Lørenskog-saken: To personer fanget på kamera

Kort tid før Anne-Elisabeth Hagen forsvant fra sitt hjem i Sloraveien 4 den 31. oktober 2018, ble to personer og to biler fanget opp av et overvåkningskamera på en gangvei nær åstedet. Verken personene eller bilene har blitt identifisert, og politiet knytter dem til forsvinningen, kan VG avsløre.

Gangveien, som vanligvis er stengt for biltrafikk og omringet av tett vegetasjon, leder fra Hagen-familiens bolig til en andemateplass med videre kjøremuligheter.

Observasjonene er fanget på kamera mellom klokken 08.54 og 09.05 den aktuelle morgenen. Det siste sikre livstegnet fra Anne-Elisabeth Hagen var en telefonsamtale klokken 09.14.

Kontaktet Google

Ifølge VG skal politiet ha gjennomført en omfattende etterforskning i jakten på personene og bilene, men ikke kommet noen vei.

Et av forsøkene på å identifisere personene og bilene skal ha vært å kontakte Google Irland og irske domstolsmyndigheter for å få tak i lokasjonsdata fra området. VG skriver at de første forespørslene ble sendt i 2021.

– Vi vil understreke at vi til enhver tid foretar de undersøkelser i etterforskningen som kan gi svar på hvem som har utsatt Anne-Elisabeth Hagen for en straffbar handling, det gjelder også hvilke tips vi undersøker og eventuelt andre land av interesse, sier politiadvokat Guro Holm Hansen i Øst politidistrikt til VG

Det er derimot uklart om hvorvidt det har blitt utlevert noen data til norsk politi.

– Vi kan ikke kommentere spesifikke saker, men det er riktig at vi hele tiden er nødt til å balansere mellom våre brukeres rett til personvern og informasjonsbegjæringer fra statlige organer, uttaler kommunikasjonssjef Sondre Ronander i Google til VG.

Politiet holder fortsatt alle etterforskningsmuligheter åpne og utelukker ikke at flere personer kan ha vært involvert i planlegging og gjennomføring av bortføringen.

Se video: Hva om Titanic aldri sank?

Fant ukjent DNA

I et intervju med Romerikes Blad for en måneds tid siden fortalte politiadvokat Holm Hansen at politiet jobbet opp mot konkrete personer og miljøer for å løse kriminalgåten.

– Det er snakk om konkrete personer og miljøer som er nøye utvalgt. Det er forskjellige parametere som gjør at vi synes de er interessante. For eksempel plassering, historikk, bekjentskap og ulike tilknytninger som gjør at disse er relevante for oss å se nærmere på.

For noen uker siden ble det også kjent at det var funnet én eller flere ukjente DNA-profiler tilknyttet forsvinningssaken . Dette er ifølge VG materiale som først ble analysert av rettsgenetikere ved Oslo universitetssykehus, før det ble overlevert til Kripos, som forvalter DNA-registeret i Norge.

Her ble profilene kontrollert opp mot kjente personer, uten treff. Profilene lagres i et sporregister, som inneholder DNA fra ukjente personer i straffesaker.

Kripos har samarbeidet med Øst politidistrikt om de tekniske undersøkelsene. De ukjente DNA-profilene sjekkes jevnlig opp mot et personregister, som oppdateres når nye profiler med kjent identitet tilføres.

Det er ikke kjent om disse jevnlige sjekkene har ført til nye funn. Politiet holder kortene tett til brystet og vil heller ikke si noe om eventuelle resultater fra internasjonale DNA-søk, selv om slike undersøkelser er gjennomført via blant annet Interpol og Europol.