Behandling av fotvorter

FOTVORTE: Fotvorter er ekstremt smittsomt
FOTVORTE: Fotvorter er ekstremt smittsomt Foto: COLOURBOX

Fotvorter er ekstremt smittsomt. Vortene vil som oftest forsvinne av seg selv, men det kan ta lang tid, noe som fører til at mange velger å få behandling.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fotvorter er en vanlig hudtilstand, og forårsakes av humant papilloma-virus (HPV). Viruset er veldig smittsomt, og smitter ved direkte kontakt med andre som har fotvorer, eller via gjenstander. De fleste har vel hørt at man lett kan få fotvorter ved å gå barbeint på offentlige steder hvor mange går uten sko eller sokker.

Fotvorter er ikke farlig, men det kan være plagsomt og sjenerende. Vortene er ofte hudfargede og harde med en ujevn overflate. Noen pasienter kan ha vansker med å skille mellom virusvorter og tykkbetinget hud (ilker).

Les også: Alt om vorter og fotvorter

Hudlegens råd: Fotvorter bør kun behandles om de er smertefulle

Generelt er fotvorter mer motstandsdyktige mot behandling enn virusvorter med annen lokalisasjon, ifølge Dag Sollesnes Holsen, seksjonsoverlege ved hudavdelingen på Haukeland universitetssykehus.

– Etter min mening er det kun aktuelt å gjøre behandlingsforsøk dersom fotvortene gir symptomer eller smerter.

– Å innta en avventende holdning kan ofte være en god behandlingsstrategi, da virusvortene alltid går tilbake av seg selv før eller senere.

Dette gjelder personer som har et normalt friskt immunapparat, påpeker Holsen.

Å vente med behandling er spesielt viktig hos barn, da behandlingsmetodene som er aktuelle kan være smertefulle/ubehagelige.

– De behandlingsmetodene som brukes mot fotvorter har som mål å destruere det virusinfiserte vevet, enten ved hjelp av etsning med ulike organiske syrer, eller i form av destruksjon med kulde eller varme.

Les også: Ulike typer vorter, slik ser du forskjell

Saken fortsetter under bildet

BEHANDLING: Fotvorter bør kun behandles om de er smertefulle Foto: COLOUBROX
BEHANDLING: Fotvorter bør kun behandles om de er smertefulle Foto: COLOUBROX

Hva slags behandling gir best effekt?

– Hvis man ønsker å bli kvitt sjenerende fotvorter finnes det flere effektive alternativer man kan behandle med. Ingen av dem er bevist å være mer effektive enn andre, men noen er enklere å bruke enn andre, forklarer Eirik Rustan, Fagdirektør i Apotek 1.

Ifølge Holsen er behandling med immunstimulerende krem (Aldara) mindre effektivt mot fotvorter.

– Behandlingen som er best dokumentert er lokalbehandling med salicylsyre (finnes blant annet i Verucid) som har en god keratinolytisk effekt, slik at det løser opp de harde hudlagene som kjennetegner vorten.

Andre syrer (slik som melkesyre, maursyre og trikloreddiksyre) brukes også i ulike vortemidler som finnes på markedet.

– Effekten av Verucid kan etter min erfaring økes ved å kombinere med overliggende hydrokolloid-plate («kunstig hud», Duoderm eller Comfeel), i tillegg til at platen har en avlastende effekt som virker smertedempende. Det er viktig å skrape bort oppløst hud regelmessig, gjerne et par ganger i uken.

Les også: Fire vanlige hudtilstander

Er det best med fryse- eller varmebehandling?

Frysebehandling med flytende nitrogen er også en god behandlingsmetode, men utføres kun hos lege – som oftest en hudlege.

– Behandlingen er i seg selv smertefull, og det vil typisk dannes væskefylte blemmer eller sår i dagene etter behandling. Behandlingen må gjentas flere ganger, forklarer Holsen.

Utstyr til «hjemmefrysing» av virusfotvorter er også på markedet. Ifølge Holsen kan det være effektivt mot vorter på fingrene, men for å behandle fotvorter vil denne behandlingsformen oftest være utilstrekkelig.

Fotvorter kan også destrueres med varme og ved laserbehandling, men sammenlignet med frysing vil som regel ikke disse behandlingsalternativene være noe bedre.

– I vanskelige tilfeller brukes pensling med Cantharidin eller infiltrasjon av vortene med cellegiften Bleomycin. Dette er spesialistbehandling, sier Holsen.

Les også: Psoriasis

Har du et spørsmål? Send inn spørsmålet ditt til en av våre leger.

Saken er først publisert på Lommelegen.no