Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Rapporten fra Oxfam, International Rescue Committee (IRC) og Flyktninghjelpen retter flengede kritikk mot avtalen, som ble iverksatt 20. mars i fjor.
Avtalen har gjort Hellas til et testområde for en EU-politikk som undergraver flyktninger og asylsøkeres rettigheter og utsetter mennesker for fare og mishandling, mener hjelpeorganisasjonene.
– EU-Tyrkia-avtalen spiller rulett med fremtiden til noen av verdens mest sårbare. For dem som trenger det mest, har det blitt et "umulig oppdrag" å søke beskyttelse i Europa, sier IRCs landdirektør i Hellas, Panos Navrozidis.
Organisasjonene mener avtalen forårsaker store menneskelige lidelser og ikke under noen omstendighet bør inngås med andre land.
Samtidig regnes avtalen som kanskje den viktigste årsaken til at den voldsomme flyktningstrømmen til Europa høsten 2015, nærmest har stanset helt opp.
Avtalen fra i fjor åpner for at Europa kan sende asylsøkere tilbake fra Hellas til Tyrkia. Den innebærer dermed at Europa frasier seg ansvaret for å beskytte mennesker som kommer til kontinentet for å få beskyttelse, mener hjelpeorganisasjonene.
I rapporten peker de på at flyktningene tvinges til å bo under nedverdigende forhold, og på at asylsøkerne på mange ulike måter ikke får muligheten til å benytte seg av sin rett til en rettferdig asylprosess.
– Europa har innført en farlig praksis, og vi frykter at det vil bli altfor enkelt for andre land å sluntre unna sitt ansvar for å sørge for internasjonal beskyttelse, sier Oxfams landdirektør i Hellas, Nicola Bay.
Flyktninghjelpen minner om at EU har rettferdiggjort Tyrkia-avtalen med at den er en "midlertidig respons" på flyktningtilstrømningen.
– Folk som flykter fra krig og forfølgelse, har blitt møtt med usikkerhet og mangel på nødvendig juridisk støtte til å forberede seg til intervjuer som vil avgjøre deres skjebne, sier Hellas-landdirektør Gianmaria Pinto.
Hjelpeorganisasjonene fremholder at flyktninger i henhold til Flyktningkonvensjonene har rett til individuell behandling av sine søknader. Det er avgjørende for å beskytte mennesker som kan bli returnert til et område hvor de kan være i fare.
Men i Hellas er hovedfokuset på om de kan sendes tilbake, ikke å vurdere deres saker individuelt, ifølge rapporten.
Den understreker også store mangler i den juridiske hjelpen flyktningene tilbys når de skal forsøke å forstå en forvirrende asylprosess i konstant endring.
Resultatet er at asylsøkerne tvinges til å navigere gjennom den langdryge prosessen med liten eller ingen bistand, heter det. I tillegg er organisasjonene bekymret for kvaliteten på intervjuene asylsøkerne skal gjennom.
Flyktninger i Hellas har det siste året bodd i telt, også i iskaldt vintervær. Barn, kvinner og menn utsettes fortsatt for store fysiske og mentale prøvelser og har bare begrenset adgang til grunnleggende helsetjenester, psykologisk støtte og hjelp til å bearbeide traumer, ifølge rapporten.
