
Risikoene med ultraprosessert mat: Ingen anbefaling i kostholdsrådene, men verden åpner øynene

Ultraprosessert mat er i vinden som aldri før. Det vil si, matprodusentene produserer det som aldri før, og kritikerne kritiserer det som aldri før. Men i konklusjonen til de nye nordiske kostholdsrådene er det tyst.
– Jeg reagerer på at det ikke kommer en tydelig anbefaling om å redusere ultraprosessert mat og drikke i kostholdet, til fordel for råvarer og minimalt prosessert mat, til tross for at komiteen anerkjenner at et kostmønster dominert av slik mat og drikke er koblet mot flere helseproblemer.
Det uttalte Marit Kolby, ernæringsbiolog og høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole, og en av frontfigurene for den ultraprosesserte matens kritikere i Norge, til Nationen tirsdag forrige uke. Samme dag som de nye kostholdsrådene ble publisert.

Allerede i 2019 intervjuet ABC Nyheter Kolby om utfordringene knyttet til ultraprosessert mat. Den gang hadde to store, nye europeiske studier publisert i tidsskriftet The BMJ, funnet sammenheng mellom høyt inntak av ultraprosessert mat og økt risiko for hjerte- og karsykdom, hjerneslag og for tidlig død.
– Hjerte- og karsykdom er det flest i vår del av verden dør av. En tredjedel av alle dødsfall globalt skyldes hjerte- og karsykdom. Hvis denne maten øker risikoen, så er det et kjempestort potensiale i å redusere sykdom og kostnader knyttet til dette, ved å redusere inntaket av ultraprosesserte matvarer, sa hun da.
Økt kreftrisiko
Siden har flere studier gitt kjøtt på benet.
En studie fra 2023 avdekket at ultraprosessert mat kan øke risikoen for eggstokkreft og hjernekreft . Året før kom det en studie som sier det kan øke faren for kognitiv svikt og demens.
Så sent som i forrige uke meldte NTB om ny forskning som sier at antall mennesker i verden med diabetes vil mer enn doble seg frem til 2050. En av de viktigste årsakene listet: Ultraprosessert mat.
Manipulerer maten
Ultraprosessert mat er industriprodusert mat som inneholder stoffer du typisk ikke finner på kjøkkenet. Ofte ved å hente ut ingredienser fra de opprinnelige råvarene og bearbeide dem i stor grad, manipuleres maten til å bli mer fristende, velsmakende og holdbar. Og ikke minst, mer lønnsom for matvareprodusentene.
Produktene tilsettes ofte fargestoffer, overflatemidler og konserveringsmidler.
I en omfattende artikkel publisert av The Washington Post denne uken, trekkes det frem ulike problematiske sider ved disse produktene.
(Saken fortsetter under bildet).

For det første gjør den store prosesseringsgraden at maten i realiteten fremstår ferdig fordøyd før den i det hele tatt har kommet inn i kroppen. Det gjør den lettere å tygge, overspise og ikke minst absorbere.
Nettopp fordi den er så lett tilgjengelig for opptak får ultraprosessert mat blodsukkeret og insulinnivået til å stige raskere.
Bearbeidingen av maten forstyrrer også dens struktur så mye at næringsstoffene ikke lenger blir like tilgjengelig for fordøyelsessystemet. Særlig skal opptaket av fiber bli hemmet, ifølge forskning presentert i artikkelen.
– Ting som ikke skal være i mat
I tillegg inneholder de ultraprosesserte produktene ingredienser som ikke er næringsstoffer i det hele tatt.
The Washington Post siterer Carlos Monteiro, professor i ernæring ved universitetet i São Paolo og mannen bak NOVA, et klassifiseringssystem for matens prosesseringsgrad.
– Måten mat er prosessert på i dag har endret seg fullstendig. Vi putter kjemiske sammensetninger i oss som ikke er næringsstoffer – ting som ikke skal være i mat, sier han.
Ifølge forskning omtalt i artikkelen skal ultraprosessert mat også påvirke produksjonen av hormoner som regulerer metthetsfølelsen. Det kan gjøre det vanskelig å ikke gå opp i vekt.
Å holde vekten er i tillegg vanskelig fordi ultraprosesserte råvarer er manipulert til å ha en sammensetning av salt, fett, sukker, smaker og tilsetningsstoffer, som til sammen er designet for å fjøre gjør produktene uimotståelige.
Ikke minst hevdes det at inntaket kan føre med seg kroniske sykdommer.
Debatt i parlamentet
Det er ikke bare amerikanske medier som har rettet søkelyset mot temaet om dagen. Britiske BBC publiserte nylig en dokumentar der to identiske tvillingsøstre testet forskjellige dietter i to uker, den ene ultraprosessert og den andre på rene råvarer og lite prosessert mat.

Ifølge BBC gikk tvillingen på ultraprosessert diett opp og den andre ned i vekt, og tvillingen som spiste ultraprosessert fikk i tillegg forverrede blodsukker- og fettsyre-verdier.
Onsdag forrige uke ble temaet debattert i det britiske parlamentet. Da ble det foreslått å inkludere helseadvarsel på produktene på lik linje som på sigarettpakker.
Uenig med kritikerne
Men det finnes også støttespillere for den nye industriproduserte maten.
En av dem er Rick Mattes, forsker på ernæring ved Purdue University. Han sitter i dag i styret til sjokolade-giganten Mars og handelsorganisasjonen for bake- og kornmølle-industrien, og var tidligere i rådgivningskomiteen for de føderale kostholdsrådene i USA.
Han mener vi ikke har tilstrekkelig forskning på årsak og virkning for å kunne konstatere at ultraprosessert mat er farlig.
– Vi må kjøre kliniske tester og studere mekanismer, sier han til The Washington Post.
I tillegg er det utfordrende å velge bort alt som er ultraprosessert. En studie som ble publisert i 2015, viste at nesten 60 prosent av maten vi kjøpte i matbutikker i Norge i 2013 var ultraprosessert.
Ernæringsbiolog Kolby har tidligere gått hardt ut mot tilsetningsstoffer i norsk iskrem. Kanskje man kan starte der, med en krone-is mindre i sommer.