Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Den ene forsvarssjefen og generalen etter den andre har den siste tiden kommet med nærmest likelydende advarsler om et mulig fremtidig militært oppgjør mellom Nato og Russland.
Den eneste forskjellen er prognosene for når en slik konfrontasjon kan skje. De mest pessimistiske mener Vesten må være forberedt allerede om tre år, mens andre antyder fem år, åtte år eller lenger.
Les alt om krigen i Ukraina her
Fellesnevneren er uansett at flere toneangivende eksperter innen Nato-alliansen nå ser tydelige tegn på at Russland ruster opp i et tempo uten sidestykke siden 2. verdenskrig. Det kan bety trøbbel på sikt, og et enda mer aggressivt Russland.
Putin har satt landets industri i krigsmodus. Det betyr at ansatte ved russiske fabrikker nå jobber natt og dag for å spy ut ammunisjon, stridsvogner og annet militært utstyr i et rasende tempo.
Samtidig har Nato-land åpenbare utfordringer med å levere Ukraina det de trenger av militært utstyr, uten selv å tømme egne våpen- og ammunisjonslagre.
Det er denne spagaten som nå uroer flere høytstående militære ledere i forsvarsalliansen.
Samtidig er det bred enighet om at Nato, med USA og flere andre atommakter på laget, vil gå seirende ut av en krig med Russland, og at Putin neppe ønsker å åpne flere fronter etter å ha møtt massiv og uventet sterk motstand fra sin ukrainske nabo, og gått på store tap av soldater og materiell.
Likevel ringer nå alarmklokkene. Nato-land må våkne opp, og tiden til å forberede seg for å ha et avskrekkende forsvar, og til å utkjempe en krig, er kortere enn mange lenge har trodd, advarer ekspertene.
En av dem som nå ber Vesten om ikke å sove i timen, er den danske militæranalytikeren Anders Puck Nielsen.
I en podkast-serie tar han for seg hypotesen om hvorvidt Russland vil angripe Nato i årene som kommer. Han har analysert de siste advarslene fra militære ledere og politikere, og konkluderer med at risikoen er mye større enn mange tror.
(Artikkelen fortsetter under video)
Video: Her tar Ukraina ut viktig russisk mål
– Jeg tror situasjonen er betydelig farligere enn folk flest forstår. Jeg tror krig er en reell mulighet som vi må ta på alvor, men jeg tror også mange kraftig misforstår hvordan en krig vil se ut, sier Puck Nielsen i podkasten, gjengitt av Dagbladet.
Han tror Vladimir Putin vil forsøke å teste hvor grensene til Nato går, og hvorvidt alliansens artikkel fem, om at et angrep på ett land er å anse som et angrep på hele alliansen, gjelder. Samtidig understreker forskeren at Russland trolig vet at de ikke kan vinne en krig mot Nato, dersom Nato holder sammen.
Skulle det likevel skje at Putins krigsmaskin ypper seg, peker han konkret på ett land hvor Russland kan komme til å foreta sin stresstest på Nato: Nord-Finland.
– Det er det perfekte stedet for Russland å teste Natos vilje, om de andre Nato-landene er villige til å gå til krig over et lite område i Lappland. Hvis det viser seg at de faktisk er det, og USA vil risikere 3. verdenskrig, er det også enklere å kontrollere eskalering her, enn i et tett befolket land i Baltikum, resonnerer Anders Puck Nielsen.
Under et arrangement under aksjonen «Alt for seier!» i byen Tula i det vestlige Russland, kom president Vladimir Putin med nye, kraftige utfall. Hovedbudskapet han ønsket å hamre inn, var at Russland «fører en hellig, rettferdig» krig i Ukraina mot vår tids versjon av nazismen,» ifølge Tass.
(Artikkelen fortsetter under video)
Video: Denne skal bane vei for ukrainske styrker
Professor emeritus Kristian Gerner kommenter Putins tale slik:
– Dette er et signal om at vi ser en desperat leder for Russland. En sånn mann kommer ikke til å gå med på noe nederlag mot Ukraina. Dette er et signal om at han fortsetter krigen og han ser omverdenen som fiender, sier professoren til VG.
Han tror Putin nå ser en mulighet, samtidig som verdens fokus retter seg mer mot konflikten i Midtøsten, som for øvrig kan utvikle seg til storkrig, og samtidig samle en allianse mot Vesten.
– Dette er veldig alvorlig, understreker Gerner, som sammenligner Putins tale med Hitlers «bunkers-mentalitet» på slutten av 2. verdenskrig.
Spørsmålet er om Putins budskap er mest myntet på egne borgere for å vinne oppslutning foran presidentvalget i mars, eller om det primært er rettet mot Ukraina og Vesten.
De russiske tapstallene skal være i størrelsesorden flere hundre tusen mann, noe som betyr at svært mange russiske familier får sine kjære hjem i kister, eller aldri får dem hjem fordi de blir liggende igjen på slagmarken.
Dersom Putin må mobilisere ytterligere etter presidentvalget, vil det bety at enda flere russiske menn må trekke i uniform og være villig til å ofre sitt blod for Putins «spesialoperasjon». Da kan det komme reaksjoner fra det russiske folk.
