«Kompani Lauritzen»-aktuelle Rauand Ismail:
– Satt meg selv i en posisjon de færreste politikere er tjent med

Den blide MDG-politikeren Rauand Ismail var tidligere i år en av kjendisene som sjekket inn på Bømoen leir i Voss for å bli en del av Dag Otto Lauritzens kompani.

24-åringen var sammen med influenser Hedvig Sophie Glestad den første som måtte forlate kompaniet etter en utslagskonkurranse, men deltakelsen har likevel satt spor hos Oslo-gutten.

– Jeg tror ikke jeg har blitt et nytt og bedre menneske, men jeg har nok hatt en del erkjennelser etter oppholdet på Bømoen og Voss, som har ført til endringer i hvordan jeg tenker og hva jeg gjør, erkjenner Ismail til ABC Nyheter.

– Jeg tror ingen går ut av «Kompani Lauritzen» og tenker at de ikke har tuklet med hjernen deres på en eller annen måte, legger han til.

Var langt nede etter «helvetesdøgnet»

I TV-programmet får man se kjendisene i svært sårbare situasjoner, og i svært krevende fysiske og psykiske øvelser. Dette fører med seg både tårer, latter og sinneutbrudd for noen.

Men Ismail føler seg ganske rettferdig fremstilt på av TV-produksjonen, både på godt og vondt.

– Jeg har veldig stor respekt for den jobben produksjonen har gjort med å fremstille oss i våre mest sårbare situasjoner. Det er sånn som man ser det, og så enda litt verre, sier han.

For det manglet ikke av harde tester på Bømoen leir. Det Ismail trekker frem som tyngst, var det han kaller «helvetsdøgnet»

– Da vi returnerte til kaserna etter «Helvetesdøgnet», de befalet kalte «Hurra meg rundt» var jeg nærmest i bevisstløst tilstand. Jeg klarte knapt å se, høre, eller gå, og vi var nok alle helt nedbrutt. Det gikk fint så fort jeg kom inn og fikk varme og næring, men jeg trodde ikke at jeg hadde noe mer å gå på etter det. Det er nok så langt ned i kjelleren jeg har vært noen gang i mitt liv, forteller han og fortsetter:

– Og det er deilig og privilegert å kunne si, fordi det var en trygg og kontrollert setting jeg hadde satt meg selv i. Men å få kjenne på å være ordentlig i kjelleren, det gjorde jeg definitivt under det helvetesdøgnet.

Tror ikke deltakelsen kan hjelpe ham politisk

Før Rauand var med i «Kompani Lauritzen» var han kanskje mest kjent som Miljøpartiet De Grønnes ordførerkandidat ved fjorårets valg. Nå gikk ikke det veien, i stedet ble det et skifte i byen og Høyre styrer nå sammen med Venstre. Men Ismail sitter fortsatt i Oslo bystyre.

Som varerepresentant på Stortinget har Ismail også hatt gleden av å være der et par ganger. Og det har gitt mersmak.

– Hvilke aspirasjoner har du videre i politikken?

– Jeg pleier å ta valgene om hva jeg vil gjøre i politikken litt som det kommer. Jeg er så heldig at jeg har fått være en god del på Stortinget den siste perioden, og jeg har gitt partiet mitt beskjed om at jeg gjerne vil fortsette å bidra på Stortinget hvis partiet og velgerne ønsker det, sier Ismail.

«Kompani Lauritzen»-deltakelsen har uten tvil gjort Ismail kjent for flere utenfor Oslos grenser. Men om deltakelsen i seg selv kan hjelpe han politisk er han usikker på.

– Det jeg har gjort på «Kompani Lauritzen» var å gjøre meg veldig sårbar og sette meg selv i en posisjon jeg tror de færreste politikere i utgangspunktet tenker de er godt tjent med, sier han, men legger til at han har fått veldig mange hyggelige tilbakemeldinger.

– Jeg håper jo at folk som har sett på det har blitt litt bedre kjent med hvem jeg er som menneske, men i utgangspunktet så ser jeg på min deltakelse på «Kompani Lauritzen» som noe ganske annet enn min deltakelse i en offentlighet med politisk debatt, som jeg er mest vant til og mest komfortabel med.

– Klimakamp og Palestina-kamp er forent

Som et «fanesak-parti» som MDG, har de merket at verden er i en tid preget av andre ting enn klimakamp. Både krigen i Ukraina og Israels krigføring i Gaza tar oppmerksomhet bort fra det Ismails parti først og fremst jobber for, men det tror han er naturlig. Men det betyr ikke at kampen for klima og natur har blitt mindre viktig, sier han.

– Tvert om! Det har blitt enda mer presserende og enda mer tid har rent fra oss. Og den blir bare viktigere de neste årene. Selv om både vi og folk flest er opptatt av flere politiske spørsmål, er det MDGs jobb å fortsette å være en vaktbikkje i miljøpolitikken. Klima- og naturpolitikken er en sak som så mange andre partier i alt for mange år har prioritert bort.

For Ismail personlig er det å knytte den sosiale politikken sterkere til miljøpolitikken en kampsak.

– Å knytte klima- og miljøpolitikken til de sosiale spørsmålene, spørsmålene om hvordan folk har det i samfunnet ellers, mener jeg blir ekstra viktig de neste tiårene. Vi må involvere både fagbevegelsen, næringslivet, og miljøbevegelsen. Det er klokt både for klimasakens legitimitet, men også fordi jeg tror at en klimakamp som involverer folk flest, og tar innover seg at klimapolitikken har konsekvenser for oss alle, det er en klimakamp for vår tid.

Så å kjempe for klimapolitikk mener Ismail MDG må fortsette å gjøre uavhengig av meningsmålinger eller hvilke saker som er aller mest aktuell.

– Men så kommer det saker som jeg mener at alle partier må ha fokus på, understreker Ismail og peker på situasjonen for palestinerne for øyeblikket.

– For meg forenes klima- og miljøspørsmålet og kampen for rettighetene til palestinere, fordi begge handler om internasjonal solidaritet, og jeg mener internasjonal solidaritet bare blir viktigere i en verdenssituasjon, en sikkerhetssituasjon, som blir mer og mer anspent, avslutter han.