Torsdag dro EU til Oslo for å få fart på fangst og lagring av CO2
I 2013 avlyste Jens Stoltenberg sin «månelanding», fangst og lagring av CO2. Torsdag kom EU-kommissæren og 25 land til Oslo i håp om å få Solberg-regjeringen til å gjennomføre den.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Et betydningsfullt skritt ble tatt i Oslo denne torsdag 5. september – i regjeringens nølende prosess med å gjennomføre et prosjekt der CO2-utslipp blir fanget opp, fraktet til sjøs og lagret i havbunnen.
EUs klima- og energikommissær Miguel Arias Cañete hadde tatt initiativ til et høynivåmøte i Oslo om fullskala fangst og lagring av karbon, på engelsk forkortet til CCS, sammen med olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp).
– FNs klimapanel har gjort det klinkende klart at CCS er en av de viktigste byggesteinene for å oppnå karbonnøytralitet. Vi har ambisjoner om å utvikle et kostnadseffektivt, fullskala CCS-prosjekt så sant teknologien også vil bli tatt i bruk i andre land, sa Freiberg, men la så til betingelsen for å ta en positiv investeringsbeslutning neste år:
– Regjeringen vil bevilge penger hvis vi føler oss trygge på at andre CCS-prosjekter kommer i Europa. Kostnader og risiko må deles. Sterk støtte fra EU er også nødvendig for å realisere flere prosjekter og gjøre at et første prosjekt blir relevant.
I skuffen med Jens, opp av den med Erna
– Det er på sin plass å avholde denne konferansen i Oslo, gitt Norges ledende rolle i utvikling av CCS, sa Arias fra podiet til deltakere fra 26 land.
FRA SMÅTT TIL STORT: Teknologisenteret på Mongstad er verdens største anlegg for testing og utvikling av teknologier for CO2 fangst. Et fullskala anlegg som trengs i klimakampen, vil bli atskillig større. Foto: TCM
– Fornybar energi og energisparing spiller en nøkkelrolle for å få ned klimautslippene. Men vi trenger andre tiltak for å håndtere det som nødvendigvis blir igjen av karbonutslipp. Da vil CCS bli et mektig redskap vi er avhengig av for å oppnå Kommisjonens mål om et karbonnøytralt EU i 2050, sa klima- og energikommissæren.
I Norge lanserte som kjent daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) i sin nyttårstale 2007 det han kalte en «månelanding», det vi si et fullskala CCS-anlegg.
Det hele endte med at noe av det siste den rødgrønne regjeringen rakk å gjøre før den gikk av i 2013, var å legge prosjektet i skuffen.
Derimot ble et avansert testsenter for fangst av CO2 på Mongstad beholdt. Der har forskning og utvikling fortsatt.
– Denne regjeringen har siden 2014 brukt 3,3 milliarder kroner på CCS, forteller klima- og miljøminister Ola Elvestuen og hans makker fra Frp, olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg, til ABC Nyheter.
Sju viktige signaturer
Solberg-regjeringen har tatt fullskala-prosjektet opp av skuffen igjen, og vurderer å støtte fangst og rensing fra Norcems sementfabrik i Brevik og/eller Fortums/Oslo kommunes forbrenningsanlegg på Haraldrud.
Freiberg varsler avgjørelse om investering eller ikke neste år.
CCS I OSLO: EU-kommissær Miguel Arias Cañete (til venstre) ivrer for fangst og lagring av CO2, CCS, men får ikke full tilslutning på hjemmebane. Kjell-Børge Freiberg må føle seg trygg på fullt samarbeid fra EU på et norsk fullskalaprosjekt for at regjeringen skal gi klarsignal for investeringen. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Et viktig skritt på veien mot klarsignal, var noe som skjedde i Oslo torsdag ettermiddag under høynivåmøtet:
Da undertegnet Equinor, Shell og Total en intensjonsavtale med sju europeiske selskaper som har interesse av å levere CO2 til den planlagte lagringsplassen under havbunnen på norsk sokkel.
Tanken er å lage et reservoar under havbunnen på norsk sokkel der det kan lagres opp mot 5 millioner tonn med CO2 i året. Ifølge NTB får Equinor nå også med seg de sju selskapene Air Liquide, Archelor Mittal, Ervia, Fortum Oyj, Heidelberg Cement, Preem og Stockholm Exergi.
CO2-mengdene fra norske utslippskilder er for små til at det kan bli regningssvarende å berede grunnen for lagring på sokkelen.
EU: Karbonlagring er et must
– I hvilken grad kan Norge stole på deltakelse fra EUs myndigheter og næringsliv i et fullskala CCS-prosjekt i Norge, spurte ABC Nyheter da EU-kommissær Miguel Arias Cañete og de norske statsrådene Elvestuen og Freiberg møtte pressen.
– Jeg skal gi deg et ærlig svar: Klimapanelets 1,5-gradersrapport sier veldig klart at for å stoppe global oppvarming, må vi involvere og stimulere til CCS, sier EU-kommissæren.
Han minner om at Kommisjonen sist november la fram sin langtidsstrategi om at EU som den første store økonomi i verden skal bli karbonnøytral 2050.
– Nå diskuterer vi strategien i Ministerrådet. 24 land var for, mens fire land trenger mer tid for å finne ut av det. Hvis de vedtar denne strategien, er det absolutt klart at uten suksess for CCS, vil vi ikke komme dit, sier Arias.
– CCS er et must. Derfor må vi ha samarbeid med de ledende. Norge er en leder, slår han fast.
– Motvilje mot CCS i EU
CCS I OSLO: EU-parlamentarikeren Chris Davies fulgte CCS-konferansen i Oslo, er kritiserer manglende entusiasme for fangst og lagring i EU-parlamentet. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Men heller ikke i EU er det strake veien mot CCS.
– Det har hele tiden vært fordommer mot fangst og lagring av karbon (CCS) i EU-parlamentet.
Det sier EU-parlamentarikeren Chris Davies (Liberale, Storbritannia), som i lang tid var CCS-rapportør i EU-parlamentet, til ABC Nyheter.
Han har vært ute i fem år, men er nå tilbake som leder av parlamentets fiskerikomité. Torsdag var han til stede på CCS-konferansen i Oslo.
– Sannheten er at vi i kampen mot klimaendringer skal være teknologinøytrale, men i praksis har fordommer mot CCS. EU har favorisert biodrivstoff – og vært mot CCS. Mange oppfatter satsing på fangst og langring som støtte til olje- og gassselskaper. Vi jobber fortsatt med argumenter man holdt på med for ti år siden, er det trygt, er det for dyrt, er det teknisk mulig? sier han.
– Vi har ingen forkjempere for CCS i parlamentet, sukker han.
– Hva med det nve parlamentet som ble valgt på forsommeren for neste fem år?
– Det gjenstår å se. I mitt fravær har det ikke vært noe initiativ. Jeg vil prøve å få det opp igjen, selv om jeg nå er leder for fiskerikomiteen, sier Davies.
Tyskere er dypt skeptiske. Luxembourg har forbudt det ved lov. Den norske drømmen om karbonfangst og -lagring er kontroversielt på kontinentet, skriver NTB.
Skrudde av fullskala-anlegget
SCHJØTT-PEDERSEN: Adminisrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass var Jens Stoltenbergs høyre hånd da de krasjlandet «månelandingen» i 2013. Nå ivrer han for fullskala fangst og lagring av CO2. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
En av tilhørerne var administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass.
– Hvis vi skal klare å nå Paris-målene, er det avgjørende at vi klarer å få til karbonfangst og -lagring. Det norske prosjektet er viktig for å oppnå det. Betydningen av at EU er med på dette, er først og fremst at det kan bidra til å samle karbonutslipp fra hele Europa, sier Schjøtt-Pedersen til ABC Nyheter.
I 2013 var Schjøtt-Pedersen statsråd og statsminister Jens Stoltenbergs høyre hånd. Noe av det siste de gjorde, var å stoppe utviklingen av det Stoltenberg lanserte nyttårsaften 2007 – «den norske månelandingen», fullskala fangst og lagring av karbonutslipp.
Hva Schjøtt-Pedersen sier til at han nå er for det igjen, kan du høre i videoen øverst.
