Slagmarken i endring: – Ingen fredstidshærer har klart å henge med

For det norske infanteriet innebærer dette en oppdatering av både trening, taktikker og utstyr for å møte utfordringene på en stadig mer teknologidrevet slagmark.

Fra droner som endrer kampdynamikken, til kulden i norsk natur der varmekilder kan bli livsfarlige å bruke, møter norske soldater nye krav til forberedelser og tilpasningsevne.

– Krigen har vist at godt utdannede og trente soldater har bedre forutsetninger for å lykkes, både i direkte stridskontakt og på stridsfeltet generelt, sier oberstløytnant Palle Ydstebø, sjef for seksjon landmakt ved krigsskolen.

Oberstløytnant Palle Ydstebø. Foto: Terje Pedersen / NTB

– Snittet av norsk ungdom

Særlig tydelig ble dette etter Russlands mobilisering i september 2022, da erfarne russiske soldater ble erstattet av raskt rekrutterte og utilstrekkelig trente soldater. Resultatet var en merkbar svekkelse av den russiske hærens evne til å operere effektivt på bakkenivå.

Samtidig har ukrainske avdelinger demonstrert betydelig bedre tilpasningsevne og effektivitet.

Denne kontrasten understreker betydningen av å investere i soldatenes kompetanse og samhandlingsevner.

– Norske soldater er jo snittet av norsk ungdom og preges av det de kommer fra. Du har en ressurs som er med soldaten når den rekrutteres og hvis du da har gode ledere vil han klare å få soldaten til å virke positivt i en militær avdeling, sier Ydstebø til ABC Nyheter.

Norske soldater under øvelsen Nordic Response 24 i mars i år. Foto: Jonathan NACKSTRAND / AFP Foto: AFP

Han peker på at de er preget av gode oppvekstsvilkår, utdanning og erfaring fra samarbeid i fritidsaktiviteter. Denne bakgrunnen gir dem et sterkt utgangspunkt som kan videreutvikles gjennom militær utdanning og trening.

– Norske soldater med god militær utdanning og trening, kombinert med evnen til å tilpasse seg, vil stå bedre rustet i et moderne stridsfelt, sier en Ydstebø.

– Dette inkluderer både tradisjonelle teknikker som kamuflasje og nye utfordringer som droner og sensorer.

– En del å hente

Spredningen av droner har satt nye krav til soldater og militære systemer.

Drone fra da forsvaret testet å skyte med gamle granater påkoblet ny og moderne laserteknologi i Blåtind skytefelt i Troms. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB

– Tror du det norske forsvaret er godt nok forberedt nå?

– Det er nok en del å hente. Med det tempo som har vært i utviklingen så er det jo ingen fredstidshærer som har klart å henge med, sier Ydstebø.

Sigurd Harsheim, faggruppesjef for droner i Hæren, var helt klar på at Norge henger etter, i et intervju med NRK.

– Vi har blitt ganske satt ut av hvor fort teknologi blir utdatert, sa Sigurd Harsheim.

Til tross for at det skjer endringer, mener Harsheim at den lange perioden med fred ikke har gjort godt for den norske forsvarsevnen.

– Vi gjør jo narr av russerne for at de ikke har nok våpen og uniformer til soldatene sine, men vi er ikke noe bedre stilt når det begynner å dra seg til.

Forsvarets forskningsinstitutt arbeider med å utvikle nye sensorer, og nye droner som kan utføre flere oppgaver. Foto: Ole-Sverre Haugli / Forsvaret

– Viktigste er å unngå å bli oppdaget

Palle Ydstebø peker likevel på at Forsvaret har intensivert arbeidet med å utvikle effektive mottiltak mot droner. Eksperimenter med dronesvermer og taktikker for å redusere synlighet har vært i fokus.

– Det viktigste forsvarstiltaket mot droner er å unngå å bli oppdaget, sier Ydstebø.

– Men utfordringene stopper ikke der. For å gjenvinne offensiv kapasitet må vi utvikle effektive måter å motvirke angrepsdroner på.

Det handler om å etablere rutiner og metoder i fredstid, men også om evnen til å tilpasse seg i krisesituasjoner. Ydstebø mener det ikke er første gang slagmarken har stått overfor et slikt paradigmeskifte.

– Dette minner om hvordan fly i første verdenskrig tvang frem behovet for luftoverlegenhet. Det kan være at vi nå ser behovet for en ny form for luftoverlegenhet mot droner for å gjenvinne den offensive kapasiteten.

Krigen i Ukraina har også vist hvordan begge sider lærer av hverandre i et kappløp om å tilpasse seg nye trusler.

– Mens Ukraina ofte ligger i forkant, er Russland mer reaktiv og bruker lenger tid på å implementere lærdommene fra stridsfeltet, sier Ydstebø.

Denne dynamikken gir verdifulle lærdommer for militære over hele verden. Krigen har vist hvordan utdanning, trening og evnen til tilpasning er avgjørende for suksess i moderne krigføring.