Viseadmiral og etterretningssjef Nils Andreas Stensønes sier bruken av droner i etterretning øker fordi de er en kostnadseffektiv måte å hente inn informasjon på. Arkivfoto: Beate Oma Dahle / NTB Foto: NTB
E-sjefen: Droner brukes mer og mer i etterretning
Bruken av droner øker fortløpende i etterretning fordi de er billig og mobile, men risikoen for å bli oppdaget er stor, sier Norges etterretningssjef.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Nils Andreas Stensønes sier til VG at det er mange fordeler med å bruke droner med sensorer, for eksempel kameraer – til å hente inn informasjon.
– Det unike med droner er at du får høyde, du kan se langt, og at de er mobile; de er enkle å flytte med seg. Og de er veldig billige, sammenlignet med fly og satellitter. Droner er et praktisk verktøy for å skaffe seg etterretninger fra et område, sier sjefen for Etterretningstjenesten.
Samtidig trekker han fram ulemper med de små luftfarkostene.
– De er små, så du kan bruke dem delvis skjult, men som du ser nå – de kan bli oppdaget. Droner er et hendig verktøy, men du må relativt nær, så det er en fare for å bli oppdaget.
Stensønes bekrefter at bruken av droner i etterretningssammenheng er økende.
– Ja, det øker fortløpende. Både etterretningsorganisasjoner, militære organisasjoner og sivile bruker droner mer og mer, fordi det er en veldig kosteffektiv måte å skaffe seg informasjon på.
Han ønsker ikke å snakke om bruk av droner i Norge, fordi dette er PSTs ansvar, mens E-tjenestens ansvarsområde ligger utenfor Norges grenser.
