– Jeg ble lurt til å hvitvaske penger

Denne artikkelen ble først publisert i Kapital Jus.

Den 19. mars i år avsa konstituert tingrettsdommer Tora Vinje og to meddommere en dom på ti måneders ubetinget fengsel mot en mann i slutten av 20-årene.

Han ble funnet skyldig i grov hvitvasking av 900.000 kroner som stammet fra et bedrageri, samt for ett tilfelle av overtredelse av vegtrafikkloven.

Svært få vet at mannen, som bor i Innlandet, er dømt for økonomisk kriminalitet.

– Jeg har ikke turt å si noe til foreldrene mine ennå. Kona vet litt, men ikke alt, sier John.

Kapital Jus møter ham på en Circle K-stasjon langs E6 et sted i Innlandet. Han vil ikke at hans virkelige identitet skal bli kjent, og har bedt om å bli omtalt som John.

Tiden etter at han ble dømt har vært kaotisk.

– Jeg har ikke sovet særlig godt etter at jeg ble dømt. Jeg har anket dommen, men vet ikke hvordan rettssystemet fungerer og hva som skjer fremover.

Han har mange spørsmål, men vet ikke helt hvor han skal finne svar på alt han lurer på.

Frykter for jobben

Arbeidsgiveren hans vet heller ingenting om straffen han fikk i mars. Firmaet han jobber for er en landsdekkende kjede innen serveringsbransjen.

John har lyst å være ærlig og fortelle hva som har skjedd, og si at han kanskje må sone i fengsel en periode. Samtidig er han redd for å miste et jobbtilbud han har fått.

– Jeg har en 50 prosent stilling og ble nylig spurt om jeg vil bli daglig leder der jeg jobber. Jeg har lyst å takke ja, men vet ikke hva jeg skal svare sjefen. Venter jeg for lenge, er jeg redd noen andre får jobben.

Han trenger pengene, for retten dømte ham også til å betale 20.000 kroner i bot, i tillegg til fengselsstraffen.

Bekjent ba om hjelp

Historien starter i september 2023. John jobbet på en bar et annet sted i Innlandet enn der han bor i dag. Det lille tettstedet er kjent som en turistbygd med mange tilreisende. Det bor rundt 2.000 mennesker der fast, og tillegg til mange sesongarbeidere.

En mann jeg jobbet med noen dager, og ble litt kjent med, spurte meg om jeg kunne hjelpe ham med å kjøpe kryptovaluta.

John var ikke ukjent med virtuelle penger og hadde allerede én konto på en kryptobørs.

– Hvorfor kunne han ikke kjøpe kryptovalutaen selv?

– Han sa noe om at kontoen hans var sperret for kjøp av kryptovaluta. Pengene skulle overføres til min konto, også skulle jeg handle i mitt navn.

Som takk for hjelpen skulle John få betalt for å hjelpe mannen han hadde jobbet sammen med noen dager.

– Jeg skulle få 5 prosent av summen han skulle investere som betaling. Jeg syntes det var rimelig, siden alle kjøp skulle registreres i mitt navn.

– Fant du ikke det hele litt mistenkelig?

– Ikke da. Jeg spurte noen ganger om det var hans penger, og det sa han at det var. Så slo jeg meg til ro med det.

Bedrageri i Larvik

Det John ikke visste var at han nå var blitt rekruttert som et pengemuldyr av for ham noen ukjente personer som planla et bedrageri. De trengte hans hjelp med å få hvitvasket utbyttet fra bedrageriet.

Samtidig som John hadde vennen sin på besøk, ble en da 76 år gammel kvinne 200 kilometer unna i Larvik lurt trill rundt av noen mennesker som sa de ringte fra både Statens vegvesen og banken hennes.

Svindlerne fikk henne til å oppgi sin BankID og kode, og klarte å tappe hennes konto for 900.000 kroner.

– Jeg er bare lei meg for hva hun ble utsatt for, og sier unnskyld selv om jeg ikke har hatt noe med bedrageriet mot henne å gjøre. Jeg visste heller ikke om henne, men hørte stemmen hennes da hun vitnet på telefon i rettssaken mot meg, sier John.

I vitnemålet sa damen at bedrageriet hun ble utsatt for hadde et profesjonelt preg, og at hun ble kontaktet av svindlerne både på telefon og epost.

Kapital Jus har forsøkt å komme i kontakt med kvinnen, men hun har ikke besvart vår henvendelse.

Kvinnen har fått pengene som ble tatt fra hennes konto tilbake. Midlene ble sperret av banken da de ble forsøkt hvitvasket gjennom Johns konto.

– Jeg ble lurt

Han sier at han forstår godt hvordan den eldre kvinnen kan ha blitt manipulert til å sende pengene sine til svindlerne.

– De er profesjonelle. Det vet jeg nå. Jeg ble lurt til å hvitvaske penger av de samme menneskene, sier han.

Mannen som han ble kjent med var sammen med John hele tiden da bedrageriet og hvitvaskingsoperasjonen pågikk.

– Han tok telefonen min og gjorde alt via nettbanken. Når dette skjedde snakket han også med en annen person på Telegram.

Det er en app hvor brukerne kan opptre anonymt med et alias og etterlate seg få spor om sin virkelige identitet.

– Jeg tror han som deltok en stund på appen var i Dubai.

Nå begynte John å lure på om alt gikk lovlig for seg. De 900.000 kronene som damen i Larvik ble fralurt tikket inn på hans konto.

Ukjent med bedrageriet

Han visste ikke om bedrageriet hun nettopp var blitt utsatt for.

Akkurat det tror også retten ham på.

«Det er ikke noe som tilsier at tiltalte visste at pengene stammer fra bedrageri mot N.N, eller hadde noen rolle i dette», skriver tingrettsdommer Vinje.

– Alt gikk så fort. Han som var sammen med meg styrte det hele og overførte nesten 100.000 kroner til noen kryptokontoer som ble laget i mitt navn. Deretter ble det overført 450.000 kroner til en annen person jeg ikke vet hvem er.

I Oslo gikk alarmen. John hadde konto i DNB og pengeoverføringen fra Larvik til der John befant seg i Innlandet var blitt frosset mens det pågikk undersøkelser rundt transaksjonen.

Banken kontaktet John og stilte ham noen spørsmål, blant annet om han kjente kvinnen i Larvik og vedkommende som skulle få overført 450.000 kroner fra hans konto.

Banken fikk vite at John kjente dem begge, men det stemte ikke.

– Jeg skrev bare det jeg fikk beskjed om å skrive.

– Hvem sa hva du skulle skrive?

– Han som var sammen med meg og den ukjente mannen på appen. Jeg ville ikke ha noen problemer, hverken med dem eller banken.

Alle forduftet

Noen av kryptooverføringene ble stanset av banken. Han som var på besøk tok med John til en minibank tidlig neste morgen og ba ham ta ut penger fra kontoen.

– 9000 kroner fikk jeg ut. De tok han, før han forsvant.

– Hvem var han?

– Jeg vet ikke. Jeg visste bare fornavnet hans. Jeg hadde bare kjent ham noen dager gjennom jobben jeg hadde i baren. Etter at alt var over så jeg ham aldri igjen.

Retten tviler ikke på at en annen person faktisk var sammen med John da alt pågikk, men dommerne tror ikke på hans forklaring om at han selv ble lurt og slik bare dømmes for uaktsomhet.

Han er funnet skyldig i forsettlig grov hvitvasking. Retten mener det ikke foreligger noen formildende omstendigheter. Han erkjente alt som hadde skjedd da han forklarte seg i det seks timer lange rettsmøtet.

I retten sa han at han også følte han var blitt lurt av de samme menneskene som lurte den eldre kvinnen. Han har heller ikke tjent noen penger på hvitvaskingen.

Trøbbel med norsk

Vanligvis får man strafferabatt når man tilstår i retten i Norge, men dommerne mener at John ikke skal innrømmes slik rabatt, siden han nektet for det som hadde skjedd da han møtte i politiavhør høsten 2023.

– Jeg skjønte ikke mye av det som skjedde i avhøret. Jeg hadde ingen advokat med meg og var veldig usikker på alt som foregikk. Jeg var litt skremt.

John kom til Norge fra et borgerkrigsherjet land med sin mor og far og flere søsken for åtte siden. Han snakker norsk, men sliter med å forstå formelle ord og uttrykk som man ofte må forholde seg til i møte med myndighetene og i rettssaler.

Selv når Kapital Jus snakker med ham, må vi flere ganger forklare hva det er vi mener når vi stiller ham spørsmål. Ved hjelp av litt engelsk og noen norske synonymer samt en app som oversetter fra norsk til arabisk, får han med seg alt.

– Hadde du en tolk med deg i avhøret?

– Nei, ikke i retten heller. Advokaten møtte jeg første gang like før rettsmøtet begynte.

– Så du hadde ikke sett ham før?

– Nei. Han kontaktet meg en stund før rettssaken og fortalte meg at han skulle være min advokat. Vi snakket litt sammen på telefon, men ikke noe mer enn det.

Saken ble liggende

Selve rettsmøtet fant sted 10. mars i år.

– Jeg ville si mer om hva som skjedde den natten de andre hvitvasket pengene gjennom min konto, men jeg fikk inntrykk av advokaten min at jeg burde si minst mulig.

På motsatt side i skranken sto politiinspektør Richard Røed. Han leder avsnittet for økonomi- og miljøkriminalitet i Innlandet politidistrikt.

Han mente John burde få ett års ubetinget fengselsstraff, men siden saken hadde blitt såpass gammel siden hvitvaskingen fant sted, så burde han få litt kortere straff.

Dommerne var enige i Røeds resonnement og konkluderte med at saken hadde ligget et halvår i en skuff hos politiet uten noen aktiv etterforskning. For det skulle straffen være to måneder kortere enn politiinspektørens utgangspunkt.

– Hva har du lært av dette?

– Jeg vil advare alle som får lignende tilbud om å tjene noen raske penger om å si nei. Det er ikke verdt det.

Fengselsstraffen er en ting. Den sier han at han skal klare å sone, om en ankerunde ikke fører frem. John tenker derimot mest på sine foreldre og sin kone, og på en god jobb han frykter han nå kan miste.

Straffedømt slapp fengsel

Kapital Jus har gått gjennom et 50-talls hvitvaskingsdommer som er avsagt i norske rettssaler i år.

Når vi møter John får han lese noen av dem. Han blir stille når han forstår at mange av de dømte han sluppet billigere unna enn ham, bare fordi de er blitt trodd på at også de ble lurt av de profesjonelle kriminelle.

3. april i år ble en norsk mann i 40-årene dømt i Trøndelag tingrett til fengsel i 120 dager for grov uaktsom hvitvasking av 5,7 millioner kroner.

Vedkommende som tidligere er straffet for trygdebedrageri, dokumentfalsk og overtredelse av vegtrafikkloven, slipper å sone de 120 dagene. Dommerne gjorde straffen betinget med to års prøvetid.

I retten sa mannen at han ikke skjønte at han ble brukt i en hvitvaskingsoperasjon, og han ble trodd på det. Han hadde avtalt å motta én million kroner på kontoen sin fra et utenlandsk selskap som ville investere i et byggeprosjekt i Norge. I stedet kom det 7,2 millioner på kontoen. Han fikk beskjed om å sende det overskytende beløpet tilbake, men til en annen konto, og dermed ble pengene hvitvasket.

Mannen i 40-årene ble representert av advokat Thomas Skjelbred i advokatfirmaet Elden.

Fikk samfunnstraff

Nylig ble en person i begynnelsen av 20-årene dømt for uaktsom hvitvasking av 303.000 kroner. Saken gikk for Østre Innlandet tingrett på Hamar. Akkurat som i Johns sak, så sa vedkommende i retten at han ikke forsto at han var del av en hvitvaskingsprosess. Han hadde også en person sammen med seg da overføringene skjedde, og de dro også til en minibank for å ta ut penger.

Vedkommendes forsvarer var Christian Flemmen Johansen i advokatfirmaet Flemmen & Co, som argumenterte for at hans klient skulle dømmes for uaktsom hvitvasking. Han ble hørt. Dommen ble 75 timers samfunnsstraff.

– Har du nummeret til den advokaten, spør John.

Noen dager etter intervjuet, når han møter Kapital Jus for fotografering, forteller han at han har vært i kontakt med Flemmen Johansen.

– Han lovet å se på saken min. Den er anket og jeg kommer til å bytte til ham, sier John, litt mer full av håp fra vi snakket med ham sist.