NORGES NR 1: Siden den egentlig aldri kom mye i trafikk, er Norges eldste bil lite kjørt og i en fantastisk originalstand, utstilt på Norsk Teknisk Museum. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen
Historien om to fremsynte menn og Norges første bil – som endte i fiasko
For rundt 125 år ankom Norges første automobil Gjøvik. Benzen ble ikke noen suksess, men er heldigvis bevart.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen Motor 04.12.2020
Rett før jul 1895 kom en stor trekasse til Gjøvik. Innholdet var en automobil - en Benz Viktoria bestilt av fabrikkeier H.C. Hansen og ingeniør S.R. Svendsen ved Gjøvik Støberi & Mekaniske Værksted.
De fremsynte menn skulle starte Norges første bilrute mellom Gudbrandsdalen og Romsdal.
Trodde de.
UTSATT: Det helt åpne forsetet med rattsveiv og hendler gir kanskje en liten anelse om hvilken utfordring det var å kjøre en 1895 Benz Victoria. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen
Pionerånd
Et stykke ut i februar 1896 ble bilen startet og sågar prøvekjørt en smule i Gjøvik sentrum, og avisa Samhold var selvsagt til stede: «Vi maa tilstaa, at vi kom i en noget eiendommelig stemning da vi ionsdags var saa heldige at faa se den nye kjøredoningen komme ruslende ganske stilfærdig henad gaden forbi Viktoria hotell, svinge gesvint om hjørnet ved samlagsgaarden og videre opover Storgaden…»
Det var ikke rart at man var forundret. Noe slikt hadde man aldri sett i Norge tidligere. Riktignok hadde det vært noen norske pionerer som hadde bygget et par private landeveislokomotiver og biler, men aldri hadde man sett en bil kjøpt fra en ekte bilfabrikk tidligere.
Kort karriere
Til Romsdal kom bilen aldri. Den ble imidlertid satt i trafikk mellom jernbanens endestasjon Tretten og Ringebu sommeren 1896. Men chassisnummer 254 fra Carl Benz i Mannheim i Tyskland fikk en kort karriere som offentlig transportmiddel i regi av «Aktieselskabet Norsk Motorvogn-Kompagni».
PRODUKSJON: Bilen som ble sendt til Norge var nummer 254, etter at Benz hadde holdt på i ni år. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen
Det ble med den ene sommeren. Motorproblemer og svake bremser var visstnok blant barnesykdommene, og bøndene langs ruten var heller ikke spesielt begeistret. Så i 1897 ble den ikke satt i trafikk igjen, og bilen ble satt bort omkring 20 år før en annen bilpioner fra Gjøvik, fabrikkeier Clarin Mustad, kjøpte bilen og forærte den til KNA.
GAVE FRA MUSTAD: Bilen ble forært KNA og vist på den første bilutstillingen på Frogner Stadion i 1929. Foto: Norsk Teknisk Museum
I KNAs eie
Den gamle Benzen ble fyrt opp igjen til åpningen av bilutstillingen på Frogner Stadion i mai 1929, hvor den ble kjørt noen meter.
KNA mente at det nye Norsk Teknisk Museum på Bygdøy var stedet for den viktige bilen, og i 1932 ble den stasjonert der. Og der ble den virkelig stasjonær helt frem til flyttingen av NTM til Fyrstikkalleen i Oslo i perioden hvor bilentusiasten Torleif Lindtveit var direktør på museet.
BEGRENSET BRUK: På 1960-tallet ble den igjen fyrt opp av NTMs folk. Foto: Norsk Teknisk Museum
1970-tallet var Benzens mest aktive periode, da man virkelig prøvde å bruke det gamle klenodiet litt i ulike sammenhenger, slik at publikum kunne få et inntrykk av hvordan et slikt kjøretøy virket.
I 1978 ble den sendt til England og gjennomgått av en engelsk Benz-ekspert med mål om deltagelse i London – Brighton. Bilen ble klar bare noen dager før løpet i november. Torleif Lindtveit og kona Tove satte av gårde fra Hyde Park i grålysningen med kurs for Brighton. Dit kom de da også, etter å ha tatt hele dagen til bruk, slik at stearinlysene måtte tennes før ankomst på Madeira Drive i kystbyen.
Også til den første «Styrkeprøven» til Lillehammer i 1983 ble den satt i kjørbar stand. Seneste, men forhåpentligvis ikke siste, gang vi så bilen demonstrert for egen maskin var på Mercedes Benz-klubbens store «Stjerneløp» i 1996 – 100-årsjubileet for dens første bruk i Norge.
