Kronprinsparet og norsk næringsliv til konfliktfylt Etiopia

Det offisielle besøket omfatter velkomstseremonier, undertegning av bilaterale avtaler og deltakelse ved en etiopisk-norsk næringslivskonferanse tirsdag. Kronprinsparet stiller side om side med president Mulatu Teshome, før de går til lunsjmøte med utvalgte representanter for ulike FN-organisasjoner som opererer i Etiopia. Tirsdag kveld er det bankett til ære for de kongelige, der både president Teshome og kronprins Haakon holder tale.

Kronprinsparet deltar på oppdrag fra Utenriksdepartementet (UD) som melder at temaer for besøket er helse og utdanning, migrasjons- og flyktningsituasjonen og, ikke minst, næringsliv.

Men det er ikke bare et afrikansk land i vekst og utvikling og med muligheter for norsk næringsliv, de skal besøke. Det er et land i dyp konflikt, der myndighetene anklages for menneskerettsovergrep, marginalisering av etniske grupper og for å væpne grupperinger mot hverandre. Det er også et av verdens mest korrupte land, ifølge Transparency International.

Les også: Kronprinsen: Viktig med kritisk, åpen og sannhetssøkende journalistikk

Stort marked

Etiopia omtales i Bistandsaktuelt som «det tidligere, store afrikanske håpet for utenlandske investorer», der politisk uro og angrep på utenlandske bedrifter har bidratt til at glansbildet har falmet.

Innovasjon Norge står bak invitasjonen til norsk næringsliv. De framhever gode muligheter for norske bedrifter som selger teknologi og løsninger.

Det er også et humanitært marked i landet. Etiopia er nummer ni på lista over land som mottar mest støtte fra Norge, med 442 millioner kroner i 2016. Samtidig opplyser de til NTB at korrupsjonen – at de fleste offentlig ansatte forventer bestikkelser og smøring – er en svært stor utfordring.

Med på reisen er statssekretær Tone Skogen i UD, som nylig deltok på konferansen Nordic African Business Summit. Der uttalte hun at norske firmaer må være mer villig til å investere i framtidens Afrika og ta risiko.

Les også: Kronprinsesse Mette-Marit feirer 44-årsdagen privat

Unntakstilstand

Oromia er den største regionen i Etiopia, der protester mot regjeringen eskalerte i 2015. Oromia er i strid med den nest største regionen, Somali, om ressurser i områdene, som preges av omfattende tørke. For omtrent ett år siden besøkte daværende utenriksminister Børge Brende (H) Etiopia, etter at regjeringen hadde erklært unntakstilstand i landet.

– Norge og Etiopia har gode relasjoner, og jeg ønsker å ha dialog også i krevende tider, sa Brende i en uttalelse da.

Siden har volden økt, og over en halv million mennesker er drevet på flukt. I august ble unntakstilstanden hevet, men i september meldte myndighetene at nye sammenstøt mellom etniske grupper hadde drevet ytterligere 55.000 mennesker på flukt bare på én uke.

Les også: Kronprins Frederik tar bladet fra munnen: – Veldig lei meg

Appell til kronprinsparet

Onsdag skal kronprinsparet på åpningen av etiopisk-norsk konferanse om helse og høyere utdanning. Deretter skal de ut i felten og lære mer om et prosjekt for bærekraftig arealforvaltning. Torsdag reiser de fra hovedstaden Addis Abeba til en flyktningleir nord i landet. Der skal de blant annet møte ungdommer og barn og se hvilke tilbud de får og hvordan folk bor i leiren.

Alemayehu Fantahun er oromoer fra Etiopia, bosatt i Norge og lektor ved Gand videregående skole i Sandnes. Han fortviler over situasjonen i Etiopia, og har sendt en appell til kronprinsparet og Utenriksdepartementet (UD) i forkant av besøket.

– Det er flott at kronprinsparet engasjerer seg i helse, utdanning, miljø og flyktninger. Samtidig håper vi at de vil se på menneskerettighetsproblematikk, demokratiske spørsmål og folks lidelse. Det må ikke glemmes at det etiopiske regimet pynter seg fint utad, mens de innad er stygge og brutale mot sine egne, sier han til NTB.