Ruters aldersvennlige transport kommer i form av rosa minibusser. Pilotprosjektet ble lansert i fjor, og fikk nylig 11 millioner kroner bevilget av Oslo-byrådet for å utvide prosjektet til flere bydeler. Foto: Miljøpartiet de Grønne
Ruter kjører eldre i Oslo dør til dør for 17 kroner
– Kaster vi bort penger på eldre? Ja, på en måte. Men totalt sett kan samfunnet gå i null, sier Claes Kanold i kollektivselskapet Ruter.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
I fremtiden må Ruter, som opererer i Oslo og Akershus, yte mer persontilpasset service, mener Kanold. Han trekker fram aldersvennlig transport, et nytt konsept selskapet er i ferd med å etablere.
Er du over 67 år gammel og bor bydel Nordre Aker eller bydel Sagene i Oslo, kan du bestille en minibuss på døra fra Ruter mellom klokken 10 og 18, mandag til lørdag. Bussen kjører deg dit du skal. Området inkluderer Storo storsenter og Ullevål sykehus. Du må ringe senest én time før du trenger å bli hentet. Prisen: 17 kroner per tur.
– Vi har allerede over 500 faste kunder. De fleste er over 80 år. Noen er over 100. Du kan spørre hvorfor vi gjør dette. Kaster vi penger etter eldre? Ja, på en måte. Men er det 6 av kundene som kan bo hjemme lenger og unngå sykehjem på grunn av tjenesten vår, så går samfunnet totalt sett i null. Det er bærekraftig, sier Claes Kanold.
Aktuelt: Er dette framtidas Oslo-trafikk?
– Har vært forbundet med noe usexy
Transportfremtiden i byene er grønn. I alle fall hvis vi skal tro norske politikere. Regjeringens ambisjoner om mindre bilbruk skaper behov for nye transportløsninger. Ruter jobber med å utvikle mobilitetsløsninger for fremtiden.
– Mobilitet er noe annet enn kollektivtransport. Kollektivtransport har vært forbundet med dekk og diesel, noe usexy. Nye mobilitetsløsninger handler om teknologi, ja. Men menneskelig service er fortsatt det viktigste Vi skal hjelpe folk til å leve bedre liv. Vi skal skape tjenester folk vil ha, sier leder for mobilitetstjenester i Ruter, Claes Kanold.
Tirsdag fortalte han om selskapets fremtidsprosjekter på et frokostseminar i Oslo, i regi av IT-konsulentselskapet Knowit.
Les også: Ruter bruker mye mer på kontroller enn de får inn
– Sparer Nadderud for 500 biler i uka
Et stabilt tilbud til eldre i Oslo sentrum godt på vei etablert. Samtidig skal Ruterflex-ordningen kunne brukes til andre formål, som å frakte barn og unge til fritidsaktiviteter.
I Bærum kjører Ruter et testprosjekt hvor de henter barn og ungdom fra ni forskjellige skoler i Nadderud-området klokken 14 hver dag, og kjører dem til fotballtrening på Stabæks ungdomsakademi.
Ruter frakter mellom 140-160 barn om dagen til trening i små, grønne skolebusser. Når treningen er slutt, blir barna kjørt hjem til døren.
– Daglig utgjør det maks 11 busser, istedenfor 100 biler. Vi sparer Nadderud for 500 biler i uken. Det påvirker både miljø og trengsel. I tillegg har vi fått tilbakemelding fra flere foreldre som sier at når de slipper å stresse hjem for å rekke og hente barna på trening, er det flere som velger kollektivtransport til jobb istedenfor bil, forteller en engasjert mobilitetsleder.
Claes Kanold er leder for Ruters mobilitetstjenester. Han jobber med å utvikle alternative måter for kundene å reise rundt i Oslo og Akershus på. Mobilitet er nøkkelordet. Det er mer sexy enn kollektiv, ifølge Kanold. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
– Dette er smart, og gjør livet enklere
Aud Tennøy har doktorgrad i by- og regionplanlegging og er forskningsleder for byutvikling og bytransport i Transportøkonomisk institutt (TØI). Hun reagerer positivt når hun hører om Ruters Nadderud-prosjekt.
– Nå snakker vi om praktiske, gode løsninger som gjør det mulig for folk å komme seg rundt. Dette er smart, og gjør livet enklere for folk. Bærum er såpass spredt at det er vanskelig å ha et godt kollektivtilbud fra ni skoler til Nadderud. Da er spesialløsninger som denne godt egnet. Forhåpentligvis kan det overføres til andre transportutfordringer også, sier Tennøy til ABC Nyheter.
Les også: Slutt på gratis elbil-lading i Oslo i 2019
– Vi har Buddy. Tesla kommer
Mellom 2018-2021 skal Ruter teste ut selvkjørende busser, med håp om å lansere et reelt rutetilbud i 2021.
– En av utfordringene med selvkjørende busser er å skape sosial aksept for det. Folk er skeptiske. Men de som har testet det og blitt vant til det, sier det er som å kjøre heis. Samtidig finnes det mange som er redde for å kjøre heis. Om du gikk inn i en heis i New York på slutten av 20-tallet var det jo en sjåfør der som styrte heisen, påpeker Kanold.
Han tror det norske folk vil ble modne for konseptet etter hvert. Først må teknologien bli bedre.
– Den er ikke helt der den bør være enda. Tenk på det som en gammel Buddy-elbil som kjørte rundt i Norge for 20 år siden. Vi lo litt av det da. Nå har vi tusenvis av teslaer i gatene, og ingen ler av dem. Alle vil ha en Tesla. Selvkjørende busser i dag er som Buddy. Men Tesla kommer.
(Artikkelen fortsetter under)
Video: Ruter har ambisjoner med sitt selvkjørende buss-prosjekt.
– Hvor nyttig er selvkjørende?
Aud Tennøy i TØI er spent på å se om Ruter klarer å få på plass et rutetilbud for selvkjørende kjøretøy i Oslo allerede i 2021. En av de største utfordringene, som Kanold selv påpeker, er om lovgivningen vil tillate det.
Aud Tennøy forsker på byutvikling og bytransport ved Transportøkonomisk institutt. Foto: Transportøkonomisk Institutt
– Samtidig lurer jeg på hvor de ser for seg at disse rutene skal gå. Det bør vel være i områder med mindre folk og biler, og ikke midt i sentrum. Hvis ruten er avgrenset og enkel å kjøre, så kan det hende de får det til. Det hadde vært stilig, sier Tennøy.
At bussen kan kjøre der den skal uten å kjøre noen, er det stor sannsynlighet for, ifølge TØI-forskeren.
– Det er ren teknologi. Det er få som er redde for at selvkjørende busser skal kjøre ned folk. Når det gjelder tidsramme for når selvkjørende busser blir en etablert del av kollektivtilbudet, er det få i bransjen som tør å være tydelige på det. Ingen vet sikkert. Det virkelige spørsmålet er hvor nyttig det er som en del av transportsystemet, da de må kjøre sakte i uoversiktlige bymiljøer, sier Tennøy.
– Hva er den mest nyttige transportformen for byer?
– Gange. Byer og områder må bygges så det er enkelt å gå. I både store og små byer skjer en stor del av personturene til fots. Men i en by må det ikke bare være én ting. Det må være en kombinasjon av alle transportmidler.
