Ifølge Arve Hansen ved Den norske helsingforskomité er Vladimir Putin og Aleksandr Lukasjenko avhengige av hverandre. Foto: Alexander Kazakov / AFP / NTB
Aleksandr Lukasjenko tviholder på makten i Belarus: – Putin er livredd
Neste år er det igjen valg i Belarus. Regimet i Minsk er kjent for å slå knallhardt ned på politisk motstand.
Valgkommisjonen i Belarus har vedtatt at neste presidentvalg skal holdes 26. januar neste år. Helt siden 1994 har landets nåværende autoritære president Aleksandr Lukasjenko sittet ved makten i Minsk, og det ventes at han igjen vil ta seieren i det som etter alle solemerker blir et rigget valg.
Samtidig øker misnøyen mot «Europas siste diktator» blant befolkningen i den tidligere sovjetstaten.
– Belarus har bare hatt ett rettferdig valg i løpet av sin historie, og det var da Lukasjoneko ble valgt til president i 1994. Siden den gang har undertrykkelsen blitt mer og mer omfattende for at han skal kunne holde på makten.
Det sier Arve Hansen ved Helsingforskomiteen til ABC Nyheter. Han har forsket på masseprotester og opposisjonskultur i Ukraina, Belarus og Russland, og har studert i den belarusiske hovedstaden Minsk.
Se video: Skal vise nordkoreanske soldater i Russland
Vold, vold og mer vold
Arve Hansen har en doktorgrad i områdestudier fra Universitetet i Tromsø og har forsket på masseprotester og opposisjonskultur i Ukraina, Belarus og Russland, samt den pågående russisk-ukrainske konflikten. Foto: Ihne Pedersen / Den norske Helsingforskomité
I 2020 tok hundretusenvis av belarusere til gatene da Aleksandr Lukasjenko da han tok nok en valgseier. Det haglet anklager om valgfusk. Opposisjonen, under ledelse av Svetlana Tikhanovskaja, hevdet at hun var valgets virkelige vinner.
Regimet i Minsk slo hardt ned på protestene. Over 35.000 mennesker ble arrestert, flere ble drept, og uavhengige medier og en rekke organisasjoner ble forbudt. Flere hundre opposisjonelle havnet i fengsel.
Til tross for at misnøyen med regimet er høy tror ikke Hansen vi ikke får se en reprise i januar neste år.
– Undertrykkelsesapparatet er så aktivt akkurat nå mens det er krig.
Ifølge Arve Hansen var protestene i 2020 toppet av et fjell av vold og undertrykkelse som har bygd seg opp de siste tiårene. Bare halvannet år senere gikk Russlands styrker til fullskala krig mot deres felles naboland Ukraina.
Deler av invasjonsstyrken kom seg inn i Ukraina via Belarus.
– Misnøyen mot Lukasjenko er større enn noen gang før, rett og slett fordi han defacto har dratt Belarus inn i en krig mot et folk de har et tett forhold til, sier Hansen ved Helsingforskomiteen.
Her kan du lese om krigen i Ukraina!
Han opplyser om at belarusere har både språklig og kulturelt mer til felles med ukrainere enn russere.
– Geopolitisk sett er de også litt i samme situasjon. Det som skjer i Ukraina kan godt skje i Belarus også om ting skulle skje.
Voldsomme demonstrasjoner mot Lukasjenko og valgresultatet høsten 2020 resulterte i flere tusen arrestasjoner. Foto: Tut.by / AFP / NTB
– Putin er livredd
Hansen forklarer at Aleksandr Lukasjenko og Vladimir Putin er avhengig av hverandre for å sikre sine autoritære regimer i hvert sitt land.
– De er ikke veldig glade i hverandre, men fortsatt avhengig av hverandre. Lukasjenko er avhengig av Putin på grunn av misnøyen mot ham i Belarus. Uten hjelp fra Putin kan han ikke opprettholde regimet.
Samtidig er det i Putins interesse at Lukasjenko-regimet holder hodet over vann.
– Hvis noe skjer i Belarus kan det raskt smitte over på Russland. Belarus er blant verdens sterkeste og mest undertrykkende politistater. Dette er mange russere klare over, og hvis de ser at belarusere klarer å styrte regimet og skape forandring, kan det åpne opp for at noe lignende skjer i Russland.
Da protestene sto på som verst i Belarus i 2020 rykket Putin ut med både politisk, kulturell og økonomisk støtte til Lukasjenkoregimet.
– Risikoen for forandring var årsaken til at Putin tok affære i Belarus. Det gjelder jo også for Ukraina-invasjonen i 2022 og da Russland grep inn i Kasakhstan samme år. Putin er livredd for protester og demonstrasjoner i det Kreml kaller sitt nære utland.
Aleksandr Lukasjenko styrer Belarus med jernhånd. Her ankommer han BRICS-møtet i Kazan i Russland 24. oktober. Foto: Kirill Zykov / Reuters / NTB
Økt spenning
I forbindelse med Putins krig i Ukraina har regimet i Minsk tatt fler grep og kommet med flere advarsler og trusler.
I september i år kom Vladimir Putin med forslag til endringer i Russlands atomdoktrine. Endringene innebærer at Russland kan bruke atomvåpen dersom landet blir angrepet, og at ethvert konvensjonelt angrep på Russland som støttes av en atommakt, vil bli betraktet som et «felles angrep»
Noen dager senere skrev det statskontrollerte belarusiske nyhetsbyrået Belta at Lukasjenko advarer om at atomvåpen vil bli brukt mot Nato hvis angriper Belarus i tillegg til Russland.
I mars fjor uttalte Vladimir Putin at russiske atomvåpen skulle utplasseres på belarusisk territorium. Noen måneder senere sa Lukasjenko selv at landet hadde begynt å å motta taktiske atomvåpen.
Både før og etter fullskalainvasjonen av Ukraina har belarusiske og russiske styrker avholdt felles militærøvelser.
