Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Men hva betyr det egentlig når tyfonene skrus på full styrke. Hva varsler de om, hva skal vi gjøre og hvilke farer er det som truer oss?
Ved Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) er de opptatt av at signalene blir forstått. Hvis ikke er det meningsløst å varsle.
– Tidligere undersøkelser har vist at det er usikkerhet blant enkelte på hva signalet betyr, og hvordan man skal opptre. DSB har derfor endret signalet til «viktig melding – søk informasjon», og tester kun dette signalet i fredstid. Det er også lagt ut radiospotter om hva signalet betyr, sier seksjonssjef i Sivilforsvaret, Jørn Atle Moholdt, til ABC Nyheter.
Onsdag 12. januar skjedde det igjen. Da testet Sivilforsvaret alle landets tyfoner, også kalt flyalarm. Alarmen, det vil si tre serier med ett minutts opphold, kunne høres i alle kommuner hvor det er montert varslingsanlegg.
Men ikke alle er fornøyd med dagens varslingssystem, særlig ettersom kun halvparten av alle nordmenn blir varslet på denne måten. Det er for dårlig, mener fylkestingsrepresentant for Pensjonistpartiet i Trøndelag, Svein Otto Nilsen.
– Hvis sirenene varsler med korte støt i cirka ett minutt betyr det «fare for angrep – søk dekning». Men hvor skal man søke dekning når de fleste tilfluktsrommene er ute av drift? Jeg bare spør, skriver Nilsen i en epost til ABC Nyheter.
Han er også kritisk til at hva flyalarmen egentlig signaliserer, og stiller spørsmål ved om flyalarmen rett og slett har gått ut på dato.
– Hvem vet hva flyalarmen betyr i dagens moderne samfunn hvor NRK er kommet bort i mediaflommen. Er det på tide at man gjør mere ut av disse testingene av varslingsanleggene slik at folk forstår hvorfor behovet fremdeles er til stede. Slik det gjøres i dag så har kanskje flyalarmen blitt utgått på dato, mener fylkestingsrepresentanten for Pensjonistpartiet i Trøndelag.
Nå kan det bli endringer på hvordan det norske folk skal varsles dersom det skulle oppstå en kritisk situasjon hvor Norge er under angrep fra en fiendtlig makt.
I 2019 ga DSB en anbefaling til Justis- og beredskapsdepartementet om å utvikle et nytt nasjonalt mobilbasert varslingssystem, som kan nå hele befolkningen, som et supplement til dagens tyfonvarsling. Et slikt system er ennå ikke på plass, men arbeidet er i gang.
– I 2020 har vi, på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet gjennomført en videre utredning av mobilbasert befolkningsvarsling, der vi har kartlagt kostnader og tekniske aspekter ved den anbefalte løsningen. Her har vi også undersøkt status og erfaringer fra andre land, forteller seksjonssjef i Sivilforsvaret, Jørn Atle Moholdt.
Flere kommuner har allerede etablert et mobilbasert varslingsssystem til bruk ved viktige hendelser som berører et geografisk avgrenset område, og som kan gjelde varsling ved for eksempel flom, skred, eksplosjonsfare eller trusselsituasjoner.
Målet med det nye varslingssystemet er å kunne nå ut til langt flere på en rask og effektiv måte. I stedet for bruk av tyfoner, er tanken å bruke mobilen som varslingskanal, selv om den også vil kunne være sårbar ved et eventuelt cyberangrep, eller hvor mobilnettet slås ut på grunn av sabotasje og målrettede angrep.
Likevel mener Sivilforsvaret fordelene ved mobilvarsling er åpenbare.
– Et nytt mobilbasert system vil kunne varsle alle som oppholder seg innenfor et bestemt område, uavhengig av nasjonalitet, tilhørighet eller operatør. Det vil også gi muligheter til å nå langt flere, ettersom det ikke kun baserer seg på et lydsignal. Med tyfonvarslingen får man dessuten kun et varsel, og må søke informasjon andre steder. Med mobilvarsling kan vi varsle og informere samtidig, og dermed nå raskere ut, sier seksjonssjef i Sivilforsvaret, Jørn Atle Moholdt.
Etter 2. verdenskrig har det ikke vært krigshandlinger på norsk jord. Men den sikkerhetspolitiske situasjonen i Norges nærområder blir stadig mer betent.
Økt spenning i nordområdene og Arktis, økt russisk fly- og øvelsesaktivitet utenfor norskekysten, og den svært spente situasjonen på grensen til Europas nest største land, Ukraina, er eksempler på at stormaktenes interesser også kan få konsekvenser for Norge og landets medlemskap i Nato. Derfor mener Sivilforsvaret at varslingssystemet må fungere og forstås av alle.
– Ved eventuell fremtidig sikkerhetspolitisk krise vil også de andre signalene «fare for angrep» og «faren over» testes. Det må i den forbindelse gjennomføres en opplæring i hva signalene betyr og hvordan myndighetene ønsker at den enkelte skal opptre. Det må også legges til grunn at forut for en slik situasjon vil det også gis oppdrag til eiere av tilfluktsrom om å klargjøre tilfluktsrommene, slik at disse er tilgjengelige, understreker Moholdt.
Ettersom det ikke jevnlig testes ut i praksis hvorvidt dagens tilfluktsrom er tilpasset befolkningens behov for beskyttelse i en krisesituasjon, og det heller aldri øves på hvor folk skal møte opp dersom de må gå i dekning, er spørsmålet om verdien av dagens flyalarm.
– 12. januar klokken 12 satte man folk på prøve igjen ved å skremme folk opp av godstolen. I hvert fall de eldste som opplevde krigen. Hvor mange personer brydde seg om dette eller visste hva de skulle gjøre? Har skolene blitt koblet på disse alarmene slik at den kommende generasjon kan få vite dette? Er det på tide at man gjør mere ut av disse testingene av varslingsanleggene slik at folk forstår hvorfor behovet fremdeles er til stede, spør fylkestingsrepresentant Svein Otto Nilsen.
