Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Ifølge den tyske storavisen Der Spiegel pågår det nå en intens drakamp i den tyske regjeringen.
Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock prøver å overtale kansler Olaf Scholz til å levere Taurus-kryssermissiler til Ukraina, eller inngå en byttehandel med Storbritannia.
Det tyske parlamentet avviste 14. mars forslaget om å forsyne Ukraina med langdistanse Taurus-missiler. Scholtz har også vendt tommelen ned, skriver Politico.
Samtidig er Ukraina i desperat behov for å slå tilbake de russiske styrkene som prøver å trenge dypere inn på ukrainsk territorium. Men styrkene mangler både ammunisjon og våpen.
Spesielt langdistansevåpen med stor presisjon er etterspurt for å slå ut de russiske styrkene på lang avstand, og dermed ødelegge russernes forsyningslinjer, kommandoplasser og ammunisjonslagre.
Ukraina har allerede mottatt franskproduserte SCALP, britiske Storm Shadow og amerikanske HIMARS, men behovet for denne type våpen nærmest utømmelig, og lagrene tømmes raskt.
De tyske Taurus-missilene har en rekkevidde på opptil 500 kilometer, skriver Kyiv Independent.
Video: Russisk soldat overgir seg: – Overlevde «kjøttkverna»
Under et nylig møte mellom Annalena Baerbock og Storbritannias utenriksminister David Cameron skal Baerbock ha luftet muligheten for en bytte-avtale. Forslaget innebærer at regjeringen i London forsyner Ukraina med ytterligere Storm Shadow-missiler i bytte mot at Tyskland fyller opp britiske lagre av langdistansemissiler.
Olaf Scholz største frykt er at tyske Taurus-raketter på sikt vil kunne trekke Tyskland mer aktivt inn i krigen, og dermed risikere direkte militær konfrontasjon med Russland og krigshandlinger på tysk jord. Det er denne røde linjen Baerbock nå prøver å omgå, og samtidig gi Ukraina våpnene de trenger.
Frykten for russisk gjengjeldelse har imidlertid flere militære eksperter tidligere avfeid som ubegrunnet. Russland og Putin har en rekke ganger truet med atomvåpen og andre hevnaksjoner dersom Vesten, og spesielt Nato, blander seg mer direkte inn, eller sender kraftigere våpen til Ukraina.
Fra krigens første fase og frem til i dag har Ukrainas vestlige allierte passert mange røde linjer og levert det ene våpenet tyngre enn det andre til Ukraina,uten at Russland har gjort alvor av de alvorlige truslene.
Dette har skjedd parallelt med at Putins krigsmaskin har eskalert sin brutalitet og vist null respekt for folkeretten og krigens lover. Dette har igjen påvirket vestlige lands vilje til å utruste Ukraina med mer stadig mer avanserte, tyngre og presise våpen.
Skulle Russland vinne frem på slagmarken og bli stående som seierherre, vil det være et knusende nederlag for resten av Europa. Det er også stor uro for at en russisk triumf vil kunne bane veien for nye krigseventyr i regi av Vladimir Putin, og på sikt storkrig med Nato.
Derfor har Frankrikes president Emmanuel Macron tenkt høyt om å sende franske tropper til Ukraina, noe flere Nato-land har signalisert stor uvilje mot nå.
Derfor jobbes det på spreng i EU, Nato og USA for å unngå at Putin trekker det lengste strået. Men tiden er i ferd med å renne ut. Russerne er på offensiven flere steder langs frontlinjen. Uten våpen og ammunisjon risikerer Ukraina å falle.
I samtalen ble det diskutert bruken av Taurus-missiler mot russiske mål. Avlyttingsskandalen utløste sterke russiske reaksjoner og nye trusler om potensielle hevnaksjoner dersom Tyskland gjør alvor av å forsyne Ukraina med langdistansevåpen.
