Dette er symptomene på betennelse i hjerteposen

Perikarditt er en betennelse i hjerteposen. Hjertet er omgitt av to hinner. Den ene ligger tett inntil hjertemuskelen, den andre danner en pose som hjertet ligger i. Mellom hinnene er det et tomrom fylt med litt væske. Hjerteposen holder hjertet på plass inne i brystkassen, og sørger for at hjertet kan fylles med en begrenset mengde blod av gangen.

Ved betennelse i hjerteposen kan væskemengden mellom hinnene øke betraktelig. Ved betydelig økning av væskemengden får hjertet mindre plass, og hindres i pumpingen.

Man må ikke forveksle perikarditt med endokarditt. Endokartitt er en betennelse av hinner i hjertets indre struktur. Perikarditt har en langt bedre prognose enn endokarditt.

Les også: Hva er normalt bldotrykk ved ulike aldre?

Symptomer ved perikarditt

Perikarditt begynner som regel plutselig, og varer i mindre enn noen uker. Perikarditt kan være «tørr»/fibrinøs, eller «våt»/eksudativ. Hvis symptomene kommer mer gradvis, regnes det som kronisk perikarditt. Kronisk perikarditt har to typer, eksudativ (væskeansamling) og konstriktiv.

Indremedisiner Nina Bryhn. Foto: Privat

Det typiske symptomet for betennelse i hjerteposen er smerter. Smertene sitter gjerne midt i brystkassen eller litt til venstre for midten. De kan også stråle ut til rygg, nakke, skuldre, hals og venstre arm. Smertene beskrives som skarpe.

Smertene kan være stillingsavhengige, og dette er en avgjørende forskjell fra hjerteinfarkt-smerte.

Når hjerteposen blir strukket litt, gjør det mer vondt, for eksempel hvis man puster dypt inn, hoster, svelger eller retter på ryggen. Hvis man derimot bøyer seg forover, kan smertene lindres. Man kan også være kortpustet, føle «hjertebank», ha feber, føle seg svak og syk, hoste og ha hevelse i magen eller ben.

Les også: Dyp venetrombose

(Saken fortsetter under)

Hjertet ligger beskyttet i hjerteposen, den ytre hinnen heter perikard. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library

Årsak til perikarditt

Akutt perikarditt skyldes som regel en virusinfeksjon, og av og til en bakterieinfeksjon. I tillegg kan man få akutt perikarditt etter et hjerteinfarkt, eller ved giktfeber, uremi, leddgikt, systemisk lupus erythematosus, traume mot brystet, som for eksempel i en bilulykke. Visse medisiner kan gi akutt perikarditt, og kreftsvulster som vokser inn i perikardiet.

Perikarditt forårsaket av virus: I dag er det virus av Coxsackie-B gruppen, influensa virus, og ECHO virus som er de vanligste årsakene til perikarditt.

Perikarditt forårsaket av bakterier: Bakteriell perikarditt er sjelden, men det skyldes som regel en infeksjon et annet sted i kroppen som feks ved tuberkulose, eller stafylokokk, streptokokk, eller pneumokokk infeksjoner.

Før i tiden var tuberkulose en vanlig årsak til perikarditt. Tuberkulose må fremdeles inkluderes i en mulig årsak idag når man ser perikarditt, særlig hvis pasienten har reist til områder med mye tuberkulose, eller har bodd i områder hvor tuberkulose er vanlig. Fordi alle disse bakteriene er såkalt pussdannende bakterier, blir det ofte store pussansamlinger i hjerteposen, og de må til tider dreneres ved et kirurgisk inngrep.

Kronisk perikarditt fører ofte til konstriksjon av hjertet fordi hjerteposen skrumper og stivner. Hjertet kan da ikke pumpe skikkelig, og man kan utvikle hjertesvikt. Vanligvis ved hjertesvikt ser man at hjertet blir forstørret, men i konstriktiv perikarditt skjer ikke det pga at hjertekapselen trykker på hjertet og forhindrer en forstørrelse. Kronisk perikarditt kan skyldes av kreft, tuberkulose, hypotyreose, strålebehandling av brystkreft eller lymfom, og av og til kronisk nyresykdom og AIDS.

Les også: Åreknuter - symptomer og behandling

(Saken fortsetter under)

Ved betennelse i hjerteposen kan væskemengden mellom hinnene øke betraktelig. Hjertet får mindre plass, og hindres i pumpingen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock

Slik settes diagnosen

Legen kan av og til i akutt, tørr perikarditt, høre en egenartet gnidningslyd når hun lytter på hjertet med stetoskop. Hvis det derimot er eksudativ perikarditt med mye væske rundt hjertet, er ofte hjertelydene dempet.

Betennelsen fører til forandringer i mønsteret på EKG (hjerteprøve). Man vil også sjekke for de andre, underliggende årsakene til perikarditt som nevnt over. Dette kan inkludere andre blodprøver, røntgenbilder, CT, MR og ekkokardiogram.

Spør Lommelegen: Lommelegens radiolog (legespesialist på røntgen, MR, CT) gir deg secon opinion på bildet ditt

Behandling av perikarditt

Ved mistanke om betennelse i hjerteposen må du legges inn på sykehus. Selve betennelsen kan være uskyldig, men det er viktig å vurdere hva som er årsaken.

Betennelsen behandles med betennelsesdempende medisin. Den kan være medisin av typen Ibux eller tilsvarende. Ved tilbakevendende betennelse brukes blant annet kolkisin og kortikosteroider. Hvis det er en stor væskeansamling kan man måtte drenere denne, såkalt periokardiocentese, et innstikk/punksjon av hjerteposen. I visse få tilfeller må man kirurgisk fjerne hele hjerteposen.

Prognose ved perikarditt

Ifølge nhi.no har de fleste tilfeller av akutt perikarditt har et selvbegrensende, kortvarig forløp - ofte mindre enn en uke, og prognosen er god. 10-30% av pasientene opplever tilbakefall de første månedene, men senere avtar tilbakefallsrisikoen. Bakteriell perikarditt, som i våre dager er en sjelden tilstand, kan i noen tilfeller bli livstruende.

Les også:

Endokarditt

Hjertesykdom og sex

Lungeemboli: Blodpropp i lungen

Dyp venetrombose

Tromboflebitt

Blodpropp

Saken er opprinnelig publisert på Lommelegen.no