Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Ukraina-krigen fikk hele Europa til å våkne fra fredsdvalen. Med bråvåkningen kom også sjokket over hvor dårlig stilt det egentlig står til med beredskapen i landet.
Noe som fikk mye oppmerksomhet i begynnelsen av krigen var hvor dårlig stilt tilfluktsrommene i Norge var.
Det ble hevdet at det var for få av dem, og at flere av de som eksisterte var ubrukbare.
Men hva har blitt gjort med tilfluktsrom-problematikken i landet?
Hittil så og si ingenting.
Onsdag klokken 12.00 denne uken kunne, eller i alle fall burde, halvparten av Norges befolkning ha hørt testingen av flyalarmen, de såkalte tyfonene.
Signalet som sendes ut betyr «Viktig melding – søk informasjon». Tyfonene tuter da i tre serier med ett minutts opphold mellom seriene. Varselet betyr rett og slett at du skal søke informasjon, og kan brukes av politiet og Sivilforsvaret også i fredstid.
Hvis sirenene varsler med korte støt i cirka ett minutt betyr det «Fare for angrep - søk dekning». Dette signalet kan brukes hvis det er fare for flyangrep eller ved øvelser i krigsberedskap, skriver Sivilforsvaret på sin hjemmeside.
Men hvor skal man søke dekning når landet mangler fungerende tilfluktsrom?
Det spør gruppeleder i Fylkestinget i Trøndelag for Pensjonistpartiet Svein Otto Nilsen.
– Tilfluktsrom er mangelvare. Det er mange år siden Norge som stat, lagde tilfluktsrom som skulle være ment for alle som bor i det nærområdet slike finnes. Svært mange steder har man ikke tatt høyde for dette i boligutbyggingen innad i kommunene, sier han til ABC Nyheter.
– Bygging av nye tilfluktsrom ble vedtatt midlertidig stanset av Stortinget i 1998, sier sjef for Sivilforsvaret Øistein Knudsen jr. til ABC Nyheter.
– Eksisterende tilfluktsrom skal likevel opprettholdes og vedlikeholdes. De som ønsker å legge ned et tilfluktsrom må søke om dette, legger han til.
Her har imidlertid Sivilforsvaret en streng praksis for å godkjenne slike søknader. Hovedsakelig godkjennes de bare ved totalkondemnering av bygget.
– Hva gjør Sivilforsvaret og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i møte med tilfluktsrom-problematikken?
– Regjeringen ga i 2022 DSB i oppdrag å gjennomføre et forprosjekt for å vurdere og foreslå kriterier for trygge oppholdssteder for befolkningen ved evakuering, sier Knudsen.
– Forprosjektet ble levert til Justis- og beredskapsdepartementet innen fristen ved årsskiftet og gir anbefalinger om fremtidig innretning på de sivile beskyttelsestiltakene, herunder anbefalinger knyttet til videreføring av den eksisterende tilfluktsroms ordningen, legger han til.
– Betyr dette at det per nå ikke er planlagt opprusting eller bygging av nye tilfluktsrom, og at saken ligger i justis- og beredskapsdepartementets hender?
– Byggestoppen som ble fastsatt av Stortinget i 1998 er ikke opphevet og DSB avventer en endelig behandling av forprosjektet i departementet. Plikten til å vedlikeholde tilfluktsrommene er fortsatt gjeldende for eiere av både offentlige og private tilfluktsrom.
I en uttalelse til ABC Nyheter sier Andreas Bondevik ved Justis- og beredskapsdepartementet at de mottok rapporten fra DSB 21. desember og at den nå er til behandling i departementet der de vurderer om den skal følges opp videre.
ABC Nyheter har spurt Justis- og beredskapsdepartementet om det stemmer at det ikke er planlagt opprustning eller bygging av nye tilfluktsrom i Norge.
– For regjeringen er det viktig at vi har gode sivile beskyttelsestiltak, og rapporten danner et grunnlag for å gjøre gode vurderinger, sier Bondevik.
I tillegg til forprosjektet har Sivilforsvaret jobbet med å styrke kompetansen rundt tilfluktsrommene.
– I lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, har Sivilforsvaret intensivert arbeidet med å styrke kompetansen om tilfluktsromsordningen i kommunene og hos private tilfluktsromseiere, sier Knudsen
– Sivilforsvaret gjennomfører i økende grad også øvelser i tilfluktsromtjeneste for tjenestepliktige i Sivilforsvaret.
– Bortsett fra forprosjektet som ble levert til på tampen av året i fjor, er dette kjernen i det sivilforsvaret gjør i møte med tilfluktsrom-problematikken?
– Forprosjektet danner grunnlag for videre arbeidet med beskyttelseskonseptet for sivilbefolkningen, sier Knudsen.
Ifølge Knudsen erfarer Sivilforsvaret at både kommuner og øvrige eiere av tilfluktsrom i økende grad både selv sikrer ivaretakelse av og etterspør kompetanse om vedlikehold av tilfluktsrommene i tråd med krav i forskrift.
– Sivilforsvaret jobber i tillegg med et oppdatert undervisningsopplegg for ivaretakelse av tilfluktsromtjeneste for drift av tilfluktsrom ved bruk. Dette vil ligge til grunn for planverk og øvelser.
Nilsen, som holder til i Trondheim, er ikke imponert.
– Det er 911 tilfluktsrom i Trondheim. DSB har registrert 14 offentlige tilfluktsrom, i tillegg har kommunen ansvaret for 80 private tilfluktsrom i sine eide bygninger som blant annet skoler, idrettshaller og barnehager. Tilfluktsrommene skal ha plass til 105.504 personer. Det vil si at dekningsgraden er 51 prosent, hevder Pensjonistparti-politikeren.
– Det hadde vært interessant å vite om alle tilfluktsrommene er i en slik tilstand at man kan ta imot innbyggerne. Hvor mange av tilfluktsrommene er helsemessig farlig å oppholde seg i, for eksempel? spør politikeren.
– Det er tragisk at man ikke har bygd tilfluktsrom i takt med den gigantiske boligbyggingen som er gjort. Hva skal resten gjøre? Vi kan vel springe opp i skogen, legger han til.
På nettsidene sine skriver Sivilforsvaret at det i Norge er nesten 20.000 tilfluktsrom med plass til litt over 2,5 millioner mennesker. Det er cirka 19.000 private rom med cirka 2,2 millioner plasser og cirka 600 offentlige rom med 300.000 plasser.
Knudsen i Sivilforsvaret innrømmer at standarden på tilfluktsrommene varierer. Dette er som følge av at de er bygd under ulike forskrifter, og varierende grad av vedlikehold, sier han.
– Det er ønskelig at tilfluktsrommene er i bruk, både med hensyn til god samfunnsutnyttelse og at rommene blir bedre vedlikeholdt. Fredsbruken skal ikke redusere beskyttelsen som tilfluktsrommet gir og skal kunne klargjøres i løpet av 72 timer.
Tilfluktsrom som er i jevnlig bruk er i generell bedre forfatning, enn rom som kun benyttes sporadisk eller ikke er i bruk, forklarer Knudsen. Og legger til at normalt vil selv tilfluktsrom som er i dårlig stand kunne gi god beskyttelse mot de vanligste våpenvirkningene som splinter, eksplosjoner og sammenrasing av overliggende bygg.
