Permafrosten smelter – det er illevarslende tegn for Jordens befolkningBellona-leder Frederic Hauge: – Det handler ikke lenger om våre barnebarn, men om oss

En feltstudie i Canada, hvor det nå viser seg at permafrosten smelter 70 år tidligere enn forskerne hadde forventet, har fått alarmklokkene til å ringe.

– Det er dobbelt så mye karbon i permafrost som i atmosfæren. Hvis alt karbonet i permafrosten blir til karbondioksid, vil det tredoble konsentrasjonen av karbondioksid i atmosfæren. Det vil være verdens ende, sier den franske forskeren Florent Domine til AFP.

– Vi jobber for å endre en klimakatastrofe

Frederic Hauge, norsk miljøaktivist og leder av miljøstiftelsen Bellona, er urolig.

– Nedsmelting av permafrosten er en av de store tipping points, som vi må følge veldig godt med på. Worst case er den såkalte superdrivhuseffekten. Ifølge den siste forskningen går dette litt fortere enn vi hittil har trodd. Det viser seg at CO2-utslipp har større virkning enn antatt. Det er ordentlig skremmende, sier Frederic Hauge.

Han viser til at internasjonale toppforskere, som regnes som sentrale premissleverandører i klimadebatten, har beregnet opptil to meter havstigning de neste 80 årene. Skulle det skje, er planeten Jorden virkelig ille ute.

– De nordmenn som blir født i dag risikerer to meter havstigning i løpet av sin levetid, sier leder i Bellona, Frederic Hauge. Foto: Bellona

– Det handler ikke lenger om våre barnebarn, men om oss. De nordmenn som blir født i dag risikerer to meter havstigning i løpet av sin levetid. Da må det bygges en dam i Drøbaksundet og sluser til Oslo. Vi jobber for å endre en klimakatastrofe. Endringene er allerede igang på en dramatisk måte, advarer Hauge.

Les også: Antarktis på vei til å kalve massivt isfjell

– 70 år tidligere enn forventet

De siste ukene har vi fått en del klimanyheter, deriblant at permafrosten smelter mye raskere enn det FNs klimapanel tidligere anslo.

– Konsekvensene kommer opptil 70 år tidligere enn forventet. Vi kan dermed fastslå at FNs klimapanel har bommet fundamentalt om hvor raskt dette faktisk går, sier Bellona-lederen.

Ett av områdene som har størst forekomst av permafrost, er Sibir, som omfatter store deler av det østlige Russland og deler av Kasakhstan, fra Uralfjellene i vest til Stillehavet i øst.

– Russiske myndigheter er nå bekymret fordi oljeindustrien er avhengig av at permafrosten er der om sommeren for komme til med utstyr for å vedlikeholde installasjonene. Nå som permafrosten smelter, blir det det mange steder ufremkommelig, og nødvendig vedlikehold uteblir, forsinkes og fordyres, forteller Hauge.

Les også: Klimaendringer kan gi dramatiske følger for Svalbards befolkning

– Ingen tvil om at det skjer store endringer der nå

Når temperaturen stiger, slipper permafrosten taket. Dette kan gi flere jordras på Svalbard. Foto: Idun Haugan/NTNU Kommavd.

Om lag 20 prosent av jordens landareale påvirkes av permafrost. I løpet av hundretusener av år har jordlag på inntil 30 meters dybde vært permanent dypfryst i disse områdene.

Sammenstilling av den nyeste forskningen oppsummert i FNs klimarapport sier at ved slutten av vårt århundre vil områder med permafrost nær bakken minke med 37 prosent (i beste fall) til 81 prosent (i verste fall).

– Noen av forskerne skriver nå i sine rapporter at vannet i Norskehavet beveger seg, at havstrømmene kan være i ferd med å snu. Det har skjedd noe der. I Himalaya går smeltingen langt raskere enn antatt. Alt dette er signaler om hva som vil komme. Jeg har selv reist mye i Sibir, og det er ingen tvil om at det skjer store endringer der nå, sier Frederic Hauge.

Dersom permafrosten skulle smelte i stor skala vil det føre til at jordlagene til slutt kollapser. Dermed vil stein, jord og grus renne ut i havet, og frigjøre store mengder karbon.

Bellona-lederen mener dette representerer en voldsom trussel mot sivilisasjonen.

Les også: – Menneskeheten kan bukke under som følge av klimaendringer

Les også: Europa forbereder seg på mer varme

– Dagens klimautfordringer er å regne som 3. verdenskrig

Han nevner også Joseph E. Stiglitz, professor ved Columbia-universitetet i New York og Nobelprisvinner i økonomi, som i sterke ordelag har advart om hvilke farer verden nå står overfor:

– Dagens klimautfordringer er å regne som 3. verdenskrig. Vi må møte disse truslene som om vi står foran en krig på liv og død.

– Dagens klimautfordringer er å regne som 3. verdenskrig, mener Joseph E. Stiglitz, professor ved Columbia-universitetet i New York og Nobelprisvinner i økonomi. Foto: Christian Hartmann / Reuters / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Ved Senter for klimaforskning (CICERO) følges nå den sterkt negative utviklingen av mange sensitive klimaparametrene nøye.

– Vi ser at områder med permafrost minker på grunn av global oppvarming. Dette er allerede et problem for bosettinger i Arktis, fordi infrastruktur og hus kollapser når bakken eroderer bort. Arktis varmes opp dobbelt så raskt som resten av jorda, og denne oppvarmingen skjer ikke bare i lufta, men også dypt ned i bakken, sier seniorforsker Maria Sand ved CICERO Senter for klimaforskning.

– Vi har en selvforsterkende prosess

– Hvorfor er det så kritisk dersom permafrosten for alvor smelter?

– Når permafrost smelter begynner mikroorganismer i jorda å bryte ned organisk materiale, og dermed frigjøres drivhusgasser som har ligget der i tusenvis av år; både metan og CO2. Dette bidrar til å øke temperaturen i atmosfæren, som igjen fører til smelting av mer permafrost. Så vi har en selvforsterkende prosess. Problemet er at vi har så mye karbon lagret i jorda, mye mer enn i atmosfæren. Så potensielt kan dette være et stort problem, påpeker CICERO-forskeren.

Hun viser til Svalbard hvor forskere har overvåket temperaturen langt ned i bakken gjennom borehull i snart 30 år, og man ser at oppvarmingen har akselerert de siste årene.

– Det er en del vi ikke vet om disse prosessene og det er viktig å få frem; vi er usikre på hvor mye metan og CO2 som vil slippes ut ved smelting av permafrost i et varmere klima. Noen ganger siver det ut over lang tid, mens andre ganger skjer dette plutselig og vi kan få store hull i bakken, slik vi har sett i Sibir, forklarer hun.

Les også: Varmen forandrer Arktis for alltid

– Det kan hende at vi får oss en overraskelse

Senior researcher Maria Sand ved CICERO, Senter for klimaforskning. Foto: CICERO

– Kan prosessen stanses, eventuelt bremses, eller det allerede for sent?

– Vi har satt i gang en smelteprosess som vil være vanskelig å stanse helt.

Oppvarmingen av atmosfæren vil fortsette selv om vi kutter, fordi CO2 som vi slapp ut for 10 og 20 år siden, fortsatt vil være i atmosfæren i hundrevis av år. Vi kan klare å redusere smeltingen ved å kutte kraftig i CO2, så jeg vil si at det absolutt ikke er for sent. Men jo lenger vi venter med å kutte noe som monner, jo kraftigere må vi kutte, advarer CICERO-forskeren.

Les også: Studie viser «skremmende rask» smelting av Grønlandsisen

– Hvor lang tid har vi på oss for å gjøre noe med denne tikkende miljøbomben?

– Vi vet for lite om denne prosessen til å si noe sikkert. Det kan hende at vi får oss en overraskelse. Personlig syntes jeg det er vanskelig å være optimist, men på den annen side kommer vi ikke noen vei hvis vi ikke gjør noe. Og i teorien i hvert fall, er det mulig å bremse oppvarmingen ved kraftige kutt i CO2. Da trengs det store politiske omlegginger med grønn energi og en ny måte å tenke bærekraftighet på.

– Hvordan vil vår generasjon og våre prioriteringer bli omtalt når historien fra det 20. og 21. århundret skal skrives?

– Det er et godt spørsmål. Hvorfor gjorde vi så lite når vi visste så mye? Men kanskje skjer det noe uventet som vi ikke har sett for oss. Ting kan endre seg fort, og vi har eksempler på det opp igjennom historien. Få forutså virkningen av Berlinmurens fall for eksempel, illustrerer senior researcher Maria Sand ved CICERO.

Les også: FN: Over 113 millioner mennesker sulter på grunn av krig og klimaendringer

– Vi reiser på første klasse til helvete

Leder av miljøstiftelsen Bellona, Frederic Hauge, har i en årrekke stått på barrikadene for å påvirke beslutningstagere i Norge og resten av verden. Han har hatt en rekke internasjonale verv, og ble i 2007 kåret til «Hero Of The Environment» av TIME Magazine.

Hauge sto selv i bresjen for markante miljøprotester og aksjoner. Derfor stusser han over at den nye generasjonen ikke er mer utålmodig og opprørske.

– Hvorfor er ikke dagens unge mer forbanna? De er jo så ordentlige, selv ungdommen forstår bedre enn politisk ledere om at det nå er en krisesituasjon. De unge vet at Nordpolen smelter, og at det er en sammenheng, at vi reiser på første klasse til helvete, sier Hauge.

Til tross for flere tiår med miljøkamp, står verden på kanten av en avgrunn – miljøkatastrofe som kan true eksistensgrunnlaget for store deler av jordens befolkning.

I slutten av juni har temperaturen i store deler av Europa kommet opp mot 40 grader. Foto: Skjermdump fra yr.no

– Så hva gjør vi? Det prøver vi å finne ut hver dag. Vi kan alltid forsøke å gjøre situasjonen bedre. Vår generasjon har ikke fikset dette. Vi har ikke vært flinke nok. Likevel har jeg enorm tro på mennesket og på teknologi. Men utfordringene er nå mye tettere på oss enn hva vi har klart å formidle. Men jeg aksepterer ikke at dette ikke går an å fikse. Det er viktig å vise at det nytter å slåss, understreker han.

Les også: Er 97 prosent av forskerne enige om at klimaendringer er menneskeskapte?

– Det vi etterlyser er lederskap

Selv har Frederic Hauge tro på alternative energikilder som medisin mot de pågående klimaendringene.

– De våpnene som vi allerede har til disposisjon må eskaleres kraftig. Solkraft er nå blitt så billig at det kan brukes veldig mye mer. Prisen på solcelleproduksjon og batterier er nå på 200 dollar pr kw time, og prisen skal ytterligere ned. Vindkraft er ekstremt mye billigere å produsere enn andre energikilder. Og så må vi satse på storskala offshore vind. Energi basert på saltvann kan utvikles ytterligere. Det vi mangler er CO2-fangst og CO2-lagring.

– Det vi etterlyser er lederskap, ellers er vi ille ute, sier Bellona-leder Frederic Hauge, og ber statsministeren ta ansvaret ved å gå foran og vise vei i klimakampen. Foto: NTB scanpix

Det er en av mine store skuffelser at miljøbevegelsen har vært så lunken til dette, sier Hauge.

Han har følgende beskjed til de som er satt til å styre Norge, både Storting og regjering.

– Det vi etterlyser er lederskap, og en statsminister som står foran peisen og taler til nasjonen om de utfordringene vi må løse sammen, og tar ansvaret ved å gå foran og vise vei. Ellers er vi ille ute, avslutter Bellona-leder Frederic Hauge.

Les også: Måling: Klimaendringer er klodens største sikkerhetstrussel