En reklame fra kleskjeden Zara resulterte i en omfattende påvirkningskampanje. Foto: Manu Fernandez / AP / NTB Foto: NTB
FFI-forsker: Russiske kampanjer påvirker vårt syn på krigen i Ukraina
Både staten, næringslivet og folk flest er svært utsatt for påvirkning fra Russland og andre aktører, advarer FFI-spesialrådgiver Eskil Grendal Sivertsen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Sivertsen, som jobber på Forsvarets forskningsinstitutt, var en av de utvalgte foredragsholderne på NHOs årskonferanse tirsdag. Bildet som ble tegnet, var dystert: Norge gjør svært lite for å kjempe mot påvirkning av informasjonsstrømmen og opinionen fra Russland og andre aktører, og vi blir mer påvirket enn vi tror.
– Det mest nærliggende eksempelet er jo krigen i Ukraina. Jeg mener den oppfatningen som folk i Norge – deriblant journalister – har hatt om krigen siden 2014 er mye mer farget av russiske narrativer enn vi egentlig er klar over, sier Sivertsen til NTB.
Se video: På jobb igjen timer etter at sønnen ble drept
Ingen borgerkrig
Han viser til at det fortsatt er vanlig å omtale at krigen i Ukraina begynte i 2022, mens det var 12.000 som døde i kampene i Øst-Ukraina fra april 2014 til februar 2022. Det har også lenge vært vanlig å omtale krigen i Øst-Ukraina som en slags ukrainsk borgerkrig, der Russland kun ga økonomisk og politisk støtte til separatister som hadde gjort opprør mot den nye, pro-europeiske ukrainske regjeringen.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Eskil Grendahl Sivertsen advarte under Næringslivets Hovedorganisasjons årskonferanse i Oslo Spektrum om at også næringslivet kan bli påvirket av desinformasjon. Foto: Terje Pedersen / NTB
– Det var noen elementer av det også. Men russiske styrker var tungt inne militært, og det er nå godt dokumentert hva russerne har gjort. Det er et narrativ du kan knytte til russisk historiefortelling.
Sivertsen forklarer hvordan Russland og andre aktører kan etablere et narrativ som ikke stemmer, eller som passer godt med russiske interesser: I hovedsak forsterker de en fortelling som allerede finnes i samfunnet, det skapes ikke noe helt nytt. Det gjør man ved å komme med bevis som insinuerer eller viser at narrativet er sant.
(Artikkelen forsetter under bildet)
Også i Norge var det sterke reaksjoner på Zaras reklame. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Norsk diplomat ble kringkastet
– I Russland blir det russiske folket hele tiden forklart at Russland er omringet av fiender, og at hele Europa og Vesten hater Russland. Da produseres det saker som beviser det stadig vekk, sier Sivertsen.
Han peker på videoen som ble publisert sommeren 2022 av en norsk diplomat som skjelte ut ansatte på et hotell i Murmansk. Videoen ble spredt i russiske medier.
– De kan finne på ting, men de tar også tak i ting som kan vris. Målgruppa her var russisk hjemmepublikum, og målet var å vise dem at hele Vesten hater Russland.
Et annet eksempel Sivertsen trekker fram, er bruken av enkeltbilder fra Pride-parader for å vise russerne at Vesten skal være i moralsk forfall og dekadent.
– De bruker de mest sinnssyke bildene og slår det opp. De tar wokedebatt og transdebatt, cherry picker og karikerer, sier han.
Cherry picking er et uttrykk som betyr at man plukker de eksemplene som er mest formålstjenlig for det bildet en prøver å skape.
Ber alle vurdere situasjonen
Det er ikke bare stater og samfunnsinstitusjoner som kan rammes av denne typen påvirkning. Under sitt innlegg på NHOs årskonferanse tirsdag oppfordret Sivertsen norsk næringsliv til å spørre seg hvordan tilliten fra samarbeidspartnere, kunder og andre kan påvirkes av desinformasjon.
– Vi er avhengige av tillit. Hva kan en aktør gjøre for å svekke den, hvilke rykter kan spres, og hvordan kan vi komme oss i forkjøpet? Alle bedrifter og organisasjoner bør gjøre en risiko- og sårbarhetsanalyse, sier han.
Kleskjeden Zara ble utsatt for en form for desinformasjon og påvirkning i november-desember. En reklamekampanje ble oppfattet av enkelte som en hån mot ofrene for Gaza-krigen. Det valgte noen aktører å utnytte – uten at det er kjent hvem.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
ChatGPT og andre KI-tjenester gjør det svært lett å spre falske bilder og andre former for påvirkning. Foto: Matt Rourke / AP / NTB
Falske bilder av kleshauger
– Internett kastet seg over det. Plutselig så vi masse bilder og påstander om at Zara gjør narr av døde palestinere, noe som fyrte opp mange. Så begynte folk å generere innhold for å skape trafikk, sier Sivertsen.
Blant bildene som ble spredt i stort omfang, var falske bilder av kleshauger som skulle ha blitt dumpet av rasende kunder foran Zara-butikker. I realiteten var flere bilder generert av kunstig intelligens, blant annet var et bilde som skulle illustrere mengden klær som kastes hvert år, blitt sydd sammen med et bilde av Zaras butikk på Times Square i New York. Ingen slik haug eksisterte, viser faktasjekkstedet Snopes.
– Ingenting av dette hadde noe med Zara å gjøre. De ble dratt inn i dette helt ufrivillig av noen som så det opportunt å bruke dem. Det kan ramme norsk næringsliv også, sier Sivertsen.
Vil ha sentral funksjon mot påvirkning
Sverige opprettet Myndigheten för psykologisk forsvar i 2022. Den har som mandat å beskytte demokrati og fritt ordskifte mot påvirkning gjennom desinformasjon og andre former for propaganda. Det mener Sivertsen Norge bør lære av.
– Jeg mener norske myndigheter bør opprette en funksjon på sentralt nivå som kan skaffe seg situasjonsforståelse i informasjonsmiljøet, men som ikke er etterretning eller overvåking.
Blant annet bidrar den svenske myndigheten til at aktører i næringslivet og i offentlig forvaltning kurses i hvordan man skal kjenne igjen illegitim, uønsket påvirkning og hvordan man skal forholde seg til det.
– Vi kan i alle fall identifisere hvilke effekter som kan være skadelige for det norske samfunnet og norske interesser, og hvordan forebygge og redusere de effektene. Det krever koordinering og oversikt på sentralt nivå.
