Oslo 20180813. Avgått fiskeriminister Per Sandberg snakker med pressen før han overleverer nøkkelen til ny fiskeriminister Harald Tom Nesvik. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Fremskrittspartiet - brød, sirkus og Brutus
Sandberg gikk av. Solberg pustet lettet ut – det blir til Listhaug kommer med nye streker. De kommer, skriver Torbjørn Leidal, redaktør for Næringspolitikk.no
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
I disse dager arrangeres politisk festival i Arendal mens gladiatorkampene utkjempes i Fremskrittspartiet. Hvor underholdningsverdien er størst, skal være usagt.
«Brød og sirkus» er et uttrykk med opphav i antikkens Roma. Det brukes i overført betydning både for å kritisere en stats forsøk på å pasifisere sine borgere, og borgernes egen villighet til å la seg bestikke med overfladiske og dekadente gaver. Ser vi paralleller til Norge?
En velfødd befolkning som applauderer populisme – gjerne servert i sosiale medier?
I Høyre var skepsisen påtagelig da Erna Solberg inviterte Fremskrittspartiet inn i varmen som regjeringspartner. De foregående 30 årene hadde det stort sett vært isfront mellom partiene, både i ungdoms-, student- og partipolitikken. Få var ikke utrenskningene og konfrontasjonene i felles borgerlige møteplasser mellom de konservative i Høyre og liberalistene i Fremskrittspartiet.
I dag kan det virke som om de konservative har stilnet og latt Knut Arild Hareide og KrF ta kampen. Venstre, som gikk til valg og banket dører med lovnad om å jage Fremskrittspartiet ut av regjeringen, fant det mer effektivt å dele regjeringskontorer med Fremskrittspartiet. Freden ble brutt av Listhaug, men Knut Arild Hareide tok belastningen og ryddet opp og sikret ny borgerlig harmoni.
Les kommentaren: Grønn samferdsel behøver ny distriktsutvikling
Helt til fiskeriminister Per Sandberg slo seg løs. Først med spekulasjoner om privat mailkorrespondanse med (fiske)lobbyist og deretter full pakke med skilsmisse, (veldig) ung kjæreste, flørting med diktaturstat, ulydighet mot sjefen (statsministeren) og deretter anarkistisk og respektløs oppførsel når alt blir brettet ut i media.
Nestlederposten i et parti er partilederskole. Spesielt når nestleder er en generasjon yngre enn partileder. Hvis Sylvi Listhaug mot all formodning skulle velge en mindre folkelig og mer «politisk korrekt» måte å nestlede Fremskrittspartiet på, betyr det at hun må overlevere populistpinnen videre til en annen. Det er ikke lett å frembringe en ny Listhaug.
Les kommentaren: KLP: Har de unge mistet fremtidstroen?
Det går mot kommunevalgkamp og da forventes bidrag fra sentrale ledere. Ergo behøves Listhaug i partiet slik hun er – og valgkampstrategisk helst som nestleder. Partiets sympatiske samferdselsminister Kjetil Solvik-Olsen er kanskje den flinkeste, hyggeligste og mest respekterte Frp-eren siden deres sosialpolitiker John Ingolf Alvheim. Det biter ikke på grunnfjellet som sitter og hamrer løs misnøye i sosiale medier.
De må ha en (nest)leder som kan være obsternasig og sette svensker og makta på plass. Dermed fortsetter sirkuset
Sandberg gikk av. Solberg pustet lettet ut – det blir til Listhaug kommer med nye streker. De kommer. Det blir en travel tid for Knut Arild Hareide, som stadig presses mot venstresiden i norsk politikk. Men krysser han grensen? Neppe. Hans lodd blir å være borgerlig vaktbikkje. Konservative høyrestemmer havnet kanskje hos Venstre ved siste valg. De kan havne hos KrF neste gang.
Fremskrittspartiet vil servere mye brød og sirkus for folket og tilsvarende frustrasjoner i Høyre og Venstre. Er Arbeiderpartiets ledere smarte, ligger de lavt i terrenget og lar regjeringspartiene implodere. Jonas Gahr Støre bør bruke tiden på å få orden på partiet, så vil regjeringspartiene selv ordne Arbeiderpartiets revansje hos velgerne.
Romertidens ledere stakk hverandre med kniv i ryggen. Fremskrittspartiet ser ut til å hente mye god inspirasjon her. Sandberg stakk for dypt og lenge med sin manglende lojalitet til regjeringen. Spørsmålet er om Listhaug operer med bedre kirurgiske snitt.
Kommentaren er også publisert på Næringspolitikk.no som en leder.
