Kina kontrollerer USAs utenlandsgjeld: – En økonomisk atombombe

President Donald Trump, left, shakes hands with Chinese President Xi Jinping during a meeting on the sidelines of the G-20 summit in Osaka, Japan, Saturday, June 29, 2019. (AP Photo/Susan Walsh)
President Donald Trump, left, shakes hands with Chinese President Xi Jinping during a meeting on the sidelines of the G-20 summit in Osaka, Japan, Saturday, June 29, 2019. (AP Photo/Susan Walsh) Foto: Susan Walsh

Dersom Kina skulle velge å selge den amerikanske utenlandsgjelden, kan det skape enorme problemer for USA og Trump.

– Hvis kineserne selger gjelden, vil det motsatte skje. Da vil lånekostnaden til amerikanerne gå opp. Amerikanerne har enormt mye gjeld, og den har eksplodert de siste årene. Mye av grunnen til at Trump gjør som han gjør, er å få ned lånekostnaden. Du har underskudd. Du må betale store lånekostnader. Da vil man med høyere rente betale mer lånekostnader, og det har de ikke råd til.

Det sa Shakeb Syed, leder for allokering i Odin forvaltning, under NRK Debatten torsdag. Han beskriver USA som et slags økonomisk gissel av Kina, som i realiteten kan bruke USAs gjeld som et mektig våpen i en presset situasjon.

– USA er et underskuddsland

Programleder Fredrik Solvang stilte spørsmål om hvem som vil gå seirende ut av tollkrigen mellom Kina og USA. Foto: Skjermdump fra NRK Debatten
Programleder Fredrik Solvang stilte spørsmål om hvem som vil gå seirende ut av tollkrigen mellom Kina og USA. Foto: Skjermdump fra NRK Debatten

Da programleder Fredrik Solvang spurte hvilke kort Kina har i bakhånd, som kan skremme USA, svarte Odin-lederen slik:

– Kina har flere kort. Et kort, som jeg vil anse som en økonomisk atombombe, er at de eier store deler av den amerikanske gjelden. Det er penger som de har fra overskuddene. Kina er et overskuddsland. USA er et underskuddsland. USA trenger å få finansiert underskuddet. Da plasserer de pengene i USA. Det gjør at renten på gjelden USA har, går ned. Den holder seg lav. Rente betyr lånekostnad, forklarte Syed, noe som betyr at Kina har makt til sende rentenivået opp i USA.

– Da har du egentlig ingen steder å gjemme deg

– Hvem tror du vil holde ut lengst, Kina eller USA? ville Solvang vite.

– Jeg tror nok svaret er uvisst. Jeg tror de vil holde på lenge, begge to. Det spørs egentlig hvor standhaftige de er. Rent økonomisk har begge to sterke, store muskler, dessverre. Det som er viktig å huske på, er hvorvidt de holder på lenge nok til å få konsekvenser. Da kan vi få stagflasjon. Da må du velge mellom pest eller kolera. Da har du egentlig ingen steder å gjemme deg.

Se video: Trump: – De slikker ræva mi

– Dette har gjort Kina veldig mektig

Øystein Tunsjø, professor og leder Asia-programmet ved Forsvarets Høgskole, fikk det samme spørsmålet:

– Ingen vet hva «endgame» er. Jeg vil fremheve at folk må forstå at vi er i en ny epoke. Vi har hatt 30 år med globalisering. Nå er det supermakts-rivalisering, som vil få konsekvenser, ikke bare på handel, men også på teknologi. Bakteppet er at Kina har vokst seg så mektig. Fra 2000 til i dag har Kina gått fra ti prosent av USAs økonomi, til cirka 70 prosent. Dette har gjort Kina veldig mektig. Det har de investert i teknologi og militærmakt. USAs posisjon som nummer én begynner å utfordres på flere områder. Og det skaper denne rivaliseringen.

– Risikerer å gjøre Kina «great again»

Skal vi bli livredde, er det ikke plass til to supermakter? spurte programlederen.

– Vi har vært gjennom det før med Den kalde krigen, til slutt kollapset én. Det er vanskelig å spå hvem som kollapser denne gang. Men denne rivaliseringen er veldig forskjellig fra Den kalde krigen. Vi kaller det konfliktfylt sameksistens, svarte Tunsjø.

– Fra 2000 til i dag har Kina gått fra 10 prosent av USAs økonomi, til cirka 70 prosent. Dette har gjort Kina veldig mektig. Det har de investert i teknologi og militærmakt. USAs posisjon som nr. 1 begynner å utfordres på flere områder. Og det skaper denne rivaliseringen, sier Øystein Tunsjø, professor og leder Asia-programmet ved Forsvarets Høgskole. Foto: Skjermdump fra NRK Debatten
– Fra 2000 til i dag har Kina gått fra 10 prosent av USAs økonomi, til cirka 70 prosent. Dette har gjort Kina veldig mektig. Det har de investert i teknologi og militærmakt. USAs posisjon som nr. 1 begynner å utfordres på flere områder. Og det skaper denne rivaliseringen, sier Øystein Tunsjø, professor og leder Asia-programmet ved Forsvarets Høgskole. Foto: Skjermdump fra NRK Debatten

Halvor Eifring, professor i moderne kinesisk ved Universitetet i Oslo, er usikker på hvem som har mest å tape på en tollkrig, men at USA risikerer å gi Kina større spillerom globalt.

– USA risikerer at de ender opp med at Trump bidrar til å ikke gjøre Amerika great again, men Kina great again, sier Eifring.