Ap, Sp og SV enige om strømpakke

Strømpakken er samlet sett styrket med over 1 milliard kroner, sa Arbeiderpartiets energi- og miljøpolitiske talsperson, Terje Aasland, på en pressekonferanse fredag morgen.

Regjeringspartiene og SV hadde da forhandlet om avtalen helt til det siste.

De er nå enige om at staten tar 55 prosent av regninga for det overskytende når kilowattprisen overstiger 70 øre. Det er en økning fra 50 prosent i regjeringens forslag, som kom i forrige uke.

– Ingen skal måtte fryse seg gjennom vinteren i frykt for høye strømregninger. Strømpakka som vi nå er enige om, skal raskt bankes gjennom i Stortinget, sa Aasland.

Utsetter «rushtidsavgift» på strøm

Partiene er også enige om å utsettes den nye nettleieordningen, noe SV tidligere har tatt til orde for. Ordningen skulle egentlig innføres 1. januar, men er nå utsatt på ubestemt tid.

Nettleiemodellen omfatter blant annet en ny «rushtidsavgift» på strøm, der nettleien blir høyere i perioder der strømforbruket er høyt.

Flere partier har vært kritiske til å innføre den nye modellen nå.

Umulig å utsette

Energibransjen mener imidlertid at det ikke er teknisk mulig å utsette ordningen.

– Stortingspartiene vet utmerket godt at det ikke lenger er mulig for nettselskapene å utsette innføringen, fordi systemet allerede er teknisk på plass. Vi har lojalt innrettet oss etter det statsråden senest mandag sa til Stortinget, at ordningen skal innføres, sier Energi Norge-sjef Knut Kroepelien til Aftenposten.

– Vi har således ingen mulighet til å utsette ordningen i praksis, sier Kroepelien.

Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) sa senest onsdag at regjeringen ikke ville ta initiativ til å utsette ordningen.

– Det er grunn til å tro at mange nettselskaper vil innføre dette systemet uavhengig av om forskriften endres, med den konsekvens at vi risikerer et ulikt system rundt om i landet, sa hun.

Bostøtteordningen utvides

Avtalen mellom regjeringen og SV innebærer også at bostøtteordningen utvides slik at flere kan komme inn under ordningen. Det skjer gjennom å justere inntektsgrensene og egenandelene.

I tillegg endres formuesreglene midlertidig slik at flere som eier bolig, kan få støtte.

For eksisterende bostøttemottakere vil forslaget innebære en gjennomsnittlig ekstrautbetaling på anslagsvis 1.900 kroner. For nye bostøttemottakere vil avtalen innebære en gjennomsnittlig utbetaling på 2.800 kroner.

I desember settes det av 118 millioner kroner til bostøtte, mens 465 millioner kroner settes av til januar, februar og mars.

Mer til sosialhjelp

Kommunene får dessuten 200 millioner kroner ekstra som skal gå til sosialhjelp til dem som trenger støtte.

Det kommer dessuten en ny ordning for borettslag, sameier, aksjeleiligheter. Husholdninger skal få kompensert for fellesmålt strøm i desember, januar, februar og mars i løpet av første kvartal 2022.

Haltbrekken med pekefinger til strømselskapene

Ifølge Haltbrekken vil ikke ordningen bli innført den kommende våren, og han advarer nettselskapene mot å ignorere det politiske signalet som nå gis.

– Hvis noen nettselskaper prøver å innføre ordningen etter den gamle forskriften vil de pådra seg et betydelig omdømmeproblem, og vi i SV vil sette spørsmålstegn om lovligheten av dette, sier han.

Haltbrekken sier til NTB at SV vil se nærmere på hvilke muligheter det er for å stoppe nettselskapene hvis de gjør dette, men understreker at man ikke vet om noen av selskapene vurderer det.

– Det vi har fått gjennomslag for er at forskriftsendringen ikke skal gjennomføres fra 1. januar og ikke vil bli innført våren 2022. Vi kommer til å fortsatt jobbe mot den ordningen som er foreslått fordi vi mener at den ikke er god, og straffer folk som driver med energieffektivisering og egeninnsats på produksjon av strøm, sier han.

Dette er strømavtalen:

• Regjeringens forslag til strømpakke var på 4,6 milliarder.
• Etter avtalen med SV er pakken økt med 1.125 milliarder kroner.
• 200 millioner til kommunene som skal gå til sosialhjelp til flere som trenger støtte.
• 465 millioner i økt bostøtte, i januar, februar, mars, som ifølge regjeringen vil bidra til at 50.000 flere får rett til bostøtte.
• Cirka 460 millioner går til økt kompensasjon til alle, ved å øke graden av høye strømpriser som regjeringen dekker fra 50 til 55 prosent.
• 118 millioner går til bostøtte for desember.

I tillegg er dette forhandlet fram tidligere, i Stortinget og i budsjettavtalen:

• Tre milliarder i elavgift
• 202 millioner til bostøtte i november
• 100 millioner til ENØK-tiltak til husholdninger
• Totalt går 9,145 milliarder til å håndtere strømkrisen