Dette er symptomene på hjertekrampe
Ubehag i brystet er det typiske symptomet på angina pectoris, og sykdommen starter vanligvis tidligere hos menn enn hos kvinner.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Angina pectoris er en betegnelse på den smertefølelsen som forårsakes av for liten blodtilførsel til en del av hjertemuskelen. Ved et angina-anfall oppleves smerten som en tranghet i brystet, derav navnet. På norsk brukes ofte betegnelsen hjertekrampe.
Les også: Dette sier kolesterolet om helsen din
Årsaker til angina
Angina pectoris skyldes åreforkalkning i de blodårene som fører blod til hjertemuskelen. En eller flere av disse årene har blitt for trange. Når behovet for oksygen i hjertemuskelen øker, kommer det ikke nok blod gjennom de trange årene. Da kan det oppstå symptomer som press, sammensnøring, klem eller smerter i brystet.
Behovet for oksygen øker når hjertet må slå fortere eller hardere enn vanlig. Det skjer når vi anstrenger oss eller blir opphisset. Den vanlige formen for angina pectoris, «anstrengelsesangina» (se lenger ned), oppstår nettopp i slike situasjoner.
Årsaker til aterosklerose
Aterosklerose - også kalt åreforkalkning - kommer med alderen. Sjansen for å få mye og tidlig åreforkalkning øker hvis du:
- røyker
- har høyt blodtrykk
- har diabetes
- har høyt kolesterol
- er lite fysisk aktiv.
- Arv spiller også en rolle.
(Saken fortsetter under)
Coronarårer med arterosklerose medfører angia pectoris. Blir årene 100% blokkerte, oppstår hjerteinfarkt. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
Hvor vanlig er angina pectoris?
Det er mellom 100 000 og 150 000 personer i Norge som har angina, litt flere menn enn kvinner. Sykdommen starter vanligvis tidligere hos menn (50-60 årsalderen) enn hos kvinner (etter 65 år).
Symptomer på angina pectoris:
Indremedisiner Nina Bryhn. Foto: Privat
Ubehag i brystet er det typiske symptomet på angina. Ubehaget kjennes som regel like under brystbeinet. Det kan oppleves som press, trykk, tyngdefølelse, sammensnøring eller smerter. Hos noen stråler det ut i armene, opp i halsen, opp i kjeven eller ned til den øverste delen av magen.
Noen får samtidig tung pust eller kvalme. Brystsmerter fører dessuten nesten alltid til redsel eller angst.
Hvis det tas EKG (hjerteprøve) under et anginaanfall, kan det vise et mønster som tyder på dårlig blodtilførsel til hjertet. Utenom anfall er prøven normal.
Legen svarer: Brystsmerter - Er det muskulært eller har jeg hjertesykdom?
Ulike typer angina pectoris:
Det finnes forskjellige former for hjertekrampe.
Anstrengelsesangina: Symptomene kommer ved fysiske anstrengelser, psykiske påkjenninger eller ekstreme temperaturer. De går over etter hvile eller få minutter etter at det er tatt nitroglyserin. Dette er den vanlige formen for angina.
Nattlig angina: Hjertekrampe som utløses i liggende stilling, fordi det strømmer mer blod til hjertet og hjertet får større arbeid. Oppstår særlig hos personer med hjertesvikt.
Variantangina (spasmeangina, Prinzmetals angina): Angina som skyldes at blodårene til hjertemuskelen plutselig trekker seg sammen og blir trange (spastiske sammentrekninger). Symptomene kommer uavhengig av fysisk aktivitet, gjerne tidlig på morgenen.
Ustabil angina (truende hjerteinfarkt): Dette er en alvorlig form for hjertekrampe som kan føre til hjerteinfarkt. Du har ustabil angina hvis du har:
- Brystsmerter fra hjertet for første gang.
- Brystsmerter som kjennes anderledes enn de du har hatt før.
- Brystsmerter som ikke går bort etter at du har tatt nitroglyserin.
- Brystsmertene som varer i mer enn 20 minutter.
- Brystsmerter som kom når du var i ro.
(Saken fortsetter under)
Det oppstår symptomer som press, sammensnøring, klem eller smerter i brystet, ved angina pectoris. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
Behandling
Under et angina-anfall
Ring lege eller 113 hvis du har:
- Anginasymptomer for første gang.
- Anginasymptomer som kjennes anderledes enn de du har hatt før
- Anginasymptomer som ikke går bort etter at du har tatt nitroglyserin
- Anginasymptomer som varer i mer enn 20 minutter
- Anginasymptomer som kom når du var i ro
Nitroglyserin:
Ta nitroglyserin straks du merker anginasymptomene kommer. Alle som har angina bør ha nitroglyserin med seg. Nitroglyserinet brukes når symptomene kommer, men også for å forebygge symptomer 3-5 minutter før situasjoner som erfaringsmessig fører til hjertekrampe. Nitroglyserin finnes i tabletter som legges under tunga, og i spray som sprayes under tunga. Dosen kan gjentas etter 5 til 10 minutter. Hvis medisinen ikke virker, må du kontakte lege. Nitroglyserin kan noen ganger føre til hodepine, varme, rødme og i verste fall besvimelse, særlig hvis du nettopp har begynt å ta nitroglyserin eller hvis du har tatt en stor dose.
Les også: Hva er normalt blodtrykk for ulike aldre?
Diagnosering
Diagnosen angina kan stilles ut fra kartlegging av typiske symptomer. Legen stiller spørsmål om plager, utløsende faktorer og familiebelastning. Legen vil også gjøre en undersøkelse og ta blodprøver for å vurdere blant annet blodtrykk, kolesterolnivå, stoffskifte og om det er tegn til diabetes.
Hvis diagnosen er uklar eller det er aktuelt med hjerteoperasjon eller utblokking av kransårene, vil fastlegen henvise deg til videre undersøkelser. En vanlig undersøkelse er et såkalt "arbeids-ekg". Det tas da et ekg (en "hjerteprøve") i mens du gjør en fysisk anstrengelse (for eksempel sykler på en ergometersykkel). Undersøkelsen utføres for å se om du får anginasymptomer under belastning, og om mønsteret på EKG forandrer seg samtidig. Andre aktuelle undersøkelser kan være hjertescintigrafi, ekkokardiografi og kransåreangiografi.
Les også: Hva er normal puls?
Differensialdiagnoser
Andre sykdommer som kan gi lignende symptomer som angina pectoris:
- Herpes zoster (helvetesild)
- Costokondritt (betennelse i brusken rundt ribbena)
- Lungebetennelse
- Spiserørsbetennelse
- Spiserørsspasme
- Spiserørsruptur
Livsstil
Når du har fått diagnosen hjertekrampe, er videre livskvalitet og livslengde blant annet avhengig av hvilken livsstil du velger.
Gunstig for prognosen er:
- Slutte å røyke
- Sunt kosthold med mye fiber, mindre mettet fett, rikelig med fisk og fiskeoljer
- Regelmessig fysisk aktivitet (men ikke start brått og voldsomt)
- Gå ned i vekt hvis du er overvektig
- Drikke mindre alkohol hvis du har et risikoforbruk av alkohol
- Redusere stress
- Unngå store måltider
- Unngå tunge løft
- Unngå store temperatursvigninger
Les også: Antidepressiva for røykeslutt - ble oppdaget ved en tilfeldighet hvor godt det virket.
Acetylsalisylsyre
Acetylsalisylsyre reduserer risikoen for å få hjerteinfarkt og er aktuelt for de fleste som har angina.
Kolesterolsenkende medisiner (statiner) reduserer risikoen for hjerteinfarkt og brukes også av mange anginapasienter uten svært forhøyet kolesterol.
Forebyggende anginamedisiner
Det er vanlig å bruke en eller flere medisiner fast for å forebygge anfall med hjertekrampe. Hovedgruppene av slike medisiner er betablokkere, kalsiumblokkere og langtidsvirkende nitroglyserin.
(Saken fortsetter under)
Angina behandles vanligvis med medisiner, men hvis årene er tette kan man operere inn et stent som holder åren(e) åpne. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
Kirurgi - blokke ut årer
Hvis du har hjertekrampe som ikke lar seg kontrollere med medisiner, er kirurgisk behandling en mulighet. De trange årene kan bli utvidet med en ballong som skyves inn i til det trange stedet. Under røntgenkontroll blir ballongen blåst opp og åren blokket ut.
En annen mulighet er en bypass-operasjon. Blodårer fra leggen blir brukt til å lede blodet utenom de trange stedene i blodårene i hjertet.
Denne saken ble først skrevet i 2003 av legene Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen. Indremedisiner Nina Bryhn har oppdatert og utvidet artikkelen i sin helhet 12.08.2016.
Har du et spørsmål om hjertesykdom? Send ditt spørsmål til indremedisiner Nina Bryhn.
Les også:
Aterosklerose - åreforkalkning
Saken ble først publisert på Lommelegen.no
