Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Direktør Liv Berit Hætta i reindriftsavdelingen i Landbruksdirektoratet sier til NRK at avtalen er i henhold med reduksjonsvedtaket fra reindriftsstyret.
– Dette er kun en midlertidig nødløsning så staten ikke gjennomfører noe så drastisk og irreversibelt som å slakte ned reinsdyrene mine, sier Sara til Samimag.
Med den midlertidige løsningen unngår Sara en regning på fire til seks millioner kroner. Hittil har han blitt ilagt dagsbøter på 580.000 kroner på grunn av for høyt reintall.
Reineieren saksøkte staten etter at han fikk pålegg fra Landbruks- og matdepartementet om å redusere reinflokken som del av en større regulering av beiteområder.
Han tapte saken i Høyesterett, men saken er fortsatt i FNs menneskerettskomité. Staten har ikke tatt hensyn til at FNs menneskerettskomité har bedt den vente med tvangstiltak fram til det foreligger en avgjørelse i FN.
Samimag skriver at reinen nå har asyl fram til 1. april. Da skal en reindriftsmelding om reintall leveres staten. Med Jovsset Antes rein i tillegg til egen rein, vil reineiere som har overtatt Saras flokk, ha for mye rein.
– Hva som skjer etter det, vet jeg ikke, sier Sara.
Sara hevder at kravet om å kutte ned på flokken er i strid med både eiendomsvernet i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og minoritetsvernet i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, et syn han vant fram med i tidligere rettsinstanser.
Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) har tidligere kalt det et paradoks at det ikke er plass til Saras rein, samtidig som regjeringa tillater gruvedrift i samme beiteland.
