
Kul i huden - hva kan det være?

En kul trenger ikke å bety at du har kreft. De aller fleste nyoppdagede kuler har en helt ufarlig forklaring.
Hjelp, jeg fant en kul! Har jeg fått kreft?
I de aller fleste tilfeller er slike kuler og klumper godartede.
– Hudleger og allmennpraktikere får ofte pasienter som kommer med en kul de har i huden, enten en nyoppdaget eller som har vært der over lengre tid. Selv om mange pasienter tenker kreft når de oppdager en kul i huden, er heldigvis de fleste nyoppdagede kulene ufarlige, opplyser Merete Lorentzen, hudlege på Aleris Medisinske Senter Strømmen.
Lesjoner som hyppig ses hos hudleger og allmennpraktikere er såkalte skin tags , føflekker , aterom, basalcellekarsinom, vorter , seboreisk keratose (gammelmannsvorte/talgvorte) og kviser.
– Du bør søke lege dersom du får en kul i en føflekk, dersom du får en kul i et område som har vært mye soleksponert, dersom du har en hurtigvoksende kul og dersom du har uttalt kviseproblematikk og fare for arrdannelse. Det er bedre å søke lege dersom man har en nyoppdaget kul i huden enn å gå og bekymre seg, råder Lorentzen.
Det finnes en rekke godartede tilstander som kan vise seg som en eller flere kuler i huden.
(Saken fortsetter under)

Her er noen av dem:
Lipom: Fettkuler i huden
Lipomer er en godartet svulst av fettceller og kjennes som en kul under huden.
Fettkuler er svært vanlige og ses som en kul under huden. Lipomer kan forekomme hvor som helst på kroppen, til og med i indre organer.
– Lipom er en vanlig og langsomtvoksende godartet svulst som lokaliseres til fettvev. Svulsten er omsluttet av en tynn kapsel. Ved trykk er den myk og elastisk i konsistens, opplyser Lena Myhre, hudlege på Aleris i Oslo.
De fleste lipomer er små og varierer fra 1 til 10 centimeter. Hvis lipomene trykker på en nerve, kan det gi smerte.
Det finnes ingen mulighet for å forebygge lipomer. I de aller fleste tilfeller trenger man nesten aldri behandling, men de kan fjernes dersom de er til kosmetisk sjenanse eller medfører smerter.
Les også: Pigmentflekker, grunn til bekymring?
Talgcyste (aterom)
Et aterom (talgkjertelcyste) er en godartet utvekst av en talgkjertel, og heter aterom på fagspråket.

Aterom oppstår når utgangen fra en kjertel blir tettet til. De er helt ufarlige, men kan bli betente og vonde.
Talgkjertelcysten er ofte:
- Gul
- Bløt
- Bred og knudrete
- Har en forsenkning/en sentral navle
- På størrelsen mellom en ert og en drue
- Det finnes også store ateromer som er på størrelse med en plomme
- Vokser langsomt
Talgcysten er vanligvis lokaliser til hode, hals, overkropp og i skrittet, fordi dette er områder som er har større tetthet av talgkjertler.
– Ateromer er en forholdsvis vanlig tilstand som allmennleger, hudleger og kirurger jevnlig ser, forteller Ernst-Jan Veer, hudlege ved Havblik Spesialistsenter i Arendal.
Du kan ikke trykke ateromene ut. De må fjernes helt ved en liten operasjon med lokalbedøvelse, ifølge Store Medisinske Leksikon.
Ateromer kan bli infiserte og iblant kan det også utvikles abscess. Da blir de vonde, hovne og kan tømme seg for puss.
Les også: Har føflekken din fått en hvit ring rundt seg?
(Saken fortsetter under)

Abscess
Når det blir betennelse i en cyste, er det ikke lengre en cyste, men en abcess. Abcess betyr verkebyll.

Abscess går enten over av seg selv, ved at de sprekker og tømmer ut innholdet, eller ved at kroppens immunforsvar tar hånd om saken og de sakte tørker inn og forsvinner.
Verkebyller kan kureres med kirurgisk behandling ved å åpne og tømme ut puss, eventuelt i kombinasjon med antibiotika.
– Dette er en så vanlig tilstand at det går vel knapt en uke på et norsk legekontor hvor ikke man har en pasient med en byll, har Brynjulf Barexstein, allmennlege og Lommelegens sjefsvarlege tidligere svart en bekymret leser.
Les også: C herry angiomer - kirsebærflekker i huden
Ganglion
Et ganglion er en væskefylt cyste med geleaktig innhold. Ganglionet vises som en hevelse eller kul, oftest over håndleddet.
En ganglion er godartet, og er forårsaket av svakheter i vevet som leddkapslene består av.
Cirka halvparten av befolkningen har ganglion. Det kan forekomme i alle aldre og hos begge kjønn, men tilstanden er tre ganger hyppigere hos kvinner enn hos menn.
– Ganglion dukker nesten alltid opp ved håndleddet eller rundt fingerledd. Av og til ved ankelen, og meget sjelden ved andre ledd, sier Siri Opsahl Hetlevik, som er lege i spesialisering innen revmatologi ved Rikshospitalet.
Det er ikke alle ganglioner man må behandle.
(Saken fortsetter under)

– Hvis ganglionet gir smerter eller er i veien for leddets funksjon, må man vurdere å behandle det. Det går imidlertid ofte bort av seg selv, så som regel venter man en stund og ser det litt an. Det anbefales å forsøke å tappe og sette litt kortison inn i ganglionet først. Dersom dette ikke er tilstrekkelig, kan man operere det, opplyser revmatologen.
Les også: Slik er det å operere bort en ganglion
(Saken fortsetter under)

Cyster
De aller fleste cyster er godartede og kan finnes over alt inne og utenpå kroppen. Selve cysten er en lukket sekk som har en distinkt membran eller avskåring fra vev rundt.
Innholdet i en cyste er oftest vann og kolesterol, og noen ganger blod dersom et blodkar har sprukket.
Hvis cyster gir symptomer, skyldes det vanligvis på grunn av cystens størrelse eller hvor den er lokalisert.
– Cyster kan oppstå på grunn av feil under fosterutvikling, gjennom blokkering av kanaler i kroppen, enten i huden eller andre steder slik at en cyste formes, eller via infeksjoner, inflammatoriske sykdommer, og visse arvelige sykdommer, sier Nina Bryhn, lommelegens indremedisiner.
Cyster er vanlige å finne på eggstokkene hos kvinner i fertil alder, og kalles folikkelcyster.
Hvis du får smerter i mage og underliv, samt feber og menstruasjonsforstyrrelser, bør du oppsøke lege eller gynekolog. I noen tilfeller kan cyster vokse seg store og gi problemer. De er stort sett ufarlig, men kan føre til kreft.
Les også: «Alle» har dette på kroppen: Fire helt vanlige hudtilstander
Lymfeknuter
Lymfeknuter er ansamlinger av lymfeceller og en viktig del av vårt immunsystem. Lymfecellene bidrar til å beskytte kroppen vår mot sykdommer ved å uskadeliggjøre bakterier som trenger inn i kroppen vår.

Lymfeknuter finnes over store deler av kroppen: I bukhulen og brysthulen, på halsen, i armhulene og i lyskene, ifølge Norsk Helseinformatikk.
Knutene finnes i forskjellige størrelser og noen er så store at de kan føles gjennom huden.
– Lymfeknutene øker og minker i størrelsen hele tiden, alt etter hvilke infeksjoner man har eller hvordan man har det, opplyser Torgrim Tandstad, overlege ved Kreftklinikken på St. Olavs Hospital i Trondheim.
Som oftest vil en slik følbar lymfeknute ikke bety at man har en farlig sykdom, noen er naturlig store, mens andre vokser og blir betente på grunn av infeksjon et sted i kroppen.
Les mer: Hovne lymfeknuter, hva kan det være tegn på?
– Etter en infeksjon kan det gå lang tid før lymfeknutene går tilbake, forteller Tandstad.
Når lymfeknuter vokser raskt og ikke går tilbake til sin opprinnelige størrelse, kan dette være et tegn på tegn på alvorlig sykdom som kreft.
– Hvis lymfeknutene er større enn 2-3 centimeter, og du opplever nattesvette, vekttap eller kronisk feber, er dette tegn som gjør at du bør oppsøke lege, sier Tandstad.
Dersom man har kreft i lymfeknuter kan dette både være kreft som oppstår i immunceller, såkalt lymfekreft, eller spredning fra kreft andre steder i kroppen.
Hva bør jeg gjøre hvis jeg er bekymret for en kul?
Oppsøk din lege! Få avkreftet bekymringen, eller avdekket behov for flere undersøkelser. Som regel er kuler og hudforandringer ufarlige, men kan også være tegn på kreft. Hvis det er kreft, er tidlig oppdagelse og behandling viktig for prognosen.
Har du et spørsmål om helse eller sykdom? Send ditt spørsmål til en av legene på Lommelegen.
Les også:
Perioral dermatitt: Utslett rundt munn og hake
Cherry angiomer - kirsebærflekker i huden
Neglesykdommer: Neglesopp, psoriasis eller annen sykdom?
Saken er opprinnelig publisert på Lommelegen.no