Selv om russerne har tapt enorme mengder militært materiell, og flere hundre tusen russiske soldater enten er drept eller alvorlig såret, kan Vladimir Putins krigsmaskin utgjøre en formidabel trussel den dagen krigen mot Ukraina er over.
Les alt om krigen i Ukraina her
Det mener sjefen for Nato-styrkene i Europa, general Christopher Cavoli.
Advarselen kommer i et intervju med Der Spiegel.
– Nato bør ikke ha noen illusjoner om Russlands militære styrke. De russiske væpnede styrkene lærer, de forbedrer seg, og de bruker erfaringene fra krig, fastholder generalen.
Cavoli overtok som øverstkommanderende for Nato-styrkene i Europa i juli 2022. Før dette var han general i den amerikanske hæren.
Cavoli har hatt en lang rekke militære toppjobber over hele USA, Europa og Asia. Da USA og Nato kjempet i Afghanistan, var Cavoli nestkommanderende for Regional Command West i Herat, og nestkommanderende general for operasjoner ved 82nd Airborne Division.
I intervjuet med den tyske storavisen retter USA-generalen pekefingeren mot dem som undervurderer slagkraften til den russiske hæren. Cavoli sitt hovedpoeng er at det russiske militæret vil være en farlig fiende for Nato, til tross for store tap i Ukraina.
Generalen ber nå Nato-land raskt forberede seg på den fremtidige russiske trusselen. Han sier rett ut at Russland vil være en motstander med seriøst militært potensial straks krigen med Ukraina er over.
– Ved slutten av krigen i Ukraina, uansett hvordan den ser ut, vil den russiske hæren være sterkere enn i dag. Det er derfor vi må være klare og trenge de væpnede styrkene som kan motstå det. Når jeg sier fort, mener jeg at vi bør være raskere enn russerne, oppfordrer generalen.
Video: Her blir over 100 russere tatt til fange
Ifølge Christopher Cavoli har russerne lært mye av krigføringen i Ukraina. Etter mer enn to og et halvt år med fullskala, høyintensiv krig, har russerne gått på ekstreme tap. Samtidig har de nå førstehånds kunnskap om hvordan moderne krig utkjempes. De er blitt eksperter på dronekrig, på fremrykking og erobring av land, og har fått nyttig erfaring i hvordan de skal forsvare seg mot vestlige våpen.
Flere vestlige statsledere og etterretningssjefer har kommet med lignende advarsler. I flere Nato-land rustes det nå opp langt over to-prosent-målet.
– Vi ser Moskvas vilje til å bruke hybride og hemmelige tiltak har nådd et nivå som aldri tidligere har vært observert. Russland forbereder seg på en direkte militær konfrontasjon med Nato, sier sjefen for Tysklands etterretningstjeneste i utlandet, Bruno Kahl, ifølge Politico.
Vladimir Putin har satt russisk industri på krigsfot. Det betyr rask opprustning. I løpet av de neste 5-6 år kan Russland bli så sterke at Putin kan være villige til å innlede nye kriger.
– Russiske styrker vil kunne sette i gang et angrep på Nato senest mot slutten av dette tiåret, sa Kahl i Berlin i forrige uke.
Polens president Andrzej Duda har også advart om at Russland, på grunn av kraftig opprustning, kan ha et militært potensial som gjør landet i stand til å angripe Nato i 2026-27. Det samme har andre militære eksperter advart om.
Hvor langt forvarsel Nato vil kunne få før et eventuelt russisk angrep mot Nato, er vanskelig å si noe eksakt om. Pofessor Tormod Heier ved Forsvarets Høgskole mener det er flere faktorer som spiller inn.
– Det er avhengig av hvordan type operasjon som russerne forbereder seg på. Desto mindre operasjon, jo lettere blir det å holde den skjult under Natos etterretningsradar. Russerne er gode på lavintensitetsoperasjoner under terskelen for krig, og denne typen hybride operasjoner mot sivilsamfunn i vesten kan gjøres uten å bli oppdaget før det er for sent. Men slike operasjoner er ikke veldig alvorlige for statens suverenitet og er oftest en politioppgave, mener Heier.
Et konvensjonelt angrep med store russiske styrker er imidlertid lettere å avsløre.
– Dersom operasjonen retter seg mot Natos militære styrker, vil dette lett bli oppdaget siden USA og andre Nato-land tilsynelatende har god kontroll med hva som beveger seg inne på russisk side av grensen, enten det er i militære leire eller i de lukkende beslutningsprosessene i Kreml. Dette så vi klart i dagene før fullskalainvasjonen i 2022 da vestlig etterretning lekket detaljert informasjon om hva som var i gjære på russisk side, påpeker Heier.
