Video: Se utdrag fra debatten mellom Jon Georg Dale og Sigbjørn Gjelsvik under spørretimen onsdag.
Jon Georg Dale garanterer norsk jernbane-sikkerhet under EUs styre
Samferdselsministeren garanterer for sikkerheten dersom Norge innfører EUs såkalte Jernbanepakke IV i EØS-avtalen. Jernbanetilsynet tar noen forbehold.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– Det er ingen risiko for at standarden senkes som følge av norsk tilslutning til EUs fjerde jernbanepakke.
Det forsikrer samferdselsminister Jon Georg Dale overfor ABC Nyheter etter et sammenstøt om saka med Senterpartiets Sigbjørn Gjelsvik i Stortinget 10. oktober (se video over).
Forsikringen fra Dale kommer bare et halvt år etter at regjeringen selv var urolig for det motsatte.
Den høye sikkerheten i norsk jernbane kunne bli svekket ved at Norge slutter seg til en ny kvase av EU-lovverk, EUs såkalte Jernbanepakke IV, gjennom EØS-avtalen, kom det fram i et såkalt EØS-notat 29. mai i år.
Nå går regjeringen med Dale i spissen varmt inn for å slutte seg til pakka og legge norsk jernbane under EUs jernbanebyrå ERA.
Det innebærer også at Norge på ny avgir suverenitet til EU og dets ERA.
Begge deler vekker kraftige reaksjoner hos jernbaneansatte og de rødgrønne partiene.
I spørsmålet om Jernbanepakke IV har selv Arbeiderpartiet varslet at de går inn for å nedlegge veto i EØS.
Sterk uro om Jernbanepakke IV
– Er spørsmålet om sikkerhet faktisk avklart siden slutten av mai, Dale?
– Det har vært gjennomført flere prosesser på det i EU. Tvilen skyldtes at de hadde tatt vekk noen bestemmelser i de eksisterende standardene, uten at nye var klare. Så ser vi at med det hjemmelsgrunnlaget som er nå, vil sikkerhetsnivået ikke vil bli senket for norsk jernbane, svarer Dale.
– Og det er fortsatt det norske Jernbanetilsynet som skal føre tilsyn og kontroll, legger han til.
Til voldsomme protester fra jernbaneansatte og krav om veto i EØS-avtalen fra Arbeiderpartiet og øvrige rødgrønne partier, går regjeringen dermed inn for å avgi mer suverenitet på jernbanesektoren.
Saken kommer trolig opp i Stortinget i høst, og igjen vil KrF som er på vippen, avgjøre om Norge godtar eller legger ned veto i EØS-avtalen mot Jernbanepakke IV.
Sist torsdag møtte 700 fagorganiserte og andre fram foran Stortinget til en demonstrasjon som protesterte mot EUs Jernbanepakke.
MOT EUs JERNBANEPAKKE: 700 jernbaneansatte, fagforeninger og andre protesterte foran Stortinget 10. oktober mot norsk tilslutning til EUs fjerde jernbanepakke. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
– EU har fulgt Norges råd
– EUs jernbanepakke IV handler om vår rett til å styre norsk jernbanepolitikk og til å stille høye nasjonale krav til trygghet, sa Senterpartiets Sigbjørn Gjelsvik da han utfordret statsråd Dale i Stortingets spørretime 10. oktober.
SIGBJØRN GJELSVIK: Urolig for sikkerhet og norsk suverenitet i møte med EUs Jernbanepakke IV. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
– I dag er det Norge som godkjenner hvem som kan kjøre på norske linjer. Med pakka vil Norge avgi suverenitet til EUs jernbanebyrå, ERA, som blir gitt myndighet til å utstede trygghetssertifikater som gjelder i hele EU- og EØS-området, fortsatte Gjelsvik og utfordret Dale:
– Er statsråden bekymret for jernbanesikkerheten når det blir EU som skal godkjenne selskaper, og er det i tråd med Grunnloven å avgi suverenitet til EUs jernbanebyrå?
– Norge har vist sunn skepsis til EUs jernbanepakke IV da den ble lagt fram. Siden har EU jobbet godt med disse krava. Dette arbeidet har Norge vært med på gjennom Statens jernbanetilsyn. Det er nå vedtatt krav som etter Jernbanetilsynets oppfatning er tydeligere og mer omfattende enn de krava som ble tatt ut av det forrige sikkerhetsdirektivet, svarte samferdselsminister Dale.
– Jeg har fått noe Senterpartiet kanskje har glemt hvordan virker – jeg har fått gjennomslag. EU har fulgt de norske rådene og fulgt de innspillene Jernbanetilsynet faktisk har gitt.
«Hvis ikke annet er bestemt»
Jernbanetilsynets direktør Erik Ø. Reiersøl-Johnsen bekrefter langt på vei at sikkerhetsspørsmålet slik EUs lovverk nå er, er tilfredsstillende avklart.
– Norge har ligget høyt på sikkerhet på jernbanesektoren. Det er ikke noen intensjon i Jernbanepakke IV om at sikkerhetsnivået i noe land skal reduseres, sier han til ABC Nyheter.
– Kan det endre norsk sikkerhetsnivå når EU-organene i framtida har fastlagt en harmonisert praksis?
– Nei. Vi vil kreve nivået på sikkerhet som er nå – eller bedre. Det er intensjonen også i Jernbanepakken - sikkerheten skal opprettholdes eller forbedres, svarer Jernbanetilsynets direktør.
– Jernbanetilsynet skal fortsatt ha tilsyn i Norge og oppfylle bestemmelsene i EU og også de særbestemmelsene vi har i Norge, som ikke er felles - hvis ikke annet er bestemt, sier Reiersøl-Johnsen.
Ble stoppet i Norge, kjører i EU
– Hvis norske myndigheter vurderer det slik i framtida at et utenlandsk togselskap av sikkerhetshensyn ikke er egna til å kjøre tog i Norge, vil det fort bli en sak som ERA og i siste instans EU-domstolen som avgjør, sier derimot Senterpartiets Sigbjørn Gjelsvik.
– I denne saken er det ikke lagt opp til en parellell struktur for EFTA-landene i EØS-avtalen. Norge blir lagt direkte under EU-systemet, sier han.
Gjelsvik påpeker at det på godssida har skjedd at togselskap som ikke har sikkerhetsgodkjenning i Norge, får kjøre i EU-land.
Ett eksempel han henter fra Nei til EUs sider om Jernbanepakke IV, er selskapet TX-logistikk, som etter varsler fra Norsk Lokomotivmannsforbund mistet sitt sikkerhetssertifikat i Norge og Sverige. Selskapet ble stoppet fordi de ikke fulgte sikkerhetsbestemmelsene. I resten av Europa fortsatte TX-Logistikk å kjøre.
I 2014 ønsket Frps daværende samferdselsminister at EU skulle dempe kravene til konkurranse i Jernbanepakka.
Les: Ketil Solvik-Olsen vil be EU dempe togkonkurransen
Uavklart om domstoler
– Kan utenlandske selskaper gå til sak mot Norge hvis de føler norske krav som urimelige?
Spørsmålet går til Jernbanetilsynets direktør Erik Ø. Reiersøl-Johnsen.
– Det kan de sikkert. I utgangspunktet er det norsk lov som gjelder i Norge. Ikke noe tilsidesetter det. Det er uavklart om det er mekanismer som gjør at du kan prøve å dra dette inn for andre domstoler, svarer han.
– Innebærer Jernbanepakke IV at nasjonal rett eller avgjørelser kan trekkes inn for overnasjonale tvisteløsningsorganer eller domstoler?
– Ikke som jeg kjenner til, svarer Reiersøl-Johnsen.
– Frp i bresjen for å avgi suverenitet
SUVERENITET: Demonstrantene utenfor Stortinget 10. oktober krever at regjeringen beholder norsk suverenitet over norsk jernbane. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
I Stortingets spørretime 10. oktober noterte Sigbjørn Gjelsvik (Sp) seg at samferdselsministeren bekreftet at en vil avgi suverenitet til EU knyttet til norsk jernbanesikkerhet. – Frp i regjering har jo gått i bresjen for å avgi makt til EU på en rekke områder, sa Gjelsvik og oppsummerte:
- Det var Frps finansminister Siv Jensen som foreslo å avgi suverenitet til EUs finanstilsyn og legge det norske Finanstilsynet under EUs beslutninger.
- Det var Frps olje- og energiminister som foreslo å la vitale deler av norsk energipolitikk inn under EUs utvikling.
- Det er nå Frps samferdselsminister som foreslår å legge norsk jernbanesikkerhet under EU.
– Norge har jo en Grunnlov som skal verne oss mot politikere som uhemma vil gi makt til EU. I Grunnloven står det at en kun kan avgi suverenitet på et avgrensa område til organisasjoner Norge er med i. Norge er ikke med i EU. Hvorfor mener du man kan avgi suverenitet her? spurte Gjelsvik.
– Dette oppsummerer godt det jeg oppfatter er argumentasjonen fra Senterpartiet og EU-motstanderne – nemlig at en sier at en er opptatt av sikkerhet på jernbanen, og beveger seg bort i en helt annen diskusjon. Det går ikke an å bruke sikkerhetsargumentasjon mot Jernbanepakke IV, svarte samferdselsminister Jon Georg Dale.
