Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Som nestleder for kommuneadministrasjonen i Stockholm møtte han innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) under det mye omtalte besøket i forstaden Rinkeby sist uke. De to hadde en lengre samtale om situasjonen som Listhaug er blitt anklaget for å svartmale.
Etterpå vil NTB vite om det ikke hadde hjulpet Stockholm om politikerne hadde ført en mer restriktiv asyl- og flyktningpolitikk. Embetsmannen påpeker raskt at det er «et svært politisk spørsmål», men svarer likevel:
– Jeg kan bare konstatere at vi trenger folk. Det er muligheter her. Det fins absolutt også utfordringer, men vår jobb er å sørge for bedre muligheter, sier Jurdell.
Tidligere samme dag hadde som kjent migrasjonsminister Helene Fritzon avlyst et møte med Listhaug på kort varsel.
Les også: Gro refser Erna for Listhaugs Sverige-besøk
Rinkeby
* Bydel nord i Stockholm. Hadde i 2015 snaut 16.000 innbyggere, hvorav over 90 prosent har utenlandsk bakgrunn.
* Ett av flere områder som ble bygget ut i det såkalte «miljonprogrammet» for å løse den svenske boligkrisen på 1960- og 1970-tallet.
* Rinkeby er et av 23 områder svensk politi omtaler som «særlig utsatt», preget av lave inntekter, arbeidsledighet og kriminelle gjenger. Trangboddhet gjør at mange unge oppholder seg utendørs. Det er lav tillit til politi og rettsapparat, parallelle samfunnsstrukturer og ekstreme grupper og forekomst av fremmedkrigere.
* Internasjonale forhold har bidratt til økt konfliktnivå mellom folk av ulikt etnisk opphav eller med ulik religiøs tilknytning.
* Politiet anser områdene som fysisk vanskelig å arbeide i. De ble bygget for å holde biltrafikk borte, noe som blant annet gir få retrettmuligheter. Utrykningsbiler blir ofte utsatt for steinkasting fra gangbroene over veiene.
Kilder: Wikipedia og politirapporten «Utsatta områden – Social ordning, kriminell struktur og utmaningar för polisen»
Jurdell hadde imidlertid ingenting imot å møte Listhaug i Rinkeby, der han har møtt flere utenlandske ministre før.
– Det var ikke noe rart med samtalen. Spørsmålene var som de pleier å være, sier han.
Embetsmannen opplyser at det i Stockholm er 200.000-250.000 utenlandskfødte. Det utgjør 24 prosent av befolkningen.
– Det er en høy andel, men det betyr ikke at det går dårlig for Stockholm. Det meste går veldig bra. Vi har et utrolig sterkt arbeidsmarked, sier Jurdell, som også sier det er en lavere andel av befolkningen som lever på sosialstønad nå enn på 1980-tallet.
– Våre egentlige utfordringer er boligkrise og at vi har mangel på arbeidskraft og kompetanse.
Les også: Listhaug avfeier kritikk fra Sveriges statsminister
Sveriges statsminister sier det var klokt å ikke møte Listhaug
Han sier seg enig i at det er problemer i områder som Rinkeby. Byen har satt inn ekstra ressurser i slike områder siden 1990-tallet, ifølge Jurdell, som avviser at problemene har vært feid under teppet. Men han vedgår at de ikke har lyktes godt nok. Situasjonen i enkelte områder har bare blitt verre, ifølge svensk politis rapporter.
Flere NTB møter i bydelen sier det samme: Det er ikke bra her. Åpent narkotikasalg og gjengkrig er ikke hyggelig å ha i nabolaget. Høyere arbeidsledighet, lavere utdanning, dårligere helse og vanskeligere bosituasjon enn andre steder, er blant indikatorene på vanskelige levekår.
Jurdell har imidlertid flere forklaringer å by på enn at Rinkeby er blitt en getto der en underklasse av minoriteter sitter fast uten framtidsutsikter.
– Vi har stor bevegelse i Rinkeby og andre forsteder. De som bedrer sine forutsetninger, tenker kanskje at det er bedre for meg og mine barn å flytte et annet sted, sier Jurdell.
Han mer enn antyder at en av årsakene til vanskene er at Sverige, til forskjell fra Norge, lar flyktninger og asylsøkere selv velge hvor de vil bo. De nyankomne søker seg ofte til de samme områdene.
– Det innebærer at man får flere med samme forutsetninger på samme sted. Så må vi gjøre jobben om igjen og om igjen, sier Jurdell.
Beskrivelsen av «svenske tilstander» og årsakene til dem, lyder annerledes når de presenteres av Stockholms embetsverk. Analysen har vært den samme uavhengig av om det er blå eller røde politikere som har styrt, ifølge Jurdell: Dette handler først og fremst om sosioøkonomiske grupper, ikke om hvilket land folk kommer fra.
Statistikk viser at innvandrere som flytter til områder der det er få andre innvandrere, klarer seg bedre enn dem i innvandrertette områder, men Jurdell mener én ting er avgjørende: Utdanning.
– Det er det samme hvor du kommer fra. Er du analfabet og uten utdanning, har du dårligere forutsetninger enn om du er en akademiker med arbeidserfaring, slår han fast.
