Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
I talen sammenlignet han styrkene i Ukraina med de sovjetiske soldatene som kjempet mot Nazi-Tyskland under andre verdenskrig.
Seiersdagen er det russiske navnet på dagen der seieren over Nazi-Tyskland feires.
I vestlige medier har det vært spekulert på om Putin ville bruke dagen til å varsle opptrapping i Ukraina eller en annen type kursendring i konflikten – eller erklære delvis seier. Men noen slike nyheter kom ikke i talen.
I stedet gjentok den russiske presidenten sine påstander om at USA, Vesten og Nato har skylden for konflikten. Han hevdet at Russland sto overfor en uakseptable trussel i Ukraina og at «spesialoperasjonen» der er nødvendig for å avverge trusselen.
Videre påsto han at Vesten forberedte en invasjon av Russland og at Nato skapte en spent situasjon ved landets grenser.
– De ønsket ikke å lytte til Russland, de hadde andre planer, sa Putin i talen, ifølge Deutsche Welle.
Stilt overfor situasjonen i Ukraina var det nødvendig å gå til aksjon, påsto Putin. Han fastholdt at beslutningen var rett.
– Dere kjemper for fedrelandet og dets framtid, sa presidenten direkte rettet til de russiske soldatene i Ukraina.
Talen ble holdt i forbindelse med en stor militærparade under markeringen av seiersdagen. Et stort antall soldater og militærkjøretøy deltok.
77 kampfly og helikoptre skulle også deltatt, men dette ble avlyst. Talsmann Dmitrij Peskov viste til været da han opplyste at planene var endret, ifølge nyhetsbyrået Tass.
(Artikkelen fortsetter under)
Tross de harde angrepene på Vesten valgte Putin å rose de vestlige soldatene som kjempet under andre verdenskrig, ifølge The Guardian.
Han sa også at det er viktig å gjøre alt for å unngå at verden igjen rammes av global krig.
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg advarte i forkant av talen om at Putin ville bruke den til å spre flere løgner om Nato.
I et intervju med den tyske visa Die Welt , som ble publisert mandag, oppfordret Stoltenberg Putin til å bruke seiersdagen til å avslutte krigen i Ukraina umiddelbart.
I den russiske retorikken om Ukraina-krigen har anklager om ukrainsk nazisme vært sentralt.
Putin har hevdet at angrepet på Ukraina var nødvendig for å «av-nazifisere» landet.
Samtidig har Putin i årevis klaget over utvidelsene av Nato. I forkant av invasjonen kom han med en lang liste sikkerhetspolitiske krav rettet til USA og Nato. Et av kravene var at Ukraina aldri må bli medlem av Nato.
I mandagens tale var den ramsalte kritikken av Nato igjen sentral.
Den svenske russlandforskeren Gudrun Persson frykter talen bærer bud om en langvarig konflikt. Hun sier til nyhetsbyrået TT at Putin ikke kom med noen store overraskelser mandag.
– Det er en stadig voksende kløft – og han legger all skyld på Vesten, sier Persson.
Saken oppdateres
