Unges kildekritikk blir satt på prøve

Konflikten i Israel og Gaza har eskalert den siste tiden. Det skal det mye til for å ikke ha fått med seg.

For denne krigen blir også kjempet i sosiale medier. Massive eksplosjoner, byer som brenner, journalister som søker dekning for bomberegnet, døde barnekropper. Dette er bare en ørliten dråpe i havet av innlegg som oversvømmer X/Twitter, TikTok, Instragram, Meta og liknende.

Men stemmer alt dette overens med virkeligheten? Overhode ikke.

Faktiske hendelser blir til desinformasjon om Israel/Gaza. Her i Syrya, der Assad-regimet nylig utførte angrep mot opprørskontrollerte Ariha, Idlib. Foto: Skjermdump / X

En video som skal vise Hamas-krigere til angrep på et israelsk militært helikopter, er egentlig et klipp fra et videospill. Likevel fikk den over en halv million visninger, før den ble slettet. En ildrød himmel som skal vise eksplosjoner i Gaza fikk over seks millioner visninger på TikTok. Trolig viste den egentlig fotballsupportere fra Algerie som feirer med fyrverkeri.

Dette avdekker Faktisk.no her, som er en av sidene som viser hvordan vi kan stille oss kritiske til innhold på nett.

Krigen i Israel og Gaza dekkes ikke bare i nyhetsmediene, men også på sosiale medier. Et sted der de fleste barn og unge henger, og der de skaper nyhetsbildet sitt. Enten om informasjonen stemmer eller ikke.

Generasjonskløft

Ifølge Kantar sin medieundersøkelse fra januar 2023, oppgir 32 prosent av befolkningen over 12 år sosiale medier som deres viktigste kilder til nyheter. Ser man nærmere på aldersgruppen 12-17 er vi oppe i 71,8 prosent. Nettaviser har en andel på bare 49,2 prosent i denne aldersgruppen.

Ingvar Sandvik er innovasjons- og marketingdirektør i Kantar Media. Foto: Terje Borud / Kantar Media

Kantar er Norges største markedsanalysebyrå. Innovasjon og marketingdirektør i Kantar Media, Ingvar Sandvik sier til ABC Nyheter at det ikke er noe tvil om at den eldre og den yngre delen av befolkningen i stor grad får nyhetsbildet på forskjellige måter.

– Vi er i en evolusjon hvor vi ser at de unge ofte ikke får samme inngang til nyheter som de på 40 pluss. Papiravisen ligger ikke fremme på stuebordet lenger.

Generasjonskløft

En annen som påpeker dette er Kristin Skare Orgeret, journalistikkprofessor ved OsloMet. Hun kaller forskjellen mellom unge og voksne sin mediebruk en generasjonskløft.

At barn og unge i større grad får nyheter fra sosiale medier enn fra redaktørstyrte medier, gjør dem mer utsatt for falske nyheter. Dette sier Eiri Elvestad til ABC Nyheter. Hun er professor i sosiologi, med spesialisering i mediesosiologi.

– Det er både fordi at falske nyheter, som veldig sjelden slippes inn i de redaktørstyrte mediene, deles i sosiale medier. Barn og unge bruker også i mindre grad redaktørstyrte medier som en korreksjon hvis de ser en falsk video på sosiale medier, sier hun videre.

Derfor er desinformasjon i full spredning

Se for deg at du kommer over et innlegg på X / Twitter. Det vekker følelser i deg.

Avsky, sinne og frustrasjon får deg til å reposte innlegget, kun med et klikk. To stykker til gjør det samme. Litt senere 15, plutselig et par hundre. Oppe i tusen. De som har sett den er over en halv million. Foreløpig.

Men det er en hake: Innlegget er falskt.

– Det er mye desinformasjon på sosiale medier, sier Kristin Skare Orgeret til ABC Nyheter.

Kristin Skare Orgeret er journalistikkprofessor ved OsloMet. Hun har ekstra kompetanse rundt feltene medier og konflikt, ytringsfrihet, medienes samfunnsrolle og maktrelasjoner. Foto: Sonja Balci / OsloMet

Hennes forskning, undervisning og formidling er særlig rundt feltene medier og konflikt, ytringsfrihet, medienes samfunnsrolle og maktrelasjoner.

Hun har en forklaring på hvorfor desinformasjon ofte spres raskere og lettere i sosiale medier, enn det som er nyansert fakta.

– Desinformasjon kan ofte omhandle noe som trigger sterke følelser. Mottakeren deler så videre, ofte før de rekker å ta et skritt tilbake og vurdere informasjonen, forklarer hun.

Dette skjer i mindre grad med faktisk, nyansert informasjon. I en konflikt som Israel/Hamas spilles det mye på følelser, hvor hver av partene kan gå langt for å spre sitt budskap. Av dette blir det mye desinformasjon.

Ingvar Sandvik tenker også på dette:

– Slikt innhold sprer seg som ild i tørt gress. De blir nærmest til vandrehistorier, hvor historiene endrer seg mer og mer fra virkeligheten jo mer den sprer seg. Jeg vil også tro at hver side i en konflikt er utspekulert i å selge inn sin sak, tenker han.

Det er langt flere unge som bruker TikTok enn voksne. -TikTok er en plattform som viser kjappe videosnutter, hvor mange av videoene er tatt ut av kontekst, sier Skare Orgeret. Foto: Kiichiro Sato / AP

Det hjelper ikke nødvendigvis å slette innlegget.

-Man har fortsatt et problem hvis det blir korrigert senere. Skaden har allerede skjedd, og nyheten lever sitt eget liv ved at folk fortsetter å dele, sier Skare Orgeret.

Barnas krig

Skare Orgeret ser på konflikten ved Gaza og bemerker seg hvordan barn i stor grad er involvert i denne krigen, og hvordan dette igjen treffer barn - det spesielt gjennom sosiale medier.

Mye av det som går viralt fra krigen avbilder barn. De gråter, blør og ligger døde på bakken.

-Dette er groteske bilder av barn, som igjen når barn. Det gjør et inntrykk, sier hun.

Barna har blitt en stor del av denne krigens propaganda. Som i likhet med mye annet som postes om krigen, er det også mye som er falsk informasjon her.

For eksempel, en video av fem små barn i bur har blitt omtalt som barn som er bortført av Hamas. Det ubehagelige synet av barn i nød vekker avsky, men det er verdt å vite at videoen er tatt ut av kontekst og at barna ikke er kidnappet. Dette avdekket Faktisk.no her.

-Dette er groteske bilder av barn, som igjen når barn. Det gjør et inntrykk, sier journalistikkprofessor Kristin Skare Orgeret. Faktisk.no har sladdet bildene. Foto: Skjermdump fra X

Å øke barnets mediekompetanse

I et mediebilde som dette er mediekompetanse hos barn og unge spesielt viktig. Det gjør barna mer motstandsdyktige overfor falske nyheter, og Eiri Elvestad ser at det er store forskjeller i barn- og ungdomsgruppen på hvor gode de er kildekritiske.

Eiri Elvestad er professor i sosiologi ved Universitetet i Sør-Øst Norge og visedekan for forskning ved Handelshøyskolen. Foto: Privat

Her spiller foreldrene en stor rolle.

– Forskning viser at foreldrene fortsatt spiller en viktig rolle for barnas bruk av nyhetsmedier. Foreldrenes egen bruk av nyheter og samtaler med barn om nyheter har betydning for barnas nyhetsinteresse, sier hun.

Ingvar Sandvik tenker også på foreldrene, men har også andre refleksjoner:

– Her blir foreldreoppgaven nå enda viktigere, men kan man legge hele oppgaven på foreldrene? Neppe. Så kanskje andre virkemidler må til i skole- og oppvekstsektoren. Kanskje rett og slett et nytt fag?

Elvestad trekker også frem skolen, i tillegg til viktige initiativ som tenk.faktisk.no.

– Det spiller en rolle, sier hun.

De større plattformene må ta grep

I et innlegg fra Medietilsynet, publisert av direktør Mari Velsand heter det:

«Ansvaret for barnas mediebruk må opp på samfunnsnivå».

Selv om foreldrene må ta valg for barnas mediebruk, med samtaler, grensesetting og engasjement, er det likevel mange som ønsker mer støtte, råd og felles regler.

Videre i innlegget skriver Velsand at det er behov for sterkere regulering fra de store tech-plattformene, da de har en stor påvirkning på barn og unges hverdag.

I et innlegg fra NRK, publisert 15. oktober meldes det at plattformene X – tidligere Twitter – og Meta har tatt grep. X skal blant annet ha begynt å merke innhold som er knyttet til Israel/Palestina-konflikten. Meta skal ha opprettet en gruppe med hebraisk- og arabisktalende eksperter for å begrense og kontrollere spredningen av feilinformasjon.

Mari Velsand skriver videre i innlegget fra Medietilsynet at mange må bidra til at norske barn skal få en digital hverdag som er aktiv, deltakende og trygg.

Dette er derimot ingen «quick fix», som hun også skriver.

Kildekritikk av natur

Selv om barn kan være ekstra utsatt for falske nyheter, er det ikke sikkert at voksne alltid er flinkere til å være kritisk..

Journalistikkprofessor Skare Orgeret har noen delte tanker rundt hvem som er mer eller mindre kildekritiske av natur:

– Jeg tror at barn både kan være mer eller mindre kritiske på nett enn voksne, sier hun.

På en side kan barn være mer naive av natur enn voksne, tenker hun. Hjernens utvikling kan være på et stadium der det ikke like lett registrerer ironi eller liknende. Med det kan de ta ting litt som de er.

På en annen side tar hun generasjonskløften i betrakting. Dagens unge har vokst opp i det digitale samfunn og blitt eksponert for nettet på et tidligere stadium i livet enn den eldre generasjonen har. Barn kan blant annet være flinkere til å gjenkjenne manipulerte bilder bedre og raskere enn voksne.

Dermed kan voksne også være mer godtroende enn barn, tenker professoren.

Med det har alle godt av å skjerpe den kritiske sansen, ikke bare de unge.

Et samfunnsproblem

Krigen i Israel og Gaza ryster en hel verden.

Likevel er det nødvendig at barn og unge har tilgang til media.

Professor Eiri Elvestad har noen tanker:

Ikke bare er tilgang til riktig og viktig informasjon om det som skjer i samfunnet på en måte som er tilpasset barn viktig for barnet som individ. Det har også mye å si for barn sin politiske sosialisering og for demokratiet.

– Demokratiet er avhengig av en befolkning med tillit til hverandre og institusjoner, og hvor mediene bidrar til å skape engasjement for at vi kan finne løsninger sammen basert på troverdig informasjon, sier Elvestad til ABC Nyheter.

Krigen i Israel og Hamas ryster en hel verden, spesielt hvordan den har tatt mange barneliv. Foto: Dilara Senkaya / Reuters

Det er viktig at barn lærer seg å navigere og vurdere informasjonen de ser i sosiale medier, spesielt i disse tider. Men Elvestad mener også, som Medietilsynet, at ansvaret ikke kun ligger på barnets skuldre og opplæringen i mediekompetanse.

– Spredningen av falske nyheter er et problem som må løses på samfunnsnivå, sier professoren