Professor i bærekraftig utvikling, Carlo Aall, bruker musikk og friluftsliv til å takle de krevende sidene ved å jobbe tett med med konsekvensene av klimaendringene. Foto: Privat
Serie: Forskere deler sine klimabekymringerVil økonomisk vekst til livs: – Vi har det for godt i Norge
Nordmenns selvgodhet står i veien for en erkjennelse av at forbruket vårt er problematisk, og at økonomisk vekst ikke lenger går, mener professor Carlo Aall.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
ABC Nyheter har spurt norske klimaforskere innen ulike forskningsfelt hva slags klimarelaterte endringer de har sett i løpet av sin karriere som påvirker dem og bekymrer dem. I det niende intervjuet i serien deler Carlo Aall ved Vestlandsforskning og Norske senter for bærekraftig klimatilpasning sine tanker.
Carlo Aall er en mann som jobber tett på klimaendringene, og han legger ikke fingrene imellom når han skal rådgi de som bekymrer seg.
Skaff deg jord du kan dyrke selv, er hans beste råd. Økonomisk vekst må vi slutte å tenke på, mener Aall.
– Vi klarer ikke klimamålene uten at vi krymper økonomien på en del områder i den rike delen av verden. Det er fordi vi har ventet for lenge med å gjøre noe, sier professor i bærekraftig utvikling, Carlo Aall til ABC Nyheter.
Han er forsker ved Vestlandsforskning der han leder Norsk senter for bærekraftig klimatilpasning, og har ansvaret for forskningen som skal finne ut av hvordan Norge som land kan klare seg i møte med klimaendringene som kommer.
Aall mener vi må bort fra tankegangen om økonomisk vekst for enhver pris.
– Vi trenger degrowth – vekstreduksjon – i den rike delen av verden. Det er løsningen på miljøproblemene. Dessverre viser det seg vanskelig å gjøre dette sosialt akseptabelt. Når en del har prøvd å fremme degrowth i Norge får de bare beskjed om at det er for kontroversielt. Det er en trist selvgodhet i Norge. Vi har det for godt, slår Aall fast.
Professoren mener han begynner å se endringer i befolkningen.
– Til og med i Facebook-gruppa Folkeopprøret mot klimahysteriet er det noen innlegg om at det er forbruket vårt vi må gjøre noe med, at ikke vindkraft er den eneste løsningen. Selv der ser du noen innsikter om at forbruket vårt er hovedproblemet.
Aktuelt: Når 1,5-gradersmålet er utenfor rekkevidde, må Norge tilpasse seg
– Ikke løsningene vi trenger
Enn så lenge er det grønn vekst som er planen til den norske regjeringen. I forbindelse med at Klimakur 2030 ble presentert, understreket klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) at nye klimatiltak ikke skal gå på bekostning av økonomisk vekst.
Det til tross for at Det europeiske miljøbyrået EEA i fjor slo fast at et godt liv innenfor planetens tålegrenser ikke lenger kan oppnås ved å fremme økonomisk vekst.
– Vår gamle miljøvernminister Torbjørn Berntsen sa for ikke så lenge siden: «Jeg har for lengst mistet trua på det derre økonomisk vekst-samfunnet. Vi har drekki og eti nok!» Det er en fantastisk uttalelse, sier Aall.
Han ser en tydelig splittelse mellom teknologioptimistene som mener ny teknologi og grønn vekst er løsningen, og dem som sier nei til økonomisk vekst, og tror at teknologiske endringer alene ikke er nok og at en omlegging av det økonomiske systemet må komme i tillegg.
– De selverklærte miljøpartiene Venstre, MDG, Rødt og SV er splittet i synet på økonomisk vekst. Selv er jeg ikke anti-teknolog, men jeg tror at teknologisk endring alene ikke klarer jobben. Teknologiske løsninger har en lei tendens til å medføre at vinninga går opp i spinninga, og fører til at i praksis fortsetter alt som før.
Det mener han også gjelder for arbeidet med klimatilpasning.
– Investorene spør seg: Hvor skal jeg bygge min neste flyplass så den ikke blir ødelagt av havnivået som stiger og flyreisene kan fortsette å øke? Det er deres måte å tilpasse seg klimaendringene på. Det går jo ikke!
– Skal vi kjøre mer og mer, vil vi blir mer utsatt for ras på veien. Skal vi flytte alle inn til byene, blir vi mer utsatt for urban flom. Skal den økonomiske globaliseringen fortsette gjør vi oss stadig mer utsatt for at effekter av klimaendringer kan spre seg globalt, noe problemet med corona-viruset burde minne oss på. Det vi kan kalle dyp klimatilpasning, til forskjell for rene beskyttelsestiltak, må derfor pirke borti det ulike sidene ved økonomisk vekst.
Artikkelen fortsetter under.
SE VIDEO: Hva blir konsekvensene av 1,5 og 2 graders oppvarming?
– Vi blir omstilt enten vi vil eller ikke
Carlo Aall har klimaendringene og konsekvensen av dem tett på seg i sitt daglige arbeid.
– Det er krevende å jobbe med dette her. Du må ha med deg noen strategier for å leve med det presset i jobben. Jeg tror mange klimaforskere har tenkt gjennom dette, og har sine egne, personlige strategier for å takle jobben. Mine er musikk og friluftsliv.
– Tror du det kommer til å gå bra?
– Jeg var så heldig å få møte filosofen Arne Næss i studietiden. Jeg spurte ham om han var optimist eller pessimist med tanke på å løse miljøproblemene. Han svarte: «Jeg er optimist, men det er i et hundreårsperspektiv. Frem til det er jeg pessimist». Med det mente han at mennesker kommer seg gjennom kriser. Men omstillingen gjør vondt. I dag er det for sent å hindre en klimakrise, og vi kommer til å bli omstilt – enten vi vil etter ikke.
Professoren har tre barn, og når de deler sine bekymringer for framtiden, pleier han å gi dem følgende råd:
– Hvis du har én krone til overs, invester den i jord det er mulig å dyrke mat i. All erfaring viser at de som klarer seg best gjennom kriser, er de som ikke bor i by. De har tilgang til å produsere mat og skaffe seg energi fra skogen.
Han har også et råd å dele med dem som bekymrer seg, engster seg eller er lei seg over de pågående endringene i klima og miljø.
– Det kanskje en naiv tanke, men jeg tror det å leve i naturen inspirerer mennesker. Kom deg ut og vær fysisk aktiv. Det produserer endorfiner. Bruk naturopplevelser som dop. Eller kanskje er du blant dem som finner trøst i religion eller litteratur. Uansett bør du være snill med deg selv, og ta deg tid til å gjøre ting som gir deg positiv energi.
Les de åtte første intervjuene i serien:
- Ketil Isaksen: – Hver dag venter jeg på at vinteren skal komme, men den kommer aldri
- Kerim Nisancioglu: – Når isen beveger seg, er den ustoppelig
- Maria Sand: – Jeg tror alle her har vært gjennom en sorgprosess
- Per Arneberg: – Klimaforskere har ofte lagt seg på den linjen med minst drama
- Marianne Bechmann: – Norge har blitt varmere og våtere. Det betyr at forurensningen blir større
- Jostein Bakke: – Det er vanskelig å finne et narrativ om klimaendringer som vekker folk
- Eva Fuglei: – Det er helt klart at Arktis vil endre seg
- Kikki Kleiven: – Jeg må ærlig si at optimismen avtar og smilet i munnviken stivner
VIDEO: Se sammendrag av artikkelserien i videoen under:
