Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Ifølge nye analyser av offentlige opptredener Russlands president har gjennomført i perioden mellom 1. februar og 18. mars, tyder mye på at Vladimir Putin gradvis er blitt mer stresset og ustabil under krigens gang.
– Hans stemmestressnivå var over 40 prosent høyere enn normalt, heter det i analysen som er utført av Risk Measurement Technologies, skriver news.com.au.
Møtet med den høyeste intensiteten og stressnivå ble målt i TV-talen holdt 10. mars.
Stressmåleteknikken måler hvordan fysisk stress påvirker en persons stemmebånd og luftveier.
– Slimhinnene og musklene i stemmebåndene blir mer og mer komprimerte av stress. Visse taler av Vladimir Putin indikerer at han har vist tegn på mental ustabilitet, forklarer Kanji Okazaki, leder for risikomåling ved Risk Measurement Technologies.
Okazaki er ikke i tvil om at Putins harde ytre viser klare tegn på økende indre stressnivå.
Undersøkelsene er basert på en gjennomgang av om lag 80 minutter med stemmeopptak. Vurderingen av stemmenivå er sett i sammenheng med annet kroppsspråk og ordvalg for å analysere Putins mentale tilstand.
– Resultatene viser at Putins harde ytre skjuler økende indre stressnivåer. Sammenlignet med en tale han holdt i 2020, begynte stemmen å vakle kraftig før krigen startet i februar, heter det i rapporten.
Ifølge en ny etterforskningsrapport antydes det at Vladimir Putin kan lide av kreft i skjoldbruskkjertelen eller har utviklet Parkinsons sykdom.
Etter flere TV-opptredener, både alene og sammen med sine regjeringsmedlemmer, har flere eksperter reagert på at Putin virker aggressiv, manipulerenede og viser åpenlyse tegn på hersketeknikk selv mot høyt betrodde medarbeidere.
På det TV-sendte russiske sikkerhetsrådets møte 21. februar satte Putin sin egen spionsjef i forlegenhet og nærmest tvang ham til å si det han ønsket at han skulle si. Innslaget gikk ikke direkte, men var spilt inn på forhånd, men Putin ønsket likevel å formidle dette til almennheten.
– Putins stemme indikerte svingninger mellom høye og lave nivåer av stress på kort tid, et tegn på vaklende følelser. Vi kan anta at han var i en tilstand av psykologisk ustabilitet, oppsummerer Risk Measurement-sjef Kanji Okazaki i sin rapport.
Da Russland invaderte Ukraina 24. februar, skal Putins stressnivå ha falt den første tiden.
«Når krigen var i gang, så det ut til at Putin slo seg til ro med avgjørelsen sin. Ordene hans var harde. Men oppførselen hans var sammensatt, muligens fordi utsiktene for den militære kampanjen var optimistiske», heter det i rapporten.
Da de militære seirene uteble, russiske styrker opplevde nederlag på slagmarken, og de vestlige sanksjonene ble stadig hardere, skal stressnivået ha blitt gradvis høyere, før det økte til klimaks 10. mars.
Nå venter verden på nye offentlige opptredener fra Russlands president Vladimir Putin.
