Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Etter flere tiår med fred i det meste av Europa, har mange Nato-land senket guarden og rustet ned. Først etter Russlands invasjon av Ukraina har statsledere våknet opp fra dvalen.
Nå slår eksperter alarm om hvorvidt Vesten har militære muskler til å stå imot et væpnet angrep i årene som kommer dersom Ukraina skulle nedkjempes.
– Det er tre tiår med ro som har fått de europeiske landene til å komme på etterskudd. Men det går ikke lenger. Det gjøres mye rundt i Europa, men vi har vært i en dvale som vi må vekkes fra. Og vi har kommet altfor sakte ut av startblokkene, sier universitetslektor ved Forsvarshøgskolen i Danmark, Claus Mathiesener, til danske BT.
Ifølge en oversikt Wall Street Journal har lagd over den militære kapasiteten i flere av de største Nato-landene, står det dårlig til. I Storbritannia finnes det nå 150 kampklare stridsvogner. Frankrike har knapt 90 tunge artillerisystemer til disposisjon. Tyskland har ammunisjon til å to dager med kamphandlinger. samme antallet taper Russland per måned i Ukraina. Danmark har ikke artilleri, ingen ubåter, ingen luftvernsystemer. Også i Norge lider Forsvaret av store mangler.
I tillegg til at en rekke Nato-land har levert avanserte våpensystemer og store mengder ammunisjon til Ukraina, har investeringene til eget forsvar sakket akterut gjennom mange år.
Nå ser ekspertene skriften på veggen. Skulle Vesten havne i en åpen, skarp konflikt med Russland, er risikoen for å havne bakpå overhengende. Spesielt med tanke på at Putin har gitt ordre om å produsere våpen på høygir.
– Det er vanskelig å se et scenario hvor Russland ikke har bygget opp sin hær igjen på slutten av 2020-tallet. De vil ha lært av sine feil og ha en formidabel hær som kan utgjøre en trussel mot Europa, sier Malcolm Chalmers, ved tenketanken RUSI, til Wall Street Journal.
Video: Derfor skåler vi
I en kommentar i Expressen advarer Mats Larsson om at «et avvæpnet Europa har ingen sjanse mot Putins Russland», og at et regimeskiftet i USA kan bli svært farlig for Europa.
«Om et drøyt år kan USAs president nok en gang hete Donald Trump. Han har ikke lagt skjul på sitt syn på USAs tradisjonelle rolle som forsvarer av Europa. Trump er lei av det. Han har lekt med ideen om at USA skal forlate Nato.»
Larsson viser til den britiske generalen Patrick Sanders som sammenligner vår tid med Europa i 1937.
– Lærdommen fra 1930-tallet er at når den strategiske konteksten og truslene begynner å øke, og det anser jeg som det som foregår nå, så må man begynne å forberede seg.
I flere europeiske land diskuteres det nå om hvordan de skal få fart på produksjonen av ammunisjon og våpen. Leveransene til Ukraina har tæret hardt på reservelagre, og nå begynner bunnen å bli nådd.
Samtidig tar det svært lang tid å produsere ammunisjon og våpen. Derfor advares det om et våpenkappløp med Russland, som resten av Europa ikke kan tape.
– At behovet for å vinne over Russland i Ukraina ikke er fullt ut forstått i vestlige hovedsteder, viser mangelen på strategisk kapasitet, og vilje, til midlertidig valgte politiske ledere, advarer den pensjonerte australske generalen Mick Ryan i et intervju med danske BT.
I en rapport fra den britiske tenketanken Royal United Services Institute (RUSI) tas det til orde for at Europa snarest må forberede seg på å avskrekke Russland uten storstilt amerikansk støtte, som kan forsvinne dersom Trump igjen skulle flytte inn i Det hvite hus, noe Putin trolig håper på.
RUSI viser til at Storbritannia og de fleste Nato-allierte i 2023 forståelig nok har vært opptatt av behovet for å støtte Ukraina, takle en rekke økonomiske og sosiale utfordringer, og Israels krig mot Hamas.
«Antallet akutte kortsiktige utfordringer har imidlertid distrahert politisk og offentlig oppmerksomhet bort fra den økende faren for en enda mer alvorlig konflikt i årene som kommer.»
Tenketanken peker på at Russland har satt økonomien i krigsmodus, mens USAs produksjon ikke er tilstrekkelig til å fylle opp egne lagre og fylle Ukrainas behov. I bakgrunnen truer mørke skyer om en fremtidig storkrig mellom Kina og USA.
«Natos europeiske medlemmer må øke investeringene i ammunisjonsproduksjon og fokusere på militær trening og styrkestrukturer for å troverdig kunne avskrekke Russland fra å utnytte et sammenstøt mellom USA og Kina på slutten av 2020-tallet som en mulighet til å bryte artikkel 5 i Europa».
(Artikkelen fortsetter under video)
Video: «Her møter han Putins tispe»
Ifølge RUSI vil Russlands industri da ha vært i fullskala militær produksjon i årevis. Skal Vesten, og Europa spesielt, ikke sakke akterut militært, må produksjonskapasiteten opp mange hakk. Ellers risikerer den avskrekkende effekten overfor Russland å bli svekket.
I en kronikk i Forbes viser forfatteren David Axe til en studie av militæranalytikeren Justin Bronk ved Royal United Services Institute i London.
«For å forhindre autoritær maktovertakelse og potensiell ødeleggelse av demokratiet i Europa, må Natos andre medlemmer umiddelbart øke produksjonen av ammunisjon og forberede sine luftstyrker på den farlige oppgaven å ødelegge russisk luftforsvar.»
Bronk sammenligner med dagens situasjon med da Winston Churchill i 1936 varslet en storstilt opprustning av det britiske militæret for å forberede seg på «en uunngåelig krig med Tyskland,» noe som få år senere senere skulle vise seg å gå troll i ord.
Axe avslutter kronikken i Forbes med denne oppfordringen:
«Europeere og deres ledere må forstå faren ved dette øyeblikket i historien. Krig har kommet til Europa - og det er i økende grad sannsynlig at den kommer til Asia også. Det kan være mulig, ved å hjelpe Ukraina i dens eksistensielle kamp mot Russland, å begrense krigens spredning. Men å late som om det ikke er krig er det samme som å overgi seg på forhånd.»
