TRAGEDIEN STRUMA: Overfylt, i elendig tilstand, ble skipet Struma med 767 jøder om bord, senket i Svartehavet - etter at de jødiske flyktningene var nektet å gå i land noe sted.
70 år siden opprettelsen av Israel 19. april:«Min tolkning av sionisme er Struma»
Den kjente israelske politikeren Yossi Beilins beretning om to folks tragedie - palestinernes og jødenes - kan passe idet Israel 19. april feirer 70-årsdagen for opprettelsen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Den opprørende historien om skipet Struma
I desember 1941 gikk 767 jøder på desperat flukt fra nazistene, om bord i det nedslitte skipet Struma i den rumenske havnebyen Constanta.
Planen var å seile det sterkt overfylte skipet til Istanbul, der de skulle søke om visum til det forjettede land, Palestina.
Struma var i elendig forfatning og manglet sanitære nødvendigheter. Tross maskinproblemer nådde de jødiske flyktningene Istabul 16. desember.
Der ble de fortalt at de britiske mandatmyndighetene som styrte over Palestina, ikke ville innvilge visa - og at de ble nektet adgang til Tyrkia.
Struma ble holdt i karantene i Istanbuls havn i over to måneder, uten at passasjerene fikk gå i land.
23. februar 1942 tauet tyrkisk politi Struma ut i Svartehavet, og etterlot skipet der.
Neste dag sank Struma, trolig på grunn av et torpedoangrep.
Bare én passasjer, David Stoliar, overlevde.
– Opprettelsen av staten Israel var et nullsumspill. Vår kollektive lykke møtte en følelse av katastrofe på den andre siden. Hvert jubileum føles som milesteiner i katastrofen som traff palestinerne.
Ordene kom fra den forhenværende israelske ministeren Yossi Beilin, som var sentral i forhandlingene om Osloavtalen, da han 5. desember i fjor holdt et foredrag i regi av Civita i Oslo.
Det jeg husker best, var hans historie om Struma.
Om 767 jøder på vill flukt fra nazistene, som entret det elendige skipet Struma.
Planen var å oppfylle den sionistiske drømmen - å flykte fra Europa og finne en trygg havn i Palestina (se faktaboks).
Men de britiske myndighetene nektet dem adgang til Palestina. Ingen stat slapp dem i land. Skipet ble tauet ut på Svartehavet og senket.
Først i 1948, den 19. april, ble staten Israel opprettet av verdenssamfunnet for jødene - over hodet på befolkningen som levde der da.
– Dette er sionismen
YOSSI BEILIN: Om jødenes skjebne, sionismen og Israel. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
– For meg er Struma historien om sionisme. Når du trenger verden, er det ingen som stiller opp. Derfor trenger vi et samfunn med jødisk flertall. Den første loven i Israel er at enhver jøde kan komme, fortsatte han.
– Sionisme er rett og slett å skape et trygt samfunn med jødisk flertall, framholdt Beilin.
Og det var det såvisst behov for, mener han ut fra jødenes historiske lærdommer i Europa.
Sionismen, tanken om at jødene har rett til sin egen stat, etter hvert definert til Palestina, hadde ifølge Beilin i seg litt kolonialisme og litt nasjonal frigjøring.
– Det var uttrykk for nasjonal desperasjon.
– Følte faren - og mislyktes
Historisk var den sionistiske bevegelsen ledet av jøder som hovedsakelig var sekulære. De prøvde å gli inn, konvertere, men ingenting hjalp.
– I Sverige kunne ikke et regjeringsmedlem være ikke-kristen fram til 1954. Det var kvoter for jøder ved universiteter. Heinrich Heine var jurist. For å få lov til å studere, måtte han konvertere. Marx’ konvertering var ikke resultat av tro. Han og andre var sekulære jøder og ble sekulære kristne. Marx sa at religion er folkets opium, oppsummerte Beilin og konluderte:
– Problemet var at det ikke var nok å konvertere. Hatet mot jøder i Europa besto.
De sekulære jødene trodde det skulle bli lettere å integreres hvis de ble assimilert, men oppdaget at det ikke var sånn.
I 1896 skrev grunnleggeren av sionismen, Theodor Hertzl, sin bok om den jødiske stat.
– Han sa at vi tok feil. Ideen om å bli integrert i samfunnet mislykkes. Volden mot oss ville vokse. Vi må finne et annet land et annet sted enn Europa, sa Beilin.
– Hertzl følte faren. Men mislyktes fordi holocaust kom før staten.
– Vi må lytte til palestinerne
GRESK TRAGEDIE: – I en tragedie har alle rett. Spørsmålet er hvordan vi isralere skal forholde oss til palestinerne, sa Yossi Beilin. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
– Sionisme er kibbutsisme. Sionisme er landbruk. Bearbeider vi ikke jorda, er det ikke sionisme, ble det sagt. Alt dette er nonsens, postulerte Yossi Beilin i Oslo.
– Å snakke om sionisme som noe annet enn å skape et asyl for forfulgte jøder, er historisk feil.
Men han ser også palestinernes ulykke.
– Hvorfor kjemper jeg sånn for fred med palestinerne? Du trenger fred med dine naboer. At jeg bidro til en avtale med palestinerne, er for å ha en grense mellom palestinere og jøder. Blir jøder en minoritet i Israel, er det slutten. Da er det ikke demokrati lenger, er hans dramatiske budskap i en tid da tostatsløsningen ser ut til å bli fjernere enn noensinne - som følge av Israels annektering av stadig mer palestinsk land.
Beilin er sterk tilhenger av å dele Jerusalem og landet mellom palestinerne og Israel.
– Det palestinske narrativet bør lyttes til. Verden tok ikke hensyn til oss. Jøder som ikke levde her, men i Europa, ble lovet et land her.
– Det du har her, er typisk gresk tragedie. I en tragedie har alle rett. Spørsmålet for meg som israeler er hvordan vi kan forholde oss til hverandre.
– Sionisme er en trist bevegelse
– Enstatsløsning er ingen løsning. Den mest moderate israeler vil kjempe som bare pokker mot en slik løsning, slo Beilin fast om tanken på at palestinerne ikke skal ha sin egen stat, men inngå i Israel.
– Det er stram linje mellom nasjonalisme og ultranasjonalisme der du ikke tenker på de andre. I Israel er det grupper som mener at palestinere ikke hører til der, og at Gud ga oss dette landet, framholdt han.
– Sionismen betraktes som rasisme her i Norge, bemerket en tilhører.
– Sionismen er en veldig trist bevegelse. Flesteparten av våre foreldre og besteforeldre ønsket å bli der de var. Folk fra universiteter i Polen og Berlin – nei, de hadde slett ikke noe ønske om å flytte til ørkenen!
Hvordan passer så USAs vedtak om å anerkjenne Jerusalem som hovedstad i Israel?
– Jeg vil at alle land skal flytte ambassadene til Jerusalem, inkludert Norge, sier Yossi Beilin.
– Vi er eneste land i verden som ikke får ha ambassadene i hovedstaden. Det er sprøtt. Men da må du dele Jerusalem, vest hovedstaden til Israel, øst til palestinerne.
Men Yossi Beilin er en minoritet i eget land. Idet israelittene kan feire, og palestinerne sørge, er virkeligheten en helt annen Beilin ønsker seg.
