Politisk rådgiver Patricia Kaatee i Amnesty Norge er kritisk regjeringens oppfølging av forslaget om en norsk samtykkelov. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Norsk samtykkelov havnet i skuffen
Et forslag om å skjerpe voldtektslovgivningen med krav om uttrykt samtykke er blitt liggende i skuffen. Amnesty er kritisk og ber regjeringen se til Sverige.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Den svenske regjeringen har fremmet forslag om en samtykkelov, som forbyr sex med personer som ikke tydelig sier ja eller aktivt uttrykker et ønske om å delta. Loven skal etter planen tre i kraft 1. juli neste år.
– En samtykkelov tydeliggjør at ingen er fritt vilt for seksuell aktivitet, men at man må ha et klart samtykke i forkant – før man prøver seg. Dette er et paradigmeskifte i voldtektslovgivningen. At det er nødvendig å tydeliggjøre dette viser Metoo-kampanjen helt klart, sier politisk rådgiver Patricia Kaatee i Amnesty Norge til NTB.
Skuffet
Amnesty-rådgiveren er skuffet over regjeringen som ikke har fulgt opp et forslag som den rødgrønne regjeringen sendte på høring i 2013. Forslaget tok til orde for å utvide straffelovens definisjon av voldtekt til også omfatte seksuell omgang uten samtykke.
– Et flertall av høringsinstansene sluttet opp om forslaget, men det ble likevel lagt på is. Jeg mener regjeringen har vist liten interesse for å ta arbeidet mot voldtekt på alvor. Den mangelfulle oppfølgingen av dette forslaget, er et eksempel på dette, sier Kaatee.
Kritikk fra FN
FNs kvinnekomité har flere ganger påpekt mangler i norsk voldtektslovgivning og etterlyste så sent som i november i år oppfølging av høringsforslaget.
Sommeren i fjor hadde daværende justisminister Anders Anundsen (Frp) for øvrig et møte med Amnesty om saken. I august samme år svarte han i et brev til organisasjonen at han vil ta med seg oppfordringen fra Amnesty i det videre arbeidet.
– Det avgjørende må være at alle tilfeller av ufrivillig seksuell omgang dekkes av straffelovgivningen, framholdt Anundsen i brevet, der han også slo fast at tiltak som kan forebygge og bekjempe voldtekt er høyt prioritert av regjeringen.
Justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) var søndag ikke tilgjengelig for kommentar til saken.
Solberg ville endre loven
Debatten om å endre voldtektslovgivningen er slett ikke ny. Statsminister Erna Solberg (H) har selv engasjert seg i spørsmålet. Allerede i 1997 foreslo hun som stortingsrepresentant at et samleie som skjer uten samtykke, skal defineres som voldtekt.
– Vi må få inn i lovverket en mer moderne forståelse av hva voldtekt er, sa Solberg til Dagbladet i et fellesintervju med KrFs Anita Apeltun Sæle. Forslaget ble opprinnelig fremmet av et mindretall i det såkalte Seksuallovutvalget, med utgangspunkt i at kun et mindretall av voldtekter anmeldes og at mange av sakene som anmeldes, blir henlagt.
SV vil følge opp
Petter Eide som sitter i justiskomiteen på Stortinget for SV, akter å ta tak i saken på nytt.
– Vi slutter helt og fullt opp om det svenske lovforslaget. Dette må vi sørge for at følges opp også på norsk side, sier Eide til NTB.
– Et strengt lovverk som klargjør grensene og fjerner gråsoner er absolutt helt nødvendig. Dette har også en rettssikkerhetsdimensjon for den som anklages for voldtekt, sier han.
Skal være frivillig
Loven om samtykke skal ifølge den svenske regjeringen medføre økt tydelighet i samtykkeparagrafen i voldtektsloven, slik at en person i ethvert nytt moment i sexakten skal si ja eller vise vilje til å være med.
– Sex skal være frivillig. Er det ikke frivillig, er det ulovlig, sa statsminister Stefan Löfven da han presenterte lovforslaget på en pressekonferanse søndag.
Allerede i dag kan en gjerningsmann i de fleste tilfeller der samtykke mangler dømmes for voldtekt. Siden 2005 har begrepet i svensk lovgiving blitt utvidet i flere omganger for å omfatte flere gjerninger. Lignende forslag har også kommet i Danmark, men ble nedstemt i Folketinget i april i år.
