Økokrim-sjef Pål Lønseth: – Helt urealistisk å straffeforfølge alle bedragerisakene

Denne artikkelen ble først publisert i Kapital.

Siden 2010 er antallet bedragerianmeldelser i Norge mer enn doblet. I fjor ble åtte av ti slike ofre utsatt for et digitalt bedrageri og bunken med anmeldelser blir høyere år for år.

– Vi jobber hardt med å stagge utviklingen, men så har vi jo sett at det har økt, sier Økokrim-sjef Pål Lønseth til Kapital Jus.

Fra 2023 til 2024 økte antall bedragerianmeldelser med 13,5 prosent. Politiet mottok i fjor 34.400 saker om økonomisk kriminalitet, og av dem var nær 30.000 bedragerianmeldelser.

Politiet mottar i snitt 80 bedragerianmeldelser i døgnet. Det tilsvarer tre hvert 60. minutt gjennom et år.

– Det blir helt urealistisk å straffeforfølge alle bedragerisakene, sier Lønseth.

Må tenke nytt

Selv om utviklingen kan virke svart, og veksten i uløste digitale bedragerier rammer stadig flere, så har Økokrim en plan for å få kontroll over den eskalerende utviklingen.

For å lykkes trengs det mer ressurser, noe politikerne etter hvert har innsett at de må bevilge. Men større budsjetter i seg selv løser ikke problemet. Pengene må brukes smartere enn før.

– Vi kan ikke løse ett og ett bedrageri om gangen i hvert enkelt politidistrikt. I stedet må vi samle ressursene, ha en teknologidrevet tilnærming for å løse bedrageriene og se anmeldelser fra hele landet i sammenheng, sier statsadvokat Jon André Hvoslef-Eide.

Han har selv bevist at en slik taktikk fungerer. I fjor fikk han dømt to menn fra Romania til strenge fengselsstraffer, etter at de i vel halvannet år sendte målrettede tekstmeldinger til minst 423 personer som nylig hadde solgt bilen sin via Finn.no. At salget var gjennomført visste bedragerne fordi annonsene på Finn.no ble merket med uttrykket «Solgt».

Målrettet bedrageri

Ofrene ble lurt da de fikk en SMS som virket å komme fra Statens vegvesen. I den sto det at salgsmeldingen for bilen deres ikke var godkjent. Problemet kunne ordnes ved å følge en lenke i tekstmeldingen som sendte de fornærmede videre til noe fremsto som Statens vegvesens nettsider.

Men alt var styrt fra Romania. Da de intetanende bilselgerne ble narret til å logge seg inn på den falske siden med sin egen Bank-ID, ble kontoen deres raskt tappet for penger.

Minst 10 millioner kroner forsøkte svindlerne å loppe sine ofre for. Bankene stanset en del av transaksjonene, så svindlerne fikk kun 1,7 millioner kroner i utbytte.

Økokrim samarbeidet tett med blant annet Statens vegvesen, Finn.no, banker, IT-eksperter, teleoperatører og politiet i Romania, før de to bedragerne ble pågrepet.

– Saken var et pilotprosjekt for den nye måten Økokrim skal jobbe på for å ta ut de største kriminelle innenfor bedrageriområdet, sier Hvoslef-Eide.

I gang med store saker

Han har fått i oppdrag å lede etterforskningene ved Økokrims nyetablerte bedragerienhet i Gjøvik.

Foruten å drive forebyggende arbeid, skal de 27 ansatte løse bedragerisaker som er for ressurskrevende og kompliserte å etterforske av lokalt politi.

24. oktober i fjor klippet daværende justisminister Emilie Enger Mehl over et politisperrebånd og markerte med det åpningen av kontoret som ligger et steinkast fra Mjøsas bredder og Skibladner.

– Vi har satt sammen et tverrfaglig team. De færreste har politifaglig bakgrunn, men sivile utdannelser innenfor IT, revisjon og finans. I tillegg til meg, jobber også to politiadvokater og en forvaltningsjurist med ulike oppgaver, sier Hvoslef-Eide.

– Hva er status etter noen måneder med etterforskning?

– Det vi kan si er at vi er i gang med noen større saker som vil få betydning for en rekke bedragerier som er begått mot fornærmede i Norge, sier Hvoslef-Eide.

Heller ikke Økokrim-sjefen vil dele detaljer på nåværende tidspunkt, annet enn å si at man jobber målrettet med å ta ut de største kriminelle miljøene.

Tanken er at ved å samle ressurser for å avsløre større bedragerinettverk, så vil fort hundrevis, ja kanskje til og med flere tusen bedragerisaker løses samtidig.

Rekrutterer utenfor politiet

Erfaringene man satt igjen med etter etterforskningen av de to rumenerne som ble dømt til henholdsvis 3,5 og 4,5 års fengsel, bruker man når man nå ser på andre større saker.

I Vegvesen-saken fulgte etterforskerne IP-adresser og andre elektroniske spor, som gjorde at man klarte å lokalisere hvor i verden bedragerne befant seg. Økokrim samarbeidet med politiet i Romania for å avdekke hvem som utga seg for å være fra Statens vegvesen. Rumenske politifolk spanet på bedragerne og samlet viktig informasjon Økokrim mottok, før man aksjonerte og pågrep gjerningsmennene i en koordinert razzia.

– De to rumenerne ble nok ganske overrasket da vi dukket opp, sier Lønseth.

Sammensetningen av fagkompetansen i teamet som jobbet med Vegvesen-saken, minner også veldig om måten den nye bedragerienheten er organisert.

– Vi bruker folk med kompetanse på krypto, data, kildekode, bildeanalyse, e-post og søk etter spor på nettet. Kanskje trenger vi færre innledningsvis som kan gjennomføre avhør og ransaking, men flere som er gode på digital etterforskning. Selv juristene våre har interesse for teknologi. Alt slikt hjelper for at etterforskningene blir så målrettet som mulig, sier Hvoslef-Eide.

Når man etterforsker digitale bedragerier vet man ofte ikke hvor forbrytelsen fant sted og hvor gjerningspersonen befant seg, selv om man vet hvor offeret var. Spor kan være vanskelig å oppdage og de kan maskeres. Det er sjelden direkte vitner til de kriminelle handlingene, så Økokrim trenger solide bevis for å få en fellende dom.

Forebyggende gevinster

For å bli bedre på forebyggende arbeid og flinkere til å løse saker, samarbeider Økokrim også med aktører utenfor politietaten. Finansnæringen og telesektoren, samt Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er blant dem man har dialog og utveksler erfaringer med.

I fjor ble et stort forebyggende tiltak sjøsatt som umiddelbart rammet de kriminelle og skjermet ofre i Norge.

– En løsning med å blokkere svindelanrop fra utlandet ble iverksatt. Siden november har rundt 60 millioner anrop blitt stanset, sier Økokrim-sjefen.

Det er vanskelig å måle hvor store de økonomiske tapene blir redusert med et slikt forebyggende tiltak.

– Men det er grunn til å anta at det er mye, sier Lønseth.

Som nevnt mottar politiet hvert år tusenvis av anmeldelser, og selv om de fleste blir henlagt, så inneholder de verdifull informasjon som er nyttig for Økokrim.

– Vi vil at alle som vet de er bedratt, enten det er for store eller små beløp, skal politianmelde forholdet. Mange tror at om de anmelder og får et brev i posten om at saken er henlagt, så er den ute av verden. Det er feil og en misforståelse, sier Hvoslef-Eide.

Verdifulle anmeldelser

Spesialistene som jobber i Gjøvik kan håndtere store datamengder. De ser etter moduser de kriminelle bruker og andre fellesnevnere, for eksempel bestemte telefonnumre, lenker eller formuleringer i e-poster og tekstmeldinger. Summen av alle opplysningene kan lede etterforskerne i riktig retning og den minste detalj kan avsløre bedragere.

– Anmeld lovbrudd, det er min oppfordring. Alle opplysninger politiet mottar blir liggende i våre systemer. De er verdifulle selv om en sak ennå ikke er oppklart, sier Hvoslef-Eide.

Politiet bruker også opplysninger i henlagte straffesaker for å lære hvordan kriminelle opererer.

– Slik kan vi sammen med bransjeaktører og myndighetene tette sårbarheter som utnyttes av kriminelle, sier Hvoslef-Eide.

Fremstår som ekte

Han er opptatt av at ingen må føle seg dumme om de trykker på en lenke og blir bedratt.

– Ingen er dum fordi man blir lurt. Alle kan bli det fordi de kriminelle bruker teknologisk avanserte verktøy for å få sine svindelhenvendelser til å fremstå troverdige. Det er blitt vanskelig å skille hva som er ekte og falskt, sier statsadvokaten.

Man kan bli lurt av falske e-poster, tekstmeldinger og telefonoppringninger som er så godt etterlignet at det virker som om de komme fra en legitim avsender. Med AI kan man også forvrenge stemmer, så man tror at det er noen man kjenner man snakker med.

Noen svindlere er svært målrettede fordi de vet allerede noe om sine potensielle ofre, og de angriper dem ofte på tidspunkter av dagen hvor oppmerksomheten deres kanskje ikke er helt på topp. Det kan være i morgenrushet på vei til barnehagen, før man skal haste videre for å rekke bussen til jobb, eller på ettermiddagen, når man lager en rask middag før poden skal kjøres til tennistrening.

– Er det en noe bedragerne er flinke til, så er det å manipulere og bygge tillit med ofrene. Det er ofte i de sakene vi ser at noen av de største bedrageriene skjer, sier Hvoslef-Eide.

Alle må ta ansvar

En ting er tilliten svindlere forsøker å oppnå hos sine ofre. Noe annet er tilliten som svekkes når tusenvis av bedragerisaker henlegges årlig.

– Det ser vi tendenser til allerede. I Innbyggerundersøkelsen som politiet gjennomfører, ser man jo at man er mest redd for å bli utsatt for cyberkriminalitet, og her har man minst tillit til politiet, selv om tilliten generelt er høy, sier Økokrim-sjefen.

Organisasjonen han leder konsentrerer seg om å ta ut de store kriminelle miljøene.

– Det er viktig å kommunisere ut. Det gjør at befolkningen forstår at de må verne seg selv mot cyberkriminalitet og svindel, sier Lønseth.