I den nye meningsmålingen gjennomført av Opinion på oppdrag fra ABC Nyheter og Altinget, oppnår Frp 25 prosent, Arbeiderpartiet 22 prosent, mens Høyre får 18,2 prosent. Målingen ble gjennomført før Arbeiderpartiet presenterte åtte nye statsråder tirsdag.
Høyres oppslutning er nesten en halvering fra ABC Nyheter og Altingets måling for april 2023, da partiet oppnådde 34,2 prosents oppslutning.
Stortingsmåling fra Opinion for ABC Nyheter og Altinget februar 2025
Endring fra sist måling, som var i januar, i parentes:
Ap: 22,0 (+3,9)
H: 18,2 (-3,4)
Frp: 25,0 (-)
Sp: 5,2 (-1,1)
SV: 8,1 (-0,6)
Rødt: 6,1 (+0,4)
Venstre: 4,2 (-0,5)
MDG: 3,8 (+1,0)
KrF: 3,0 (-0,2)
Andre: 4,5 (+0,6)
(Størst av de andre er Industri- og Næringspartiet (1,5)).
Opinions partibarometer for februar 2024 er basert på 1002telefonintervjuer ved et tilfeldig utvalg.
73 prosent har avgitt svar om partipreferanse.
Telefonintervjuene er gjennomført i perioden 27. januar - 3. februar.
Barometeret er beregnet på grunnlag av spørsmål om partipreferanse i dag og partipreferanse ved stortingsvalget 2021. Følgende spørsmål ble stilt: «Dersom det var stortingsvalg i morgen, hvilket parti ville du da stemme på?» og Stemte du ved stortingsvalget i 2021? I så fall, hvilket parti stemte du på da?»
Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer som varierer mellom 1,0 og 3,1 prosentpoeng. De største partiene har de største feilmarginene. Resultatene er vektet på kjønn, alder og stemmegivning ved stortingsvalget 2021.
Det betyr et byks på 3,9 prosentpoeng for Ap, mens Høyre har falt 3,4 prosentpoeng. For Frp er oppslutningen uforandret siden forrige måling.
Så sent som i september 2023 lå Høyre over 30 prosent. 16 måneder senere har partiets oppslutning sunket med 12 prosent. Likevel er det ingen nederlagstemning i partiledelsen.
– Valgseier er innen rekkevidde, men dette er en måling som viser at vi virkelig må jobbe på, skriver Høyre-leder Erna Solberg i en epost til ABC Nyheter.
Høyre er forelagt flere spørsmål om hva de tror er årsaken til Høyres fall, hvordan Høyre skal stanse lekkasjen til Frp, hvilket prosentmål Høyre har for høstens valg, om Erna Solberg sitter trygt som partileder og om Frp får statsministeren dersom denne målingen skulle bli valgresultatet.
Ingen av disse spørsmålene er besvart, men Høyre-lederen har denne oppskriften på hvordan Høyre skal vinne tilbake de tapte velgerne, og hvilke saker Høyre vil prioritere.
– Det er viktig at Høyre blir det største partiet til valget, hvis vi skal kunne få en regjering som klarer å få ned helsekøene, prioriterer mer læring i skolen, senker skattene for folk og gjør Norge tryggere. Både i møte med økende kriminalitet, og i møte med en turbulent verden rundt oss.
I Ap-leiren kan de derimot juble.
Rådgiver i avdeling for politikk og samfunn i Opinion, Martin Stubban, forklarer målingen slik:
– Dette er partiets beste måling siden mai 2024. Det kan se ut til at regjeringskrisen og oppmerksomhet knyttet til dette har gitt positiv effekt for partiet. Samtidig har Støre vært langt mer på offensiven sammenlignet med i høst, oppsummerer Stubban.
Ifølge bakgrunnstallene holder Arbeiderpartiet bedre på egne velgere, og velgerlojaliteten har økt fra 46 prosent i januar til 57 prosent i februar.
Valganalytiker Svein Tore Marthinsen har denne forklaringen på Høyres nedtur:
– Mange velgere ble fort misfornøyd med den sittende regjering. Og mange vendte seg til Høyre som det åpenbare og moderate alternativet til de sittende. Men nå virker det som en del synes Høyre blir for blekt, og vender seg til Frp som et tydeligere opposisjonsparti. Saker som skatt, avgifter, innvandring, strøm og energi er høyt oppe på velgeragendaen, og Frp har høy tillit her.
– Høyre lekker mange velgere til Frp: Hvordan kan Høyre stoppe lekkasjen?
– Det er nok ikke en enkel oppskrift på det. Men økonomi er fortsatt viktig, og det blir en nøkkel å framstå som det mest troverdige partiet her. Det blir også viktig for dem å fra fram at Høyre er en garantist for en borgerlig regjering, og et parti som alle på borgerlig side vil sitte i regjering med, i motsetning til Frp, svarer Marthinsen.
– Sitter Erna Solberg trygt som Høyre-leder, eller kan det bli aktuelt å erstatte henne før valget?
– Stoltenbergs comeback viser vel at ikke så mye kan utelukkes i norsk politikk. Jeg vil dog tro at Høyre vil gå for Solberg fram til valget, og satse alt på at hun får et comeback som statsminister. Men skulle den planen ryke, og Høyre går på et valgnederlag, vil lederdiskusjonen fort komme i Høyre.
Frps partileder Sylvi Listhaug vil ikke svare på hvem hun vil samarbeide med ved en eventuell regjering. Men hun er tydelig på at dette er gode tall.
– Dette viser at stadig flere ser at vi trenger et stort og sterkt Frp for å gi folk mer frihet i hverdagen gjennom lavere skatter og avgifter, økt trygghet ved å bygge opp politiet for å få ned kriminaliteten, samt at vi tar i bruk alle gode krefter i eldreomsorgen og får ned helsekøene, sier hun til ABC Nyheter.
Listhaug mener Norge ikke har råd til fire nye år med Arbeiderpartiet.
– Et stort og sterkt Frp er nødvendig for å bytte ut politikken til Støre med en ny og ansvarlig kurs der vi stanser sløsingen på ulønnsomme subsidier og lite treffsikker innvandrings- og bistandspolitikk, og heller prioriterer kjerneoppgavene som er skole, helse, eldre og vår felles trygghet gjennom å bygge opp politiet, sier hun.
Ifølge Opinion taper Høyre 158.000 velgere til Frp sammenlignet med valget i 2021. Samtidig vinner Høyre nå færre velgere fra Ap enn de har gjort tidligere.
– Det virker som om partiet sliter med å posisjonere seg i konkurranse med Ap på den ene siden og Frp på den andre. Velgerovergangene til Frp fortsetter å øke. Over én av fire som stemte Høyre i 2021 vil nå stemme på Frp. Frp henter også færre velgere fra Ap, men veier opp med for dette med økte velgeroverganger fra Høyre og Sp. Samtidig mobiliserer Frp flere som ikke stemte ved forrige valg, forklarer Opinion-rådgiver Martin Stubban.
Valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning tolker målingen slik:
– Målingen fanger opp litt av dynamikken etter at det ble regjeringsskifte. For Høyre må det absolutt være et tankekors. De har vært veldig dominerende over lang tid. Det er en lite gunstig situasjon for Høyre inn mot valget, sier Bergh til ABC Nyheter.
Han tror det kan bli vanskelig for Høyre å etablere en flertallsregjering dersom valgresultatet skulle bli som denne målingen.
– Høyre og Solberg ønsker åpenbart å være det største partiet i en borgerlig regjering. Hvis de ikke får flertall sammen med Frp, vil de være avhengige av Venstre og eventuelt KrF for å få flertall. Da blir det forhandlinger, noe som kan bli veldig vanskelig med tanke på de grunnleggende motsetningene mellom partiene. Dersom Frp blir dominerende, vil det bli svært utfordrende dersom relativt små partier får en slags veto-makt over regjeringen.
– Hva kan årsaken være til at Høyre faller såpass mye, og hvordan kan Høyre stoppe lekkasjen til Frp?
– Frp vinner frem på bekostning av Høyre. Dette tror jeg skyldes at Frp kanskje fremstår som et tydeligere alternativ til den sittende regjeringen, og at velgerne ikke opplever så stor avstand mellom Høyre og Ap. En god del velgere ligger mellom Frp og Høyre, og de skifter på velgerne. Dette er ikke nødvendigvis de mest lojale Frp-velgerne, så det er fortsatt mulig for Høyre å vinne noen av disse velgerne tilbake.
Valganalytiker Svein Tore Marthinsen mener det fortsatt ligger an til et maktskifte i Norge til tross for de nye bevegelsene i velgermassen, som viser at Ap får et løft, mens Høyre faller.
– Det mest sannsynlige er fortsatt et regjeringsskifte i blå retning. Denne målingene viser jo også et greit borgerlig flertall. Men det virker som man nå er noe mer avhengig av at Venstre klarer seg over sperregrensen. Mitt anslag nå, basert på en totalvurdering av målinger og situasjon, er at det er rundt 70 prosent for et regjeringsskifte.
Høyre-leder Erna Solberg mener Norge trenger en ny regjering for å stake ut en ny kurs.
– Ap har skiftet noen statsråder, men Støre-regjeringen har akkurat den samme politikken som før. De siste tre årene har de svekket vekstkraften i norsk økonomi på en måte som er alvorlig for fremtidens velferd. Vi må endre kurs, og da trenger Norge en helt ny regjering, ikke bare en ny finansminister, understreker Solberg overfor ABC Nyheter.
