
Islandsk bombe under EUs energibyrå ACER

Landsmøtet i Islands største parti, Selvstendighetspartiet, vedtok søndag å si nei til EUs tredje energipakke og ACER i EØS-avtalen.
Dermed har to av tre regjeringspartier gått inn for å avvise ACER inn i EØS-avtalen.
Neste uke skal Stortinget etter planen avgjøre den opphetede striden om Norge skal avgi suverenitet over energimarkedene til EU.
Men nå viser det seg at islandsk forsvar av selvstendighet kan stikke kjepper i hjulene for å få ACER inn i EØS-avtalen.
Uten Islands medvirkning kan ikke ny EU-lovgivning tas inn i EØS-avtalen. Og der bygger motstanden seg mot ACER kraftig opp.
Høyres søsterparti Selvstendighetspartiet vedtok ifølge iceland monitor å avvise videre overføring av makt over Islands energimarked til EUs tredje energipakke og organet ACER.
Det skjedde på landsmøtet deres, som ble avsluttet søndag.
– En farlig energipakke fra EU
– Det er store bekymring om EUs energilovverk her på Island. Ikke bare i vårt parti, men i nesten alle de politiske partiene utenom de to partiene som er for EU-medlemskap, Sosialdemokratene og Vidreisen, sier Alltings-medlem Óli Björn Kárason, som leder økononomi- og handelskomitéen, til ABC Nyheter.
– Jeg tror vi vil få tunge diskusjoner om dette i ukene som kommer, spår han.
– Ut fra det jeg vet, vil jeg aldri stemme for denne energipakken fra EU. Den er farlig for vår uavhengighet. Vi er så avhengige av elektrisk kraft her, mer enn Norge. Det dreier seg også om å bevare vårt konkurransefortrinn i form av energipriser, sier Kárason.
To av tre mot ACER
Selvstendighetspartiet (Sjálfstæðisflokkur), som er landets største parti med 16 representanter i parlamentet Alltinget, sitter i regjering med Senterpartiets søsterparti Fremskrittspartiet (Framsóknarflokkur med åtte representanter), som på sitt landsmøte forrige helg gikk inn for det samme.
Det tredje partiet i regjering, SVs søsterparti De venstregrønne (Vinstri hreyfingin – grænt framboð med 11 representanter), har foreløpig ikke noe vedtak om ACER.
Men det er ikke ventet at de, under ledelse av sin statsminister Katrín Jakobsdóttir vil slåss med nebb og klør for å avgi suverenitet over energisektoren, slik regjeringspartiene og Ap-ledelsen ønsker her i landet.
I Norge vokser motstanden mot ACER innad i Arbeiderpartiet.
Liker ikke ettergivenhet for EU
– Det er fantastisk at det ligger an til at Island kan stoppe ACERs innmarsj i EØS-avtalen, sier leder av Nei til EU, Kathrine Kleveland, til ABC Nyheter.
I EØS-avtalen kan nytt EU-lovverk kun innføres når alle de tre EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein går inn for det.
I Island ser det ut til å være mer bekymring for å avgi suverenitet enn i toneangivende deler av Stortinget.
Selvstendighetspartiets landsmøte vedtok også en allment kritisk holdning til EØS-avtalens utvikling. En EØS-kritisk holdning er helt nytt for dette partiet.
Nylig gikk Selvstendighetspartiets gjenvalgte leder, finansminister Bjarni Benediktsson, ut med kritikk av Norge for å være for ettergivende for EU i EØS-avtalen.
Vil ikke ha ACER
Landsmøtet i et annet regjeringsparti, Fremskrittspartiet, forrige helg, bekreftet sitt syn på å vurdere Islands medlemskakp i EØS- og Schengenavtalene.
Ikke minst hadde de også sitt å si om EUs tredje energipakke og ACER (se faktaboks).
Partiet motsetter seg lovverk fra EU inn i EØS-avtalen som innebærer mer sentralisering i energisektoren, og viser til EUs tredje energipakke og ACER, skriver iceland monitor.
ACER:
* EU-byrået for samarbeid mellom energiregulatorer (Agency for the Cooperation of Energy Regulators; Acer) ble grunnlagt 3. september 2009.
* Acer skal sikre et integrert energimarked i EU ved å harmonisere medlemsstatenes regelverk på dette feltet.
* 22. mars 2018 vedtok stortingslfertallet å ta EUs tredje energimarkedspakke, som er rettsgrunnlaget for Acer, inn i EØS-avtalen, etter stor debatt i samfunnet og i Stortinget.
* Arbeiderpartiet fremmet åtte ufravikelige krav for å stemme for Acer:
- Det skal være nasjonal og samfunnsmessig styring og kontroll over vannkraftressursene. Det offentlige eierskap til norske vannkraftressurser skal ligge fast, og minst to tredjedeler skal fortsatt være offentlig eid.
- Norsk fornybar kraftproduksjon skal bidra til økt verdiskaping og sysselsetting i Norge og til å erstatte fossil energi med fornybar energi.
- Norske myndigheter skal ha full styring og kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten i Norge, herunder avgjørelser knyttet til industri og utkobling av kraft.
- Beslutninger om eventuelle nye utenlandskabler skal fortsatt være en suveren beslutning fattet av norske myndigheter.
- Eventuelle nye kabler skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme og det skal høstes erfaringer og gjøres grundige analyser før nye forbindelser kan etableres. Hvilken betydning dette får for eventuelle nye konsesjonssøknader, må vurderes som ledd i behandlingen av disse.
- Statnett skal eie og drive alle framtidige mellomlandsforbindelser. Dette tas inn i energiloven.
- Flaskehalsinntektene skal fortsatt kunne benyttes til å redusere nettariffene så vel som til vedlikehold og utbygging av det norske strømnettet.
- Den nye reguleringsmyndigheten (RME) opprettes, dens oppgaver avgrenses til å oppfylle direktivets minimumskrav. Den overordnede myndigheten til å utforme og vedta forskrifter og utarbeide lover skal fortsatt ligge i departementet (OED) og direktoratet (NVE).