Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Fersk statistikk fra Rettsmedisin viser at en lang rekke mulige barnedrap ikke blir etterforsket. Tallene kommer frem i Barnevoldutvalgets rystende rapport fra i sommer - «Svikt og svik» (NOU 2017/12).
– Ja, både menn og kvinner har gått fri. De påfører barna så store skader at de dør, men dette blir i stedet ført som sykdom eller ulykke, sier Ann-Kristin Olsen, tidligere politimester og fylkesmann, til ABC Nyheter.
Olsen ledet arbeidet i det offentlige Barnevoldutvalget som gikk gjennom de alvorligste sakene hvor barn og ungdom har vært utsatt for grov vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt.
I rapporten fremheves forskjellen på det juridiske begrepet drap som benyttes i norsk kriminalstatistikk, og det medisinske begrepet for drap: «Dødsfall som følge av villet påført skade».
Og tar man utgangspunkt i det medisinsk personale opplever, så er det fire-fem barn under 15 år som hvert eneste år dør som følge av grov omsorgssvikt og mishandling - uten at det får strafferettslige konsekvenser.
– Det er tragiske og veldig store tall, sier Ann-Kristin Olsen.
– Barn har ikke tilstrekkelig vern. Det er snakk om en systemsvikt, og den største gruppen som rammes er spedbarn. Det er et stort samfunnsproblem, konkluderer hun.
I rapporten henvises det til at 42 prosent av ofrene er under ett år. Utvalget mener også at barnevernet og andre offentlige instanser samarbeider for dårlig, og at det har sviktet på mange områder.
Les også: Samboerpar tiltalt for grov vold mot spedbarn
Da rapporten ble presentert i sommer trakk Ann-Kristin Olsen frem et tilfelle der barnevernet mottok 51 bekymringsmeldinger over flere år uten å engang snakke med de berørte barna, og i et tilfelle fikk en person tilbake omsorgen for et barn etter å ha blitt dømt for omsorgssvikt.
Utvalgets leder sier at problemet med barn som dør eller blir påført alvorlige skader, er «undervurdert». I sin gjennomgang har de sett nærmere på de alvorligste enkeltsakene.
– I alle disse sakene var det noen som kunne eller burde ha sett hva som foregikk, sier Olsen til ABC Nyheter.
– Et hovedfunn i vårt materiale er at yrkesgrupper som er betalt for å ta vare på barna, i et stort og skuffende omfang ikke snakker med barn om dette. Jeg skjønner at det ikke er lett, men det må gjøres, sier hun.
Olsen mener at svangerskapskontroller og helsestasjoner er viktige fordi de som jobber her er i kontakt med alle nyfødte og vordende mødre.
– Men de melder i liten grad fra om omsorgssvikt - til tross for at de har meldeplikt!
Les også: Far tiltalt for mishandling av tre barn
Hun mener man i for stor grad godtar omsorgspersoner forklaringer, noe som er et særlig stort problem når det gjelder spedbarn som ikke selv kan snakke.
– Skader som klart er påført barna blir ikke håndtert som dette, mener hun.
I de tragiske tilfellene dør barna. Med et medisinsk utgangspunkt kan årsaken til slike dødsfall bli ført som infeksjon, uttørring eller for lavt blodsukker, men den bakenforliggende årsaken er omsorgssvikt eller mishandling.
– De dør altså som følge av mishandlingen, men det føres ikke som det, sier Olsen.
Barnevoldutvalget anbefales at det opprettes et nytt organ - «for eksempel en kommisjon som i veitrafikken» - som skal se på de alvorligste sakene og vurdere om slike tilfeller ikke egentlig er drap. Ann-Kristin Olsen reagerer også på at det ikke er nok samarbeid mellom barnehager, skoler og barnevernet.
– De ser ikke på tvers av sektorene.
– Et annet eksempel er drap og selvdrap hvor for eksempel far dreper mor og barn og så seg selv, det dere i media kaller en familietragedie. Etter at politiet har funnet fram til fakta så legges saken bort. Men ingen ser på om dette ikke kunne ha vært avverget, om ikke noen burde ha grepet inn. Det skjer flere ganger hvert år, men ingen gjør noe med det!
Rapporten fra Barnevoldutvalget ligger nå ute til høring, med frist til 30. november å komme med kommentarer.
– Nå håper jeg bare at det blir politisk handling, sier en sterkt engasjert Ann-Kristin Olsen.
