Myggen trives godt ved vann. Foto: NTB scanpix / Shutterstock
Ekspertene spår mye klegg og mindre mygg
Det finnes flere effektive måter å beskytte seg mot mygg, klegg og knott på, men det mest effektive er å unngå områdene hvor de trives, mener ekspertene.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Det er spådd en varm sommer i år, som allerede har startet med en rekordvarm juni. Dette kan påvirke myggbestanden i deler av landet, forteller zoolog og museumslærer ved Naturhistorisk museum, Petter Bøckman.
– Men det er ikke selve varmen som er viktigst for bestanden. Det er åpne vannspeil som er viktigst, fordi det er der myggen legger egg. Mye varme og sol tørker inn de stedene som myggen trenger for å formere seg. Så hvis vi får en varm og tørr sommer, da blir det mindre mygg.
Mer klegg
Men med klegg er det annerledes, forklarer Bøckmann. De er mindre avhengig av vann enn myggen for å legge egg og lever dessuten lenger enn myggen.
– Hvis det var mye store klegg som fikk lagt egg i fjor, blir det mye klegg i år også. Myggen har generasjonstid på bare noen uker. Derfor handler myggmengden du ser nå om hvordan verden så ut for tre-fire uker siden.
– Mens kleggmengden handler om hvordan den så ut i fjor?
– Ja. Det går et par kleggenerasjoner i løpet av sommeren også, men det er ikke så knyttet til vær og vind, forklarer Bøckman.
– Jo spinklere et dyr er, desto mer utsatt er det for vær og vind. Når myggen plutselig forsvinner utpå høsten er det fordi vi har hatt den første frostnatten.
Når det gjelder knott syns Bøckmann det er vanskeligere å spå.
– Blant knott er det så mye forskjellig at det er nesten umulig å gi en beskrivelse som dekker alt sammen.
Værekstremer har forskjellige effekter
Frode Ødegaard førsteamanuensis ved NTNU Vitenskapsmuseet er enig med Bøckmanns vurdering, men presiserer at disse tingene er vanskelig å spå.
– Ja, det vil nok bli mindre av disse dyrene en del steder. Værforholdene vil alltid ha modifiserende effekt på alle bestandene. Det er fordi de alle har larver i vann eller fuktig jord. Så hvis det er tørt så er det dårlig for larveutviklingen, bekrefter han.
– Men det har vært en veldig spesiell sesong i år. Med en ekstremt kald mai og så en rekordvarm juni. Alle ekstremer har effekter, og de kan være både positive eller negative.
– Med en så kald og snørik mai, blir det mye vann og temporære (midlertidige) dammer som varer lenge. Sånn sett skulle man tro at utviklingen av disse dyrene ble veldig bra. I starten av juni var det for eksempel fuktig, så de artene som er aktive og har larveutviklingen i den perioden har nok gjort det veldig bra, sier han.
– Men nå begynner det å tørke opp veldig mye mange steder. Da er det fort at disse dammene tørker ut. Så fra nå av blir det nok verre for enkelte arter.
– Samtidig så er det jo en del arter som kommer nå. Kleggtiden, for eksempel, begynner jo nå i slutten av juni og varer tre-fire uker. Så det vil vi se mer og mer av fremover. Jeg tror det vil bli en god del av dem i år fordi det fortsatt er fuktig i den jorda de lever og utvikler seg i.
– Dessuten liker den voksne kleggen sol godt, legger han til.
Les også: Forbausende fakta om mygg
Store lokale forskjeller
Ekspertene presiserer dessuten at det vil være store forskjeller i forskjellige deler av landet.
– Vær i dette landet er veldig regionalt. Det kan være sol i ett dalføre, og regn i det neste. Så det jeg forteller om er været på det sentrale Østlandet, hvor jeg bor, trenger ikke ha noe som helst med været i Trøndelag eller på Sørlandet å gjøre, sier Bøckman.
– Hvor er det best å være i sommer?
– Mange liker å trekke ut til kysten, og det er jo et veldig godt sted å være for der er det jo gjerne litt vind. Særlig myggen er ikke noe flysterk, sier han.
– En annen ting myggen ikke tåler er om det er veldig varmt og tørt, for da tørker den ut. Du har sikkert merket at hvis du er ute på en gressplen en dag hvor det er sol, så er det omtrent myggfritt. Men med en gang du går inn i skogen ved siden av så kommer myggen. Så kommer den gjerne frem om kveldingen når det begynner å komme litt skygge.
– Så hvis vi får en veldig varm og tørr sommer, og tilbringer tiden ved kysten?
– Da er du ikke plaget av mygg, slår Bøckmann fast.
– Hvis vi får samme type sommer som for to år siden, da er det mye som går galt, men vi slipper i hvert fall å plages av mygg.
Les også: – Hvis Covid-19 kan overføres med mygg, vil vi se markant økning i varmen
Ekspertenes myggtips
Det finnes flere effektive måter å beskytte seg mot mygg, klegg og knott på, men det mest effektive er å unngå områdene hvor de trives, sier Bøckman.
– Men hvis man skulle befinne seg på et myggtett område –
– Et mygghøl?
– Ja, nettopp. Hva bør man gjøre da?
– Ha på langermet og langbukse! Og det passer jo godt når myggen trives best når det er kaldt og fuktig, sier Bøckman.
– Også er det jo god gammeldags myggspray, da. Og hvis du skal ut i telt eller sitte ute med venner på en sommerdag med mye mygg, da gjør myggspiral susen, forklarer han.
– Å ta seg en røyk kan også funke, men det rådet vil jeg nok nødig gi av helsemessige årsaker, ler zoologen.
– Et par myggstikk å foretrekke over effekten av røyk.
Bøckman forklarer at folk reagerer ulikt på myggstikk. Reaksjonen du får avhenger blant annet av hvorvidt du har blitt stukket mye før og om myggen har en bakterieflora som kroppen vår er vant med.
– Jeg er så vant til mygg at det nesten ikke plager meg lengre, mens folk jeg kjenner som har vokst opp i byen får kjempeutslett av stikkene, sier han.
– Det viktigste de kan gjøre er å prøve å la være å klø.
Ødegaard fra NTNU foreslår å legge bading til morgenen eller midt på dagen. Da er myggen mindre aktiv. Men befinner du deg i et fuktig område, for eksempel et område med myr, risikerer du å møte mye klegg de delene av dagen hvor myggen ikke trives.
– De har organisert seg godt på den måten. Sånn sett er hvert år et myggår, sier Ødegaard.
– Blir det for ille må man jo bare trekke inn og skalke lukene. Selv om det kanskje ikke er akkurat det vi har mest lyst til akkurat nå, da.
Dårlige nyheter for klima og fugleentusiaster
Selv om lavere myggbestander høres ut som en gladnyhet for oss, er det ikke nødvendig vis en serier for naturen.
– Mygg er grunnen til at alle trekkfuglene kommer hit, sier Bøckman.
– Ingen mygg, ingen småfugl. Det vil si: Ingen insektsetende småfugl. Fluesnapper og linerler og alle de andre småfuglene som har pinsettformet nebb vil det bli mindre av når det er mindre mygg.
– Lite mygg, knott og klegg er ofte en indikasjon på at det er lite insekter generelt, legger Ødegaard til.
– Og det er jo ikke bra med tanke på at insektsbestandene går tilbake, sier han.
– Så vi skal være glad for at vi har disse stikkende og bitende dyrene.
– Så vi får håpe det blir litt mygg i sommer?
– Ja, den hører til her. Den kom før oss.
