnsprøyting til hele Høyre, som akkurat har vært samlet til et viktig landsmøte for å vedta politikken vi går til valg på, sier Høyre-leder Erna Solberg til ABC Nyheter.

I den ferske stortingsmålingen fra Opinion, laget på oppdrag fra ABC Nyheter og Altinget, går Høyre frem fire prosentpoeng fra mars og får en oppslutning på 22,5 prosent. Partiet passerer med det Frp, er størst på borgerlig side for første gang siden november og nest størst i landet.

– Det er viktig at Høyre er den sterke og drivende kraften på borgerlig side. Jo større Høyre er, i jo større grad er det våre løsninger for økonomien, forsvaret, kriminaliteten, helsekøene og skolen som vil bli reell politikk etter valget, dersom borgerlig side vinner, sier Solberg.

På målingen er det borgerlig flertall. Høyre og Frp får til sammen 83 mandater og kan danne flertall med enten Venstre (3) eller KrF (2), eller begge.

– Mye er forandret på kort tid

Det er første gang siden november at Høyre er større enn Frp på en Opinion-måling for ABC Nyheter og Altinget. Siden den gang har forskjellen mellom de to blå partiene på det meste vært 6,8 prosentpoeng i favør Frp.

På april-målingen er differansen 1,4 prosentpoeng i favør Høyre, som nå både lekker færre velgere til Frp og i større grad har aktivert egne kjernevelgere.

– Vi lever i en krevende tid, og det er mye som er forandret på kort tid. Det gjør at noen ting man tenkte var veldig viktig for kort tid siden, kanskje fremstår mindre viktig, og at ting mange kanskje ikke tenkte på i det hele tatt, brått fremstår som mye mer viktig, sier Solberg.

– Akkurat nå tror jeg folk søker trygghet, og det vil kanskje styrke de partiene som både svarer på dagens utfordringer, men samtidig har løsninger som bygger Norge sterkere for morgendagen. Den kjedelige helheten, rett og slett, sier statsministerkandidaten.

Høyre henter nå også flere velgere fra Arbeiderpartiet, som faller til en oppslutning på 25,1 prosent. Det er en nedgang på 3,1 prosentpoeng, men endringen er innenfor feilmarginen.

Listhaug: – En god måling

Selv om Fremskrittspartiet går tilbake 3,7 prosentpoeng på målingen, mener Frp-leder Sylvi Listhaug at det er en god måling for partiet.

– Dette er nok en god Frp-måling med nesten dobbelt så høy oppslutning som i 2021, sier Listhaug til ABC Nyheter.

Sylvi Listhaug (FrP), her i stortingssalen, mener målingen er god for Frp. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Et stort og sterkt Frp er avgjørende for å gi landet en ny og ansvarlig kurs der vi prioriterer kjerneoppgaver som skole, helse, eldre, politi og forsvar og stanser sløsingen, fortsetter Frp-lederen.

Hennes budskap til velgerne er tydelig:

– Frp er garantisten for å snu kursen for å få opp verdiskapningen, skape flere lønnsomme arbeidsplasser, bruke ledig privat helsekapasitet, og bygge opp og gi politiet helt nye virkemidler for å få ned kriminaliteten og la folk få beholde mer av egne penger i hverdagen, sier Listhaug.

– Store forskyvninger i velgermassen

Svein Erik Tuastad er valgforsker og førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Stavanger. Han mener forskyvningene på høyresiden er interessante.

– Dersom denne utviklingen fortsetter, vil det kunne være gunstig for samarbeidet på borgerlig side, fordi det da vil være mer naturlig å ha en regjering som inkluderer Venstre og kanskje KrF. En slik regjering har Frp hatt dårlige erfaringer med, og hvis de er veldig sterke, vil de kunne blokkere en slik fellesregjering selv om de trenger flere parti for å få flertall, sier Tuastad til ABC Nyheter.

På målingen får Høyre og Frp 83 mandater til sammen.

Tuastad tror det urolige verdensbildet er med på å drive Høyres oppslutning oppover.

– Man kan tenke seg at de samme grunnene som trolig har gjort at Arbeiderpartiet har gått frem, også vil være gunstige for Høyre. Det gjelder mer vekt fra velgerne på trygghet og allianser i en urolig tid, sier Tuastad.

– Er dette en retur til mer normale tilstander i norsk politikk?

– Ja, det kan man si. Det skjer nå store forskyvninger i velgermassen, og mer kan skje. Men hovedtendensen er at etter at fløypartiene på både venstre- og høyresiden har vært uvanlig sterke, er nå de moderate styringspartiene på frammarsj. Det har i det siste mest omhandlet Arbeiderpartiet, men på denne målingen er det interessant at det også gjelder Høyre, svarer Tuastad.

– Så man kan si at vi kan være på vei inn i mer normale tilstander og en tradisjonell valgkamp med kamp om vanlige stridsspørsmål i stedet for et politisk klima med mye sinne og frustrasjon blant velgerne på grunn av dyrtiden, fortsetter valgforskeren.