På Trandum ved Gardermoen blir utlendinger som skal tvangsutsendes, internert. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Menneskerettighetsorganisasjoner kritiserer forholdene på Trandum
Politiet gjør ikke nok for å forbedre standardene på utlendingsinternatet på Trandum, mener menneskerettighetsorganisasjoner. – En rettstat som Norge kan ikke være bekjent av å få kritikk av torturkomiteen, sier Karin Andersen i SV.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
ABC Nyheter snakket nylig med Amin (28) som har vært internert på Utlendingsinternatet på Trandum i 16 måneder.
Tre år etter at Sivilombudsmannen etterlyste bedre møblering på rommene på utlendingsinternatet på Trandum, har Amin fortsatt ikke stol på rommet sitt.
– Jeg må enten stå eller ligge, uansett hva jeg gjør, forteller Amin til ABC Nyheter.
– Jeg sliter med smerter i korsryggen, så jeg spurte om jeg kunne få en stol, men de sa bare at det ikke var lov.
Men Amin er ikke idømt straff. Han venter bare på svar på hva Norge vil gjøre med ham.
Da ABC Nyheter tok kontakt med Trandum, var svaret frafungerende seksjonssjef ved utlendingsinternatet på Trandum, Morten Sundstad, at «Det er ikke stoler på rommene til de internerte av sikkerhetsmessige grunner, men de internerte har tilgang til stol i oppholdsrommet.»
Om Trandum:
- Utlendingsinternatet på Trandum driftes av Politiets utlendingsenhet (PU)
- Trandum skal fungere som et kort stoppested for de som skal sendes ut av landet fordi de ikke har fått asyl og som et ventested for folk som myndighetene ikke kjenner identiteten til, mens PU forsøker å oppklare identiteten deres
- I 2019 var det 2632 voksne og 32 barn på Trandum*
- Av disse ble 90 prosent sendt ut av landet
- Av de innsatte tilbrakte 25 prosent under et døgn på Trandum i fjor. 51 prosent hadde en botid på mellom 1 og 3 døgn og 24 prosent av innsettelsene var 4 døgn eller lenger
KILDE: Tilsynsrådet for Trandum sin rapport fra 2019
*De som var internert fra før, som Amin, er ikke en del av denne statistikken, så tallet er i praksis høyere.
– Enkle grep kunne gjort ting lettere
En rapport som Røde Kors bestilte i 2018 sammenlignet utlendingsinternater i Norge, Sveits, Frankrike, Tyskland og Sverige.
– Hovedfunnet i rapporten er at Trandum er strengere enn mange andre liknende institusjoner i andre land, sier juridisk seniorrådgiver i Røde Kors, Inga Laupstad til ABC Nyheter.
Sivilombudsmannen har også gjennomført to inspeksjoner på Trandum; en i 2015 og en i 2017, hvor man fant det samme.
Etter siste inspeksjon skrev Sivilombudsmannen at man var «bekymret over maktbruk på Trandum.» Det ble begrunnet med at «internatets sikkerhetsrutiner i stor grad er de samme som i kriminalomsorgen». Et eksempel på dette er at de innsatte låses inne på rommene sine, som om de skulle vært celler, både om natten og i en periode om dagen.
«Mange av de internerte opplevde å bli behandlet som kriminelle, selv om de ikke var idømt straff», skrev de.
Les også: Trandum-ledelsen tilbakeviser all kritikk
Også Justisdepartementet sitt Tilsynsråd for Trandum har pekt på denne praksisen som problematisk og understreker at man ikke er lov å regelmessig låse folk inne som ikke er dømt til en fengselsstraff, i sin rapport fra 2019.
FNs torturkomite har også pekt på at ventetidene er for lange på Trandum og at internatet mangler rutinemessige helsesjekker. «Dermed kunne det bli umulig å avdekke tegn på torturskader og å gi nødvendig behandling til dem som er rammet,» skriver de. Europarådets torturforebyggingskomité (CPT) skrev i januar 2019 at «alle internerte må tilbys en medisinske undersøkelse umiddelbart etter ankomst på Trandum».
– Sikkerhetsnivået er for høyt
Folk interneres på Trandum av en av to grunner: Enten fordi de skal sendes ut av landet, eller fordi man vil holde et øye med dem mens man undersøker hvor de kommer fra (en såkalt ID-avklaring), så de ikke forsvinner for politiet. Eller i påvente av å uttransporteres fordi du har fått avslag på en asylsøknad.
– Sikkerhetsnivået er for høyt på Trandum. Det er unødvendig strenge rammer og fengselslignende forhold, og det trenger det ikke å være. De som er internert på Trandum er ikke der for å straffes, sier Laupstad.
I Røde Kors sin rapport trekkes det frem at de ansatte er uniformerte og bevæpnede. Det er de for eksempel ikke i Sveits. De internerte har ikke fri tilgang på internett eller telefon, og tiden i frisk luft er begrenset til minutter hver dag.
– Vi ser at enkle grep kunne gjort ting lettere. Hadde man lagt til rette for at man kunne leve på en litt mer fri måte, for eksempel med mulighet for å ringe mer, lage mat, bruke internett fritt og leve med mindre innlåsning, kunne man kanskje avverget noe av konflikten som kan oppstå, sier Laupstad.
– Dette er noe vi har vært opptatt av lenge, og som vi ser at fortatt er et problem.
Lakmustesten på en rettsstat
Stein Erik Lauvås, Aps kommunalpolitiske talsperson, sier at Arbeiderpartiet er opptatt av at Norge skal følge de reglene som finnes nasjonalt og internasjonalt når vi som stat må ta hånd om mennesker av ulike grunner.
– Vi forutsetter at regjeringen sørger for at Norge følger opp disse lovene og avtalene også for internering på Trandum, sier han til ABC Nyheter.
– Dersom det blir avdekket forhold som ikke er i samsvar med norsk og internasjonal lov, for eksempel på Utlendingsinternatet på Trandum, så må ansvarlig statsråd og regjeringen ta tak i det og sørge for at eventuelle lovbrudd blir påtalt og bragt i orden.
Karin Andersen kaller forholdene på Trandum for «skremmepolitikk».
SV-politiker Karin Andersen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
– Man tenker at hvis det blir ubehagelig å komme hit, så vil færre prøve, sier hun,
– Men en rettssat som Norge kan ikke være bekjent av å få kritikk av torturkomiteen eller brudd på menneskerettighetene, særlig på et sted der folk oppholder seg under tvang.
Andersen forteller at hun opplever stemningen rundt diskusjonen om personer som oppholder seg ulovlig i landet som problematisk.
– Utlendinger skal ha rettssikkerhet som alle andre, men det glipper på Trandum.
– Folk sitter kjempelenge på Trandum. Hvis man ikke får folk ut av landet, og man mener at de må holdes under overvåkning, kan man bruke elektronisk kontroll (fotlenke), sier hun og legger til:
– Hvis man mener at utlendingen skal være innelåst, skal det skje på samme måte som andre: med fullt fokus på helse og sikkerhet.
Andersen forteller at hun ønsker å ta opp kritikken mot Trandum når Stortinget samles igjen til høsten, og mener at ikke bare justis- og beredskapsministeren, men også helseministeren, bør svare på spørsmål om dette.
– Når tilsynsrådet sier ifra så tydlig er det veldig kritikkverdig av myndighetene å ikke høre på det, sier SV-politikeren.
– Jeg tror ikke noen vil si høyt at dette ikke er viktig, men handling tyder allikevel på det.
– Jeg mener at dette er lakmustesten på en rettsstat. Vi skal oppfylle menneskerettighetene. Uavhengig av hvem du er.
Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Lars Jacob Hiim (Høyre), skriver til ABC Nyheter at « Vi har mottatt årsrapporten fra Tilsynsrådet for Trandum, og har registrert at tilsynsrådet konkluderer med behandlingen av de internerte i all hovedsak skjer i henhold til de lover og regler som gjelder for internatet. Når det gjelder merknaden om regelverk knyttet til praksisen med rutinemessig innlåsing på rommene om natten og ved vaktskifte om dagen, er dette noe departementet ser på i samarbeid med Politidirektoratet.»
Les også: Utskjelt selskap fikk asyl-kontrakt på kvalitet
– Hvem du er skal ikke påvirke helsetjenesten du får
Karin Andersen i SV mener det har tatt for lang tid for myndighetene å følge opp kritikk mot Trandum. Hun trekker frem to andre områder som har fått kritikk: At Trandum sin helsetjeneste ikke er knyttet til det kommunale helsesystemet og at isolasjon stadig brukes på psykisk syke.
– Jeg har ikke inntrykk av at det har skjedd store endinger på Trandum, hverken når det gjelder helsetjenesten eller når det gjelder bruk av isolasjon, sier Andersen.
– Tilsynsrådet siste rapport var klinkende klar på at helsetjenesten må flyttes til kommunene. Måten Trandums helsetjeneste er organisert på nå, hvor man legger den ut på anbud og ikke er koblet på det offentlige helsesystemet, er et av hovedproblemene på Trandum, mener hun.
Deler av kritikken mot Trandums helsetjeneste går ut på at Trandums lege har for tette bånd til Politiets utlendingsenhet. Trandums lege gir nemlig klarsignal for at folk kan uttransporteres og har også anbefalt plassering i sikkerhetscelle.
– Ingen skal ha økonomiske bindinger, man skal drive helsetjeneste. Hvis ikke blir helsetjenesten politisert, sier Andersen.
– SV har flere ganger foreslått å flytte Trandums helsetjeneste inn i det offentlige, og det kommer vi til å gjøre igjen.
– Hvem du er skal ikke påvirke helsetjenesten du kommer til å få, understreker Andersen.
SV-politikeren trekker frem dødsfallet på Trandum i fjor, hvor første melding fra Trandum til justisministeren var at mannen hadde dødd på sykehus. Det viste seg at justisministeren hadde blitt feilinformert. Mannen hadde dødd på Trandum.
Les også: Torturkomité slår ned på behandlingen av utlendinger på Trandum
– Det fjerner all tillit. Når man begynner å juge om dødsfall innenfor en institusjon må man åpenbart ha en gjennomgang av institusjonen.
Seksjonsleder ved Politiets utlendingsinternat, Johan-Edvin Throndsen sier til ABC Nyheter at PU er kjent med kritikken om at helsetjenestene ved utlendingsinternatet ikke har tilstrekkelig uavhengighet.
Seksjonsleder ved Politiets utlendingsinternat, Johan-Edvin Throndsen. Foto: Politiets utlendingsinternat
– Vi er av den oppfatning at vi har tilstrekkelige rutiner for å sikre at de ikke kan påvirkes i de vurderinger de tar. PU opplever at det er en enhetlig rolleforståelse mellom helsepersonell og ansatte i PU, sier Throndsen.
Han trekker blant annet frem at helseavdelingen har et adskilt saksbehandlingssystem som politiet ikke har tilgang til.
– I de tilfeller hvor politiet anmoder helseavdelingen om uttalelser knyttet til den enkelte internerte, er det kun informasjon som er unntatt taushetsplikt som blir videreformidlet. Politiet har heller ingen påvirkning på utfallet av vurderingene, og må forholde seg til de medisinske råd og helsemessige vurderingene som blir gitt, sier han.
Han understreker samtidig at hvorvidt organiseringen av helsetjenestene ved utlendingsinternatet skal forandres er en beslutning som ligger til politiske myndigheter å ta, og at PU er åpen for at helsetjenestene ved utlendingsinternatet legges under kommunehelsetjenesten.
Amin forteller at han begynte å få blødninger fra magen kort tid etter at han ble internert på Trandum, men det var ikke før i sommer at han fikk time hos spesialist.
– Jeg har snakket hundre ganger med dem om å få sjekket det ut, sier han.
Til ABC Nyheter skriver Trandum-lege Gunnar Fæhn (Legetjenester AS) at Amin fikk den behandlingen han skulle ha innenfor rimelig tid. Dette skriver han uten å ha hentet inn skriftlig samtykke fra Amin om at det er greit at han beskriver detaljer om Amins helse til en journalist.
«I strid med menneskerettslige standarder»
Norge har flere ganger fått kritikk for overdreven bruk av isolasjon, blant annet i 2018 av FNs torturkomité. Ifølge komiteen er «isolasjon av innsatte med store psykiske helseutfordringer i strid med menneskerettslige standarder og burde avskaffes». I 2019 ble likevel en femtedel av de som ble satt på sikkerhetsavdeling (i isolasjon), plassert der fordi de drev med selvskading eller truet med å skade seg selv.
Sikkerhetsavdelingen på Politiets Utlendingsinternat:
Innsettelse ved sikkerhetsavdelingen kan gjøres med begrenset fellesskap (trinn 1), utelukkelse fra fellesskap (trinn 2) og innsettelse i sikkerhetscelle (trinn 3). De aller fleste som blir satt inn på sikkerhetsavdelingen blir plassert på en forsterket celle eller helsecelle, hvor vi legger til rette for deltakelse i fellesområder dersom den internerte ønsker det.
– Innsettelser ved sikkerhetscelle innebærer isolasjon fra fellesområder, og brukes kun i svært krevende tilfeller. Da har alle andre muligheter blitt forsøkt først. De som blir plassert på sikkerhetsavdelingen blir fortløpende vurdert om de skal tilbake til en ordinær avdeling, sier seksjonsleder ved Politiets utlendingsinternat, Johan-Edvin Throndsen til ABC Nyheter.
– Sivilombudsmannens forebyggingsenhet besøkte Trandum sist i 2017. I vår rapport fra dette besøket uttrykte vi blant annet bekymring over langvarige opphold på sikkerhetsavdelingen og bruk av isolasjon på sikkerhetsavdeling av utsatte grupper, i strid med menneskerettslige standarder, sier sivilombudsmann Hanne Harlem til ABC Nyheter.
Harlem understreker at rapporten inneholdt 15 anbefalinger som gjaldt internatets bruk av sikkerhetsavdelingen.
– Som ved alle besøk, forventer Sivilombudsmannen at våre anbefalinger følges opp for å forebygge at noen blir utsatt for tortur eller umenneskelig behandling eller straff, sier sivilombudsmannen.
Det er likevel uklart i hvilken grad Trandum har fulgt opp anbefalingene fra FN og Sivilombudsmannen.
Årsaker for vedtak om plassering i sikkerhetscelle (isolasjon) på Trandum i 2019. Foto: Skjermdump fra Tilsynsrådet for Trandum sin rapport fra 2019
I august 2019 sendte Røde Kors en bekymringsmelding til Tilsynsrådet for Trandum hvor de pekte på en hyppig bruk av isolasjon. Bekymringsmeldingen baserte seg på erfaringer fra Røde Kors sine frivillige, som var på sosiale besøk på Trandum to ganger i uken før pandemien inntraff.
– Det våre frivillige forteller er at de internerte ofte syns det er vanskelig å forstå hvorfor de har fått en sånn reaksjon mot seg, sier Juridisk seniorrådgiver i Røde Kors, Inga Laupstad.
I Røde Kors sin bekymringsmelding står det at de frivillige forteller at internerte oppsøker dem med bekymring om andre internerte som er isolert. Det trekkes frem et konkret eksempel om en person som skal ha sittet to dager i isolasjon da de frivillige kom på besøk, men fått beskjed om at han skulle være der i en uke.
– Vi vet at isolasjon er skadelig, og særlig når det er snakk om folk som allerede er psykisk syke, sier Laupstad.
– Vi er veldig bekymret for bruken av sikkerhetscelle og isolasjon på Trandum.
I Tilsynsrådets rapport fra 2019, står det at sykepleiere på Trandum har etterspurt psykolog eller psykiater til utlendingsinternatet, særlig med tanke på folk som har traumer eller andre psykiske helseplager.
På spørsmål om hva PU har gjort for å møte kritikken rundt isolasjon svarer seksjonsleder ved Politiets utlendingsinternat, Johan-Edvin Throndsen at PU har et stort fokus på å forhindre isolasjon av de internerte.
– I enkelte tilfeller har vi behov for å kunne skjerme internerte som er psykisk syke fra andre internerte. Dette gjør vi for å ivareta den enkelte internerte og de andre som eventuelt sitter på samme avdeling, sier Throndsen til ABC Nyheter.
– Våre sykepleiere har et tett samarbeid med den innleide legetjenesten om disse tilfellene. Det blir hele tiden ut i fra et helseperspektiv vurdert om den internerte bør til psykiatrisk behandling. Vi gjør fortløpende vurderinger av hvor lenge den internerte eventuelt blir tatt ut av fellesskap, og om det er helt eller delvis.
Samtidig understreker Throndsen at dersom en internert har behov for umiddelbar psykiatrisk helsehjelp blir vedkommende henvist til akuttpsykiatrisk avdeling ved Akershus universitetssykehus.
– Dersom det skal være grunnlag for henvisning om umiddelbar hjelp, må den internerte utgjøre en akutt fare for seg selv eller andre, presiserer han.
– I de tilfellene hvor den internerte plasseres på sikkerhetsscellen , skal ha tett oppfølging for å oppfordre den internerte til å ta i seg mat og/eller drikke, og for å hindre selvskading.
