Strengere krav til vinterdekk for tunge kjøretøy: – Et skritt i riktig retning

Video: Disse reglene kan tre i kraft i høst.

Snart kan det bli strengere krav til vinterdekk for tunge kjøretøy, og økte gebyrer for sjåfører med mangelfullt utstyr. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet vil endre kravene til vinterdekk for tunge kjøretøy, og er i full gang med arbeidet. Opprinnelig ønsket myndighetene at de nye kravene skulle bli gjeldene allerede denne vinteren, men fordi vinteren nærmer seg kan det drøye til neste år.

Deler av den norske tungtransport-bransjen ønsker innstramminger velkommen.

– Endringen vil bedre situasjonen og er et skritt i riktig retning, men det vil bare være et steg på veien, sier Dag Nordvik til ABC Nyheter.

Han er fagsjef for teknikk i Norges Lastebileierforbund (NLF).

– Dekk og vinterkjøring i Norge er et komplekst område. Særlig fordi dekk er et kompromiss, uansett hvordan man ser på det. Det er ingen dekk som fungerer optimalt for alle forhold, så man må jobbe seg fram til et godt dekk som takler flest mulige forhold. Dekk er komplisert.

Dette er de mulige endringene

Spørsmålet er hvilke dekkrav som er hensiktsmessige å stille for å klare å oppnå bedre trafikksikkerhet for tungbil-sjåfører på norske vinterveier. I en høring har Vegdirektoratet bedt dekk- og tungbilbransjen om hjelp.

I dag er det et krav at tunge kjøretøy bruker dekktypen Mud and Snow, M + S-dekk, på vinterføre. Vegdirektoratet vil endre kravet til en annen dekktype, kalt 3 peak mountain snowflake, 3PMSF-dekk.

De har bedt en rekke bransjeaktører ta stilling til følgende:

  • Bør kravet til mønsterdybde på vinterdekk forbli på 5 mm, eller bør det økes 7 millimeter?
  • Bør det stilles krav til at dekktypen 3PMSF brukes på alle hjul på både bil og tilhenger? Eller bør 3PMSF kun bli obligatorisk på styrehjul og drivhjul på bil, mens resten av hjulene på bil og tilhenger kan bruke M+S-dekk?
  • Vegdirektoratet ønsker å øke gebyrer for kjøring uten å ha med kjettinger, kjøring med dekk med for dårlig mønsterdybde og kjøring uten påbudte vinterdekk, og åpner for innspill om dette fra bransjen.

Vegdirektoratet opplyser om at det siste punktet - økte gebyrer - kan bli innført denne vintersesongen, selv hvis nye dekk-krav ikke kan innføres før neste år.

Se Vegdirektoratets forslag til nye gebyr-satser i faktaboks.

Forslag til nye satser:

Vegdirektoratet foreslår følgende økning og differensiering av satsene for kjøring med dekk under lovlig mønsterdybde og manglende vinterdekk:

  • Kjøretøy med tillatt totalvekt under 7500 kg ilegges et gebyr på 1000 kr per dekk med mangler.
  • Kjøretøy med tillatt totalvekt over 7500 kg ilegges et gebyr på 2000 kr per dekk med mangler.
Vegdirektoratet foreslår følgende økning og differensiering av satsene for kjøring uten å medbringe pålagt antall kjetting:

Forslag a) ett gebyr per manglende kjetting

  • Kjøretøy med tillatt totalvekt under 7500 kg ilegges et gebyr på 750 kr.
  • Kjøretøy med tillatt totalvekt over 7500 kg ilegges et gebyr på 1200 kr.
  • For motorvogn med tillatt totalvekt over 7500 kg som trekker tilhenger med tillatt totalvekt over 3500 kg ilegges et gebyr på 1500 kr.
Forslag b) ett gebyr for manglende kjetting uavhengig av antallet som mangler
  • Kjøretøy med tillatt totalvekt under 7500 kg ilegges et gebyr på 1500 kr.
  • Kjøretøy med tillatt totalvekt over 7500 kg ilegges et gebyr på 3000 kr.
  • For motorvogn med tillatt totalvekt over 7500 kg som trekker tilhenger med tillatt totalvekt over 3 500 kg ilegges et gebyr på 4500 kr.
Kilde: Statens vegvesen

– Bedre bremseegenskaper, uansett føre

Flere bransjeaktører anbefaler å holde kravet til mønsterdybde på 5 mm, istedenfor å øke det til 7.

– Det er gjort en rekke tester, både i laboratorium og i Finland og Sverige, som viser at man ikke vil oppnå noen høyere friksjon mot veibanen om man endrer mønsterdybden. Dekkmønster helt ned på 1,6 millimeter kan ha god friksjonsevne, avhengig av kjøreforhold. Vi mener en mønsterdybde på 7 millimeter ikke vil gi bedre effekt enn dagens krav til 5 millimeter, sier Dag Nordvik i NLF.

At krav om 3PMSF-dekk vil bedre sikkerheten, er han imidlertid ikke i tvil om.

– Akselerasjonstester viser at 3PMSF har 25 prosent bedre akselerasjonsevne enn M + S-dekket har. Det betyr at dekket også har bedre bremseegenskaper, uansett føre.

Bremser man bedre på vanskelig vinterføre, minsker sjansen for ulykker og uhell. NLF anbefaler imidlertid per i dag ikke å ta i bruk 3PMSF på alle hjulene.

– Vi anbefaler 3PMSF på for- og styrende hjul på bil. Grunnen til at vi ikke anbefaler det på alle hjul, er at dekket ikke har så høyt fokus på det som heter sideveisegenskaper. Det handler om at kjøretøyet takler å ta imot krefter sidelengs, forklarer Nordvik.

For hengere er det viktigste å kunne bremse og ta imot sidekreftene. Generelt har M + S-dekkene bedre sideegenskaper enn 3PMSF, og derfor oppfordrer NLF myndighetene til å beholde M + S-dekkene på en del av hjulene, enn så lenge.

Ikke alle aktører er enige i at de foreslåtte endringene har noe for seg. Transport- og logistikkforbundet mener det finnes for lite faktagrunnlag som tilsier at skjerpede krav for vinterdekk faktisk bedrer sikkerheten. De ønsker at alle forslaget forkastes eller legges på is.

Les også: Ønsker kontroll av alle vogntog på grensa

(Artikkelen fortsetter under)

Video: Derfor sliter toakslede vogntog på vinterføre

– Dekker ikke behovet til Norge

Det bransjen opplever som problemet med M + S-dekk, også slik situasjonen har vært på norske vinterveier de siste årene, er at kvaliteten på disse dekkene varierer stort.

– Problemet er at dekk i dag er regulert etter internasjonale normer, knyttet til FNs dekkrav. De er dessverre veldig universelle, og dekker ikke Norges særegne behov på vinterføre.

Det betyr at det finnes svært gode M + S-dekk som er godt egnet for å kjøre på norske vinterveier. Men det betyr også at det finnes M + S-dekk som slett ikke er det.

– Dette er oftest et problem med utenlandske vogntog. Som oftest vil transportørene utstyre selve bilen med gode dekk, men så har de leid inn hengere hvor de ikke har god nok kunnskap om dekkene. Under sine kontroller avdekker Statens vegvesen at dekkvaliteten på hengerhjul og trailere fra utlandet ofte er veldig dårlig. Det er harde dekk som mangler egenskaper for å kjøre på vintervei. Men vi kan ikke forby dem, fordi de oppfyller de internasjonale M + S-kravene, sier Nordvik.

De internasjonale kravene til 3PMSF-dekk er mye strengere. Derfor vil norske krav til 3PMSF-dekk for tungbiler på vinterføre gi umiddelbart bedre trafikksikkerhet.

På grunn av dekkets svakhet på sideegenskaper, skulle NLF imidlertid ønske at det ble utarbeidet en bedre standard for M + S-dekkene.

– Sammen med dekkprodusenter og andre nordiske transportforeninger oppfordrer vi de nordiske landene til å utarbeide egne M + S-krav som har gode egenskaper på vinterføre.

Det er imidlertid ikke et aktuelt spørsmål fra myndighetenes side i denne omgang.

– Ikke dekkene alene som avgjør

NLF er positive til at forslaget også inkluderer strengere gebyrer for dekk- og kjettingmangler hos sjåfører.

– Mange utenlandske transportører låner med seg kjettinger for å dra til Norge. Ofte stemmer ikke kjettingene med hjuldimensjonene på kjøretøyet de kjører, slik at de i praksis ikke har mulighet til å legge på kjetting. Det gir en falsk trygghet, og det er positivt hvis dette blir slått hardere ned på, sier fagsjef for teknikk i NLF.

Forbundet kaller de foreslåtte endringene et skritt i riktig retning, men mener det fortsatt er en lang vei å gå for å gjøre norske vinterveier trygge.

– Det er ikke dekkene alene som avgjør. Kjørehastigheten i forhold til føre, hvordan man har lastet, og erfaring og kompetanse hos sjåføren er andre viktige faktorer.